Ulovlige og ikke-reelle lån
I artikkelen ser vi nærmere på kapitaloverføringer fra selskap til aksjonær og hva som skal til for at dette skattemessig skal anses som lån mellom partene, og hvilke konsekvenser det får dersom kapitaloverføringen ikke anses som et lån.
Dette vil ha betydning for beskatningen av både selskap og aksjonær.
Skattemyndighetene har de senere år hatt transaksjoner mellom nærstående, aksjonærs bruk av selskapseide private formuesgoder og overføring av kapital fra selskap til aksjonær som kontrollområder. I mange saker er kapitaloverføring fra selskap til aksjonær omklassifisert til utbytte eller til lønn med bakgrunn i at skattekontoret mener at det ikke foreligger et låneforhold mellom partene. Skattemyndighetene bruker begrepet ikke-reelle lån når de omklassifiserer. En omklassifisering kan få store konsekvenser for aksjonæren, som i tillegg til å måtte betale utbytteskatt eller skatt på lønnsinntekt, også kan risikere opp til 60 prosent tilleggsskatt.
I utgangspunktet må det privatrettslige forholdet mellom partene legges til grunn. Det må sannsynliggjøres hva den privatrettslige avtalen går ut på. Vår erfaring er at intensjonen mellom partene ofte er at det foreligger et låneforhold, med tilbakebetalingsplikt. Vi ser at det særlig er i aksjeselskaper med få eiere og hvor det er begrenset notoritet knyttet til inngåtte avtaler, at skattemyndighetene reiser spørsmål om det foreligger et låneforhold mellom partene.
I artikkelen vil problematikk rundt internprising ikke bli behandlet. Reglene om rimelig lån i arbeidsforhold vil heller ikke bli behandlet.
Bakgrunn
Ved skattereformen 2004–2006 ble det innført en uttaksmodell for beskatning av selskap og dets eiere. For aksjeselskaper og aksjonærer gjelder aksjonærmodellen, som er en uttaksmodell. Modellen innebærer en utsettelse av beskatningen inntil aksjonæren mottar midler fra selskapet. Utdeling fra selskapet anses normalt som utbytte.
Det kan være fristende for aksjonæren å la midler bli stående i selskapet, for å slippe skatt. Dette er uproblematisk dersom aksjonæren ikke har behov for midler. Dersom det deles ut midler i en eller annen form fra selskap til aksjonær, vil skattemyndighetene vurdere om dette er noe som skal beskattes, enten som utbytte, lønn eller annet.
Antall aksjeselskaper med lån mot personlig aksjonær har økt fra innføring av fritaksmetoden frem til i dag. Lånenes størrelse har også økt.
Skatteetaten har opplyst å ha behandlet ca. 550 saker som gjelder lån og mellomregning i perioden 1. januar 2012 frem til primo september 2013. Ca. 60 prosent av disse sakene har medført omklassifisering til lønn eller utbytte. Skattekontoret har i disse sakene foreslått inntektsøkning med totalt kr 274 mill., hvorav saker som gjelder omklassifisering til utbytte utgjør kr 213 mill., og saker som gjelder omklassifisering til lønn utgjør kr 61 mill.
Utvikling lån/mellomregning inntektsårene 2006–2011 | ||||||
2006 |
2007 |
2008 |
2009 |
2010 |
2011 |
|
Antall AS med fordringer mot personlig aksjonær |
7 299 |
9 134 |
10 945 |
10 658 |
10 798 |
11 459 |
Fordringer på personlig aksjonær pr. 31.12. (i mrd) |
6 787 |
11 730 |
15 549 |
16 094 |
17 804 |
17 606 |
Gj. snitt fordring pr. AS |
929 900 |
1 284 179 |
1 420 667 |
1 510 080 |
1 648 840 |
1 536 426 |
For fordringer i konsernforhold, er det fra 6. oktober 2011 innført begrensninger i adgangen til å føre fradrag for tap på fordring, jf. sktl. § 6–2 (3). Dette kan etter forholdene medføre at det er mindre aktuelt å yte lån mellom skattemessige konsernselskaper.
Det er i et høringsnotat fremlagt våren 2013 foreslått regler som begrenser fradragsrett for renter på lån mellom nærstående som overstiger MNOK 1. Finansdepartementet har foreslått en sjablonregel der låntakende selskap gis fradrag med 25 prosent av en beregnet rentefradragsramme. Långiver blir beskattet fullt ut for renteinntektene i den grad rentene er skattepliktige. I høringsrunden fremkom mange innspill til endringer/justeringer av forslaget. Det er ventet at det legges frem proposisjon i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet, og at forslaget justeres noe etter innspillene i høringsrunden. Et forslag som begrenser fradragsretten for renter, vil medføre at lån mellom selskap og aksjonær blir enda mindre aktuelt. Forslaget vil ikke bli nærmere omhandlet i artikkelen.
.gif)