Fjernleverbare tjenester og avgiftsplikt
SKD i BFU 7/11 pålegger norsk filial å beregne mva av tjenester mottatt fra utenlandsk hovedkontor. Dette til tross for at transaksjonen skjer innen ett rettssubjekt, og tjenestene er anskaffet fra et selskap i fellesregistreing – innen ett avgiftssubjekt.
Avgjørelsen strider etter mitt syn både mot lovens nøytralitetsprinsipp og myndighetenes tidligere uttalelser samt avgiftspraksis.
Bakgrunnen for artikkelen er en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet, BFU 7/11. Skattedirektoratet har i nevnte BFU konkludert med at norsk filial skal beregne avgift av fjernleverbare tjenester mottatt fra hovedkontor i England.
Fjernleverbare tjenester er definert som tjenester der utførelsen eller leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted, jf. mval. § 1–3 (1) bokstav i.
Avgiftsplikt foreligger til tross for at det gjelder intern overføring innen samme retts- og avgiftssubjekt. Artikkelen påpeker at en slik avgiftsplikt er i strid med merverdiavgiftslovens grunnleggende prinsipp om nøytralitet og med ordlyden i omgåelsesbestemmelsen mval. § 3–30 (3). Artikkelen påpeker dessuten at avgiftsmyndighetene ikke har vært konsekvente, og til dels motstridende i sine vurderinger i forhold til tidligere uttalelser. En slik avgiftsvurdering som fremkommer i BFU 7/11 synes heller ikke å være i harmoni med EU-reglene/praksis.




.gif)