Balansekunstner med blikket mot toppen
TROMSØ: Melodiøs progressiv metal og revisjon høres ut som elementer fra to verdener. For Marius Nilsen (29) handler de om samme ting.
Marius Nilsen låser seg ut av bygningen han for tiden kan kalle sitt andre hjem. Der oppe i etasjene vibrerer det fortsatt av tall i luften; kollegaene i Ernst & Young ser skrått på Marius når han bryter opp fra kontorpulten. Gå allerede nå? Klokka er jo bare fire?
– Det er litt unntakstilstand på denne tiden. Alle revisorer og regnskapsfolk skjønner hva jeg snakker om, sier Marius mens vi trasker oppover mot hybelen hans i foroverbøyd positur.
Han bor fire minutters gange unna jobben, men høydeforskjellen må være formidabel. Vi når nesten opp på toppen av Tromsøya før vi er fremme, og Marius kan lukke oss inn i sitt univers.
Vinyl og kaffe
Universet består av et 14 kvadratmeter stort rom. En vinkelsovesofa er kilt inn i det ene hjørnet, i det andre står et musikkstudio med pc, keyboard og høyttalere. På sofaen ligger gitaren, og det som er igjen av veggplass er fylt opp med hyller. I hyllene står cd-er og glinser i perfekt orden, mens en vinylplatespiller har fått plass ved sofaenden. Ved siden av står en respektabel samling vinylplater.
– Jeg er en evig nostalgiker, det går mest i vinyl fra 70- og 80-tallet. Tidlig Asia, Megadeth, Marillion, Fish… Hva vil du høre?
Etter hvert kommer kaffekannen på bordet, og to kopper settes frem. På den ene står det «Tilbake til fremtiden».
Tallinteresse
Marius jobber med revisjons- og rådgivningsoppdrag i Norges største revisjonsselskap, Ernst & Young. Firmaet har 34 ansatte i Tromsø, 1600 totalt i Norge.
– Jeg var med å arrangere festivaler og konserter. Organiseringen og økonomien rundt dette interesserte meg, og gjorde at jeg valgte å studere økonomi ved Universitetet i Tromsø. Fra første forelesning falt ting på plass. Jeg forstod logikken bak tallene, sier han.
Under studiene jobbet han deltid med regnskap og økonomi i Kræmer Maritime AS. Han fikk sitte på andre siden av bordet – og er i dag sjeleglad for å kunne tenke som en regnskapsfører.
– Mye av dette yrket består av å kunne kommunisere med alle slags folk, fra lagermedarbeideren til administrerende direktør.

FAGLIGHET: Marius Nilsen trives godt på arbeidsplassen sin i Ernst & Youngs Tromsøkontor.
Plateslipp
Denne våren, denne hittil kalde og sure våren der selv bymåsen høres influensasyk ut, kan Marius tenke at hans første år som «skårunge» i Ernst & Young snart er unnagjort. Det han også kan tenke på, og helt sikkert gjør uten at vi trenger å oppfordre ham, er musikk. For Marius har, parallelt med hundreogørten prosents jobb, også gitt ut plate i vår. Bandet «Dimension Act» består av musikere blant annet fra Tromsø, og om man må båssette musikken, er det progressiv metal. Selvfølgelig.
– Jeg vokste opp på Storsteinnes i Balsfjord, kjent for å ale opp talenter innen rock. Hele kulturskolen er gjennomsyret av gitar- og trommebasert musikk, noe flere generasjoner musikere er preget av, sier Marius.
Han griper gitaren og lar fingrene gli over strengene. Blikket blir et annet, skuldrene senker seg mens tonene flyter frem. Er dette med musikalsk lidenskap og sans for matematisk orden og balanse to ytterpunkter?
Dobbel avreagering
– Musikk er det første jeg tenker på når jeg våkner, og det siste jeg tenker på om kvelden. Det er min store lidenskap, og jeg ofrer mye tid på å komponere musikk. Å få gi ut plate er absolutt en barndomsdrøm som går i oppfyllelse, sier Marius.
Han er allerede i gang med musikk til plate nummer to.
– Det kan virke som en stor kontrast, dette med seriøsitet, revisjon og kleskode mikset sammen med metal. Men for meg er det to sider av samme sak, sier Marius.
Gitaren får hvile igjen, og han skjenker i mer kaffe. Legger den ene foten over den andre, tenker seg om. I mellomtiden lurer Asias «Heat of the moment» seg tydeligere frem fra platespilleren.
– Jobben krever at jeg er mentalt til stede, at jeg klarer å holde konsentrasjonen gjennom en lang arbeidsdag. Da er musikk perfekt avkobling. Når jeg så har holdt på med musikk intenst tilsvarende lenge, blir det helt flott å gå på jobb igjen. Det er avreagering begge veier.
Krevende musikk
Det handler om balanse, bokstavelig talt. Marius trekker evnen til å være målbevisst og systematisk med seg inn i begge verdener. Han har skrevet låtene og musikken, han har produsert albumet, spiller all gitar og sørger for kontakt med plateselskapet og resten av verden. Også selve sjangeren krever det lille ekstra.
– Det er kompleks og intens musikk, den har mer til felles med klassiske komposisjoner enn noe annet. Det gleder oss selvfølgelig stort at vi har fått god mottagelse der ute i verden. Samtidig er det litt skremmende. Man legger jo hodet i giljotinen når man utleverer seg selv på den måten…
Plata, «Manifestation of progress», er ham.
– Jeg har medvirket på andre innspillinger tidligere. Men jeg har ikke før nå virkelig stått inne for et produkt. Jeg står inne for hvert taktskifte, for hver tone. Musikalsk representerer plata alt jeg har gjort, og alt jeg vil gjøre. Den er meg, mer enn noe annet, sier Marius.

KONTRAST: Når han ikke driver med revisjon og rådgivning, komponerer og arrangerer han musikk. Debutplata har fått meget gode anmeldelser.
Master A
Oppe hos Ernst & Young sitter et trettitalls medarbeidere og svetter over årsregnskap etter årsregnskap. På hybelen til Marius snor tonene fra Strangeways’ «Native sons» fra 1987 seg behagelig rundt oss og blir liggende over det sorte, lille bordet med de to kaffekoppene.
– Det fine med å jobbe i Tromsø er at det skjer mye i næringslivet her. Vi har alle slags kunder, fra større konsern til kiosken på hjørnet. Samtidig er byen såpass liten at det du gjør, har betydning.
For et år siden leverte han masteroppgaven «Nordnorske sjømateksportørers regnskapsmessige behandling av valutaterminkontrakter i sikringsforhold». Den sto til A.
– Det første målet mitt rent karrieremessig er nådd, i og med at jeg i dag jobber i det selskapet jeg ønsket. Målet fremover blir å utvikle meg videre i samme selskapet, sier Marius.
Morsmelk
Han er ikke alene om å trekke til Ernst & Young. I mai la selskapet Universum frem en undersøkelse gjort blant 3400 økonomistudenter i Norge. Undersøkelsen viste at nettopp Ernst & Young rangeres som den mest attraktive arbeidsgiver innen revisjon og rådgivning. Marius forklarer hvorfor han vil tilbringe årene som kommer i samme selskap.
– Det er et ungt og dynamisk miljø med fokus på utvikling og kompetanseheving. Selskapet har svært gode ordninger for videreutvikling, og jeg trives veldig godt med kollegaene mine.
Som liten gutt hjemme på Storsteinnes fikk Marius fort forståelse for kundebehandling og økonomi. Bestefaren startet en elektrobutikk på 50-tallet, og faren overtok driften da Marius var smårolling.
– I butikkdriften var jeg med på alt, fra kontering til montering, ler Marius. – Den viktigste lærdommen var å ta ansvar, og å få forståelse for å jobbe ekstra. Gå den ekstra milen.
Kommunikasjon
I jobben handler det mye om tillit. En revisor skal inn i bedriften, ikke bare i regnskapene, men i rutiner og internkontroll. For noen kan det kanskje føles som et nødvendig onde å ha med revisoren å gjøre.
– Å skape gode relasjoner til kunder er viktig for meg. Det er kanskje utrivelig å bli «gransket», derfor er god kommunikasjon helt avgjørende for at vi kan gjøre jobben vår. Uten kommunikasjon kan vi gå glipp av forståelsen for rutiner og tradisjoner i bedriften.
Marius er høy, smal og slank. Moren vil kalle ham spinkel, og bekymre seg for om han spiser nok. Andre vil kanskje tro han er yngre enn sine snart 30.
– Det er jo ofte slik at jeg er yngre enn daglig leder i selskapet jeg skal revidere. Men det handler ikke om alder, det handler om å ha kompetanse og faglig dyktighet i bunn, og vise at man har kontroll.
Musikk hele veien
Platespilleren suser, vi har pløyd gjennom tre skiver og reiser oss fra sofaen. Vi skal til hans andre hjem og ta bilder, på med «uniformen» og vekk med gitaren. Så prater han, reflekterer og nynner litt mens han surrer blank teip rundt en stor pappeske. Plateselskapet har gått tomt for cd-er, Marius må sende tilbake dem han fikk til Norge.
– Vanligvis rører jeg meg nesten ikke uten å ha musikk på. Går jeg, har jeg mp3-spilleren med. Kjører jeg bil, hører jeg selvfølgelig musikk der også, smiler Marius.
Han tenker at de fleste av oss liker å ha noe å brenne for, å jobbe mot. En lidenskap.
– Musikken gjennomsyrer alt, egentlig. Men når jeg er på jobb blokker jeg det ut. Det er derfor liten tvil om at sosialt liv, byturer og familiemiddager blir nedprioritert.
Tverrfaglig
Mens vi nærmer oss byen, denne gang i bil, og denne gang med bakgrunnsmusikk, får vi vite at han gjorde mye research før han valgte yrke.
– Den første jobben etter studietiden kan legge store føringer for hvordan livet blir videre. Jeg snakket derfor med andre revisorer om arbeidsdagen deres, og hadde klare tanker om hvordan det ville bli å jobbe som det.
Forventningene har stort sett vist seg å stemme. Marius har hatt bruk for alt han lærte på skolebenken.
– Verdien av tverrfaglig kompetanse kan ikke vektes høyt nok. Lær om markedsføring, om bedriftsøkonomi, og ikke minst lær deg logistikk.
Kunnskap
Han har en kjepphest, røper han idet vi parkerer. Musikken slås av, og han ser nedover hovedgaten i den støvete vårbyen mens han gestikulerer ivrig:
– Det er en kjensgjerning at mange nyutdannede revisorer ikke har brukt mye tid på grunnleggende regnskapsføring. Debet og kredit, rett og slett. Er du stødig på det, snakker du samme språk som regnskapsføreren i den bedriften du skal revidere, og dermed blir resultatet bedre.
Han senker hendene og finner frem nøkkelen til ytterdøren.
– Et annet råd jeg kan gi de som ønsker å bli revisorer, er at de kan skrive en masteroppgave der de utfordrer seg selv, og som kan bli relevant for jobben. Jeg bruker kunnskap fra masteroppgaven min hver dag!
Hjemmekoselig
Vi trår inn i det aller helligste, revisorynglingens tempel og andre hjem. Her er det tepper på gulvene og lun stemning.
– Det gjør jo ikke akkurat noe at det er koselig, når man tilbringer så mye tid her, smiler Marius og blar i noen permer på skrivebordet sitt.
Kontorlandskapet er åpent, luften frisk til tross for støvinfernoet utendørs. Mens vi tar bilder, nynner Marius på noe fra debutplata si. «Dimension Act» spilles i dette øyeblikk over hele verden, og hans ord og toner spres ut via et usynlig nett av progmetalelskende verdensborgere.
Samtidig ruller hjulene i revisjonsselskapet tungt videre, både globalt og nasjonalt. Midt i disse verdene står Marius, musiker og tallelsker, med føttene trygt plassert i det nordligste Ernst & Young-kontoret i verden.




