Logg på for å laste ned PDF
Regnskap

Dr. Oecon og statsautorisert revisor

Steinar S. Kvifte

EY

Statsautorisert revisor

Nina Servold Oppi

EY

MRR

Per Magne Hansen

EY

Børsnoterte foretaks finansielle rapportering:

Forbedringspotensial

EY foretar hvert år en praksisundersøkelse hvor vi gjennomgår årsregnskapene til egenkapitalutstedere på Oslo Børs. Årets praksisundersøkelse viser at det fortsatt er rom for forbedringer i norske børsnoterte foretaks finansielle rapportering.1

Formålet med undersøkelsen er å se om regnskapsbrukere får den informasjonen som skal inkluderes i et IFRS-regnskap. Når regnskapsprodusenter etterlever IFRS, vil regnskapsbrukerne få informasjon som kan være nyttig i forbindelse med investeringsbeslutninger. Nyttig regnskapsinformasjon bidrar til redusert kapitalkostnad. Manglende etterlevelse av IFRS kan medføre at regnskapsbrukere får informasjon av redusert kvalitet og at sammenlignbarheten reduseres.* Artikkelen bygger på et særtrykk med samme tittel gitt ut av EY 26. september 2013.

IFRS-praksisundersøkelsen er basert på årsregnskap for 2012 for samtlige 180 egenkapitalutstedere (heretter «utstedere») på Oslo Børs som utarbeidet årsregnskapet etter International Financial Reporting Standards (IFRS). Noen temaer er basert på et utvalg på 65 foretak. Dette utvalget inkluderer 23 utstedere i OBX-indeksen pluss de 42 største målt etter markedsverdi. Enkelte temaer om pensjon er basert på et utvalg bestående av de 30 utstederne på Oslo Børs med størst brutto pensjonsforpliktelse i forhold til totalkapital. For hvert tema presentert i denne artikkelen angis hvilket utvalg som observasjonene er basert på.

Hovedfunn

  • I gjennomsnitt tar det 50 dager fra fjerdekvartalsregnskapet blir offentliggjort til årsregnskapet blir offentliggjort. En stor andel av utstederne på Oslo Børs venter helt til fristen for offentliggjøring før periodisk finansiell rapportering offentliggjøres.

  • 36 prosent gjorde endringer mellom fjerdekvartalsrapporteringen og årsregnskapsrapporteringen. 21 prosent endret ordinært resultat.

  • Ingen fikk revisjonsberetning med modifisert konklusjon. 8 prosent fikk revisjonsberetning med presisering.

  • 73 prosent av utstederne med ytelsesbaserte pensjonsordninger brukte renten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF-renten) ved beregning av pensjonsforpliktelsen.

  • Opplysninger om estimatusikkerhet er ofte på et nivå som gjør at regnskapsbrukeren ikke kan forstå vurderingene som ledelsen har gjort.

  • Opplysninger om lånebetingelser er ofte på et for lavt detaljnivå og regnskapsbrukere får ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere finansiell risiko som følger av lånebetingelsene.

  • IFRS åpner for at valutaeffekter på driftsposter kan presenteres som enten en driftspost eller som en finanspost. Hele 95 prosent gir opplysninger om hvor i resultatoppstillingen valuta­effekter på driftsposter er presentert. De fleste presenterer slike valutaeffekter utenfor driftsresultat.

  • Kun et fåtall av utstederne tidliganvendte IFRS 10 Konsernregnskap, IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger og IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak i årsregnskapet for 2012. 28 prosent opplyste i årsregnskapet at standardene skulle implementeres i første kvartal 2013, men de fleste av disse ga likevel ikke informasjon om implementering av IFRS 10–12 i delårsregnskapet for første kvartal 2013.

Vi har også gjennomgått delårsregnskap for første kvartal 2013 for samtlige utstedere og undersøkt anvendelsen av nye krav fra 1. januar 2013. Gjennomgangen viste at en stor andel ikke etterlevede kravene i nye og endrede standarder.