Store endringer i aksjeloven
Regjeringen har foreslått store endringer i aksjeloven. Det foreslås viktige endringer i reglene om stiftelse, kapital og organisering av selskapene. Endringene vil gi enklere og mer fleksible regler. Endringene med størst praktisk betydning:
Mer fleksible regler for utdeling av utbytte.
Opphevelse av krav til åpningsbalanse ved kontantstiftelser.
Elektronisk stiftelse av aksjeselskaper.
Alle aksjeselskaper kan ha ett styremedlem, og behøver ikke ha daglig leder eller varamedlem til styret.
Ikke krav om fysisk styremøte for å behandle årsregnskapet.
Stiftelse
Det blir ikke lenger krav om å utarbeide åpningsbalanse ved stiftelse og kapitalforhøyelse med aksjeinnskudd i penger, men det må fortsatt utarbeides åpningsbalanse når aksjeinnskuddet består av andre eiendeler enn penger (tingsinnskudd).
Aksjeselskaper skal kunne stiftes elektronisk.
Minstekravene til vedtektene reduseres noe.
Kapitalkrav
Utbyttereglene blir mer fleksible og mindre mekaniske. Ved beregningen er det ikke lenger krav til å trekke ut postene goodwill, FoU og utsatt skattefordel, og det gjelder heller ingen ti prosent grense. Kravet om at egenkapitalen må være forsvarlig for at utbytte kan utdeles, suppleres av et krav om forsvarlig likviditet. Reglene om overkursfond oppheves og overkurs ved aksjetegning anses ikke lenger som bundet kapital.
Det er ikke lenger noen sperreperiode for utdeling av utbytte mellom balansedagen og fastsettelsen av årsregnskapet. Etter forslaget vil det være mulig å beslutte et utbytte i februar 2015 som baserer seg på årsregnskapet for 2013 dersom årsregnskapet for 2014 ikke er utarbeidet ennå.
Selskapet kan i regnskapsåret dele ut ekstraordinært utbytte på grunnlag av en revidert mellombalanse.
Styret kan gis fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap.
Det er innført en lemping når det gjelder adgangen til å gi kreditt eller stille sikkerhet til fordel for en juridisk person som har bestemmende innflytelse over foretaket. Det åpnes nå for at morselskapet kan være en annen form for juridisk person enn et norsk aksjeselskap og det kreves ikke lenger at morselskapet hører hjemme i en stat som er part i EØS-avtalen. Styret får ansvar for at kreditten eller sikkerhetsstillelsen ivaretar konsernets økonomiske interesser.
Forbudet mot å yte finansiell bistand til tredjepersons erverv av aksjer i selskapet oppheves. Vilkåret er at kreditten eller sikkerhetsstillelsen er innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. Det må også foretas kredittvurdering av den parten som mottar bistand, og det skal utarbeides en redegjørelse for disposisjonen. Selskapets bistand må ytes på vanlige forretningsmessige vilkår, det må stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetalingen og styrets vedtak om bistanden må godkjennes av generalforsamlingen.
Begrensningen av beholdningen av egne aksjer til ti prosent av aksjekapitalen er fjernet.
Det innføres et nytt unntak fra kravene i § 3–8 om avtaler med aksjeeiere. Bestemmelsen inkluderer krav om godkjennelse av generalforsamlingen og revisorbekreftet redegjørelse. Det gis unntak for avtaler om kreditt og sikkerhetsstillelse som inngås med morselskap eller annen juridisk person som eier alle aksjene i selskapet.
Utgifter til kapitalforhøyelse kan overstige aksjeinnskuddet forutsatt at de ligger innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte.
Saksbehandling og organisering
Alle selskaper kan selv avgjøre om det skal ha daglig leder eller om det skal ha ett eller flere styremedlemmer. Det blir ikke nødvendig å ha varamedlem til styret.
Det blir ikke lenger nødvendig å avholde et fysisk styremøte for å behandle årsregnskapet og godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte.
Det gis egne regler om forenklet generalforsamling når samtlige aksjeeiere samtykker til at en sak skal behandles etter de forenklede reglene. Generalforsamlingen kan avholdes på telefon eller ved kommunikasjon per post eller e-post.
For ordinære generalforsamlinger legges det til rette for elektroniske deltakelse, og for mulighet til å forhåndsstemme. Elektronisk deltakelse må besluttes av styret. Mulighet til å forhåndsstemme må fastsettes i vedtektene.

ENKLERE OG BILLIGERE: Endringene i aksjeloven skal gjøre det enklere og billigere å drive aksjeselskap, mener nærings- og handelsminister Trond Giske.




