Tilleggsskatt for uriktig utfylling av ligningsskjema
Det hevdes at det ikke er rom for noen feil fra skattyternes side. For profesjonelle skattytere – spesielt de store selskapene – er det mulig at dette ikke er langt fra sannheten.
I likhet med resten av skatteetaten må også Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) iblant ilegge tilleggsskatt. Skattyterne opplever nok det ofte som urimelig.
Tilleggsskatt anses som straff i henhold til den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). På et viktig punkt skiller tilleggsskatt seg fra annen straff: Skyld er ikke et vilkår for ileggelse av alminnelig tilleggsskatt. Kanskje er det nettopp fraværet av krav til skyld som gjør at tilleggsskatt kan oppleves som urettferdig. Alt fra bevisst skatteunndragelse til forglemmelser og misforståelser kan i prinsippet sanksjoneres med tilleggsskatt.
Det kan riktignok gjøres unntak. Oftest er det unnskyldelige forhold som påberopes som grunnlag. For privatpersoner vil spesielt misforståelser knyttet til regelverket eller til prosedyrene omkring innlevering av opplysninger til skattemyndighetene, kunne anses som unnskyldelige forhold. For profesjonelle skattytere skal det imidlertid mye til for å bli hørt med dette.
Sakens faktum
Saken gjelder et selskap som krevde skattefradrag for forsknings- og utviklingskostnader etter skatteloven §–16–40.
Skattefradrag for forsknings- og utviklingskostnader er en offentlig støtteordning. Den omtales ofte som Skattefunn. Ordningen innebærer at selskaper kan få fradrag i skatt for kostnader knyttet til forsknings- og utviklingsprosjekter som er godkjent av Norges forskningsråd. En rekke vilkår må i så fall være oppfylt.
Det er et eget ligningsskjema som skal benyttes når det kreves slikt skattefradrag: skjema RF-1053. I forbindelse med ligningsbehandlingen avdekket SFS feil ved selskapets utfylling av dette skjemaet. Kostnadene var ikke attestert av revisor, og de oversteg høyeste tillatte støtte i henhold til ESAs retningslinjer for statsstøtte. I tillegg hadde ikke selskapet tatt hensyn til at maksimalt skattefradrag er begrenset til 5,5 millioner. På bakgrunn av dette varslet SFS om at skattefradraget ville bli satt til kr 0.
Selskapet ba om utsettelse av svarfristen en rekke ganger. Dette ble innvilget, men det medførte at selskapet ble lignet etter påstand. Ved ligningen ble selskapet derfor tilgodeskrevet et beløp på ca. 1,2 millioner kroner.
Etter nærmere innhenting av opplysninger traff SFS endringsvedtak i saken. Skattefradraget ble satt til null, og selskapet ble ilagt tilleggsskatt med 30 %. Kontoret kom til at det var gitt uriktige og ufullstendige opplysninger som hadde ført til skattefordeler. Det ble ikke ansett å foreligge unnskyldelige grunner som kunne frita for tilleggsskatt.
