Kreditt til aksjeeiere – konsernunntaket

Kategori: Selskapsrett

Spørsmål: Gjelder konsernunntaket i aksjeloven § 8–7 (3) nr. 2 når konsernspissen er et ansvarlig selskap?

Svar: Nei, konsernspissen må være et aksjeselskap, jf. aksjeloven § 1–3. Når konsernspissen er et aksjeselskap, gjelder likevel unntaket for tilfeller der de underliggende selskapene er ansvarlige selskaper.

Avregning av lån ved kapital-nedsettelse

Kategori: Selskapsrett

Spørsmål: Ved utbytte og beregning av fri egenkapital skal det blant annet gjøres fradrag for kreditt til aksjeeier, jf. aksjeloven § 8–1 (1) nr. 3. Et unntak fra dette følger av § 8–1 (5) hvor fradrag ikke skal gjøres når kreditten avvikles ved avregning i utbytte. Kan det tilsvarende avtales avregning mot lån til aksjeeier i forbindelse med en kapitalnedsettelse, og derved unngå å ta hensyn til aksjeeierlånet i forbindelse med kravet til dekning for bundet kapital etter aksjeloven § 12–2 (2) første punktum?

Svar: Nei, det er ikke tilsvarende unntak for kreditt til aksjeeier i forbindelse med kapitalnedsettelser som ved utbytter.

Gavesalg – ikke-børsnoterte aksjer

Kategori: Skatt

Spørsmål: Far ønsker å overføre sine aksjer til sin datter. Hans inngangsverdi er 200, skattemessig formuesverdi er 1000 og omsetningsverdien er 2000. Far selger aksjene for 300. Han får en skattepliktig gevinst på 100. Hva blir datterens inngangsverdi og hva blir arveavgiftsgrunnlag? Svar: Inngangsverdi: Reglene om skattemessig kontinuitet, jf. skatteloven § 10–33 (1), kommer til anvendelse ved gavesalg. Utgangspunktet er derfor 200. For å unngå at gevinsten blir skattlagt to ganger, legges gevinsten til inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget som gavemottaker overtar (200). Fars gevinst er her 100 (300–200), slik at verdien blir 300. Inngangsverdien blir altså det datteren betaler for aksjene.

Arveavgiftsgrunnlaget: Datteren kan velge 60 % av skattemessig formuesverdi, jf. arveavgiftsloven § 11 A (600). I dette grunnlaget skal latent skatt gå til fradrag, jf. § 14 (5). Fradraget beregnes med en sats på 20 % og ut i fra en utgangsverdi på 100 % av skattemessig formuesverdi. Fradraget blir derfor 140 ((1000–300)*20 %) og arveavgiftsgrunnlaget blir dermed 460 (600–140).

Av skatteloven § 9–7 fremgår det at (skattemessig) inngangsverdi ikke kan settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget, men det kan settes lavere som i dette tilfellet.