Bakgrunn

ESA har i en grunngitt uttalelse (Reasoned Opinion) nr. 65 608 av 19. september 2012 konkludert med at merverdiavgiftslovens regler om bruk av MVA-representant for utenlandske foretak etablert i et EØS-land, er i strid med EØS-avtalens artikler 11 og 36 i de tilfellene Norge har inngått egen avtale om innkreving. Bakgrunnen for vurderingen er en klage fra et utenlandsk foretak som ESA mottok i oktober 2008.

Kort fortalt regulerer EØS-avtalen artikkel 11 det frie varebyttet i EØS-området, og fastsetter at «kvantitative importrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene.»

EØS-avtalen artikkel 36 knesetter prinsippet om fri bevegelighet av tjenester, og fastsetter at:

• «1. Innen rammen av bestemmelsene i denne avtale skal det ikke være noen restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innen avtalepartenes territorium for statsborgere i en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat som har etablert seg i en annen av EFs medlemsstater eller EFTA-stat enn tjenesteytelsens mottager.

• 2. Vedlegg IX til XI inneholder særlige bestemmelser om adgangen til å yte tjenester.»

Finansdepartementet sier i brev til ESA av 11. januar 2013 at ordningen med MVA-representasjon fremstår som tungvint og utdatert, og at den kan medføre en byrde og en ekstra kostnad for de utenlandske foretakene. Departementet varsler både strakstiltak og mer langsiktige tiltak som følge av ESAs vurdering.