Etterspør bedre samlet rapportering

Investorer og andre aktører i kapitalmarkedet etterspør i stadig større grad bedre samlet rapportering av vesentlige forhold som har betydning for foretakenes verdiskaping på kort og lang sikt. Deltakerne fikk høre foredrag som ga innsikt i den mest aktuelle tenkningen for hvordan foretakene i sin rapportering kan trekke ut og presentere mest mulig relevant finansiell og ikke-finansiell informasjon på en oversiktlig og pålitelig måte.

Kommunisere det som er viktig

Paul Druckman, CEO i International Integrated Reporting Council (IIRC), innledet med å fortelle om hvorfor det er nødvendig med en slik integrert rapportering, hva den innebærer og hva som må til for at den skal lykkes. Han pekte spesielt på at det sentrale i foretakenes rapportering bør være å kommunisere det som er viktig for investorene heller enn å oppfylle rapporteringskrav – «move from compliance to communcation». De selskapene som allerede i dag rapporterer integrert om finansiell og ikke-finansiell informasjon, sier at de viktigste gevinstene så langt har vært at de på den måten får rapportert eksternt mot de resultatindikatorene som er mest sentrale i selskapets forretningsstrategi og at de oppnår bedre koordinering og samarbeid mellom forretningsområder internt.

Organisasjonen Druckman leder arbeider nå med å utvikle et rammeverk for integrert rapportering som skal kunne brukes av selskaper som ønsker å rapportere integrert. Han fortalte at de arbeider for å ha rammeverket på plass i løpet av 2013. Før det skal IIRC utgi flere fagbulletiner der de vil drøfte temaer som vesentlighet, sammenstilling av informasjon, finansiell og andre former for kapital, verdsetting og bekreftelse av informasjonen. Disse vil være åpne for kommentarer fra interessenter.

Integrert ledelse – en forutsetning og en gevinst

Susanne Stormer, global sjef for bærekraft i Novo Nordisk, fortalte hvordan selskapet har jobbet med integrert rapportering – hvor selskapet har lykkes og hvilke utfordringer de har møtt. Novo Nordisk har basert sine årsrapporter på integrert rapportering siden 2004. Selskapet er ett av 50–60 pilotselskaper som gir innspill om erfaringer og god praksis til IIRC. For Novo Nordisk dreier det seg om hvordan de kan innhente, systematisere og kommunisere forretningsinformasjon som er sentral i ledelsens strategi og styring. Hun la vekt på at «integrert ledelse» er en forutsetning for, og en klar gevinst med, integrert rapportering. I selskaper som vektlegger samfunnsansvar er det fortsatt vanlig å organisere dette arbeidet i en adskilt avdeling. Rapporteringen skjer også tilnærmet uavhengig av den finansielle rapporteringen. Slik var det til dels også i Novo Nordisk. Denne silo-tenkningen gjorde at sentrale målsetninger for virksomheten ikke ble sett tilstrekkelig i sammenheng. Det er derfor mye å hente i form av bedre måloppnåelse og rapportering på å få brutt ned disse siloene. Stormer la ikke skjul på at det har vært ressurskrevende å gjennomføre integrert rapportering i selskapet, med gjennomgående krav for hele rapporteringen om interne kontroller og datakvalitet på samme nivå som kreves for den finansielle rapporteringen.

Hva er viktig for din virksomhet?

Idar Kreutzer, konsernsjef i Storebrand, illustrerte hva som er kjernen i integrert rapportering ved å stille følgende spørsmål til topplederne i næringslivet: Hvor flink er du til å gi informasjon om det du mener er viktig for din virksomhet? Han pekte på at en rekke av de store problemer som verden står overfor – befolkningsvekst, mangel på ressurser etc. – også gir store følger for næringslivet. Investorsiden begynner også å ønske mer informasjonen som viser hvordan virksomhetene påvirkes av dette og hvordan virksomhetene selv er med på å påvirke sine omgivelser. Som en langsiktig investor er poenget med dette å bli bedre i stand til å plukke ut de selskapene som er best til å tilpasse seg disse store endringene. Investoren gjør en analyse av hvordan verden vil utvikle seg og har behov for informasjon fra selskapene som er relevant for å vurdere om de vil være blant vinnerne. Kreutzers budskap var at «Næringslivets fremtidige vinnere er de som i strategien for sin kjernevirksomhet forener globale samfunns- og miljømessige utfordringer med egen lønnsom vekst».

Omfanget må ikke bli for stort

Terje Klepp, Partner i Ernst & Young, gikk i sitt foredrag nærmere inn på utviklingen av foretaksrapportering i Norge. Han trakk frem at staten og utlendinger sammen kontrollerer omkring tre firedeler av aksjene på Oslo Børs. Dette er typisk investorer som etterspør slik informasjon som integrert rapportering gir. Det er derfor nødvendig i første rekke for de børsnoterte selskapene å tilpasse sin foretaksrapportering i tråd med dette. Samtidig er det viktig både for informasjonsverdien og rapporteringsbyrden at det samlede omfanget av rapporteringen ikke blir for stort. Den finansielle rapporteringen til de børsnoterte foretakene har økt veldig i omfang særlig i de senere årene. Antall sider finansiell informasjon fra de 25 største børsnoterte foretakene i Norge har økt med cirka 67 % fra 2002 til 2010. Mye av dette kan tilskrives innføringen av IFRS og de omfattende, og økende, krav disse standardene stiller til noteopplysninger. Legger man til rapporteringen på foretaksstyring og bærekraft/samfunnsansvar, har det vært nær en dobling i omfanget av rapporteringen. Skal denne utviklingen snus, må selskapene få større mulighet til å konsentrere seg om det vesentlige. Det må også forventes av dem.

Forventer lovendringer

Klepp viste også til lovendringer som er ventet fra 2013–2014 om at store foretak i Norge – cirka 700 selskaper – må gi informasjon i årsberetningen om hvordan de ivaretar sitt samfunnsansvar. Forslaget, som var på høring i begynnelsen av 2011, er satt opp etter mønster av tilsvarende lovregler i Danmark. Selskapene skal opplyse om de retningslinjene som følges, arbeidet med å omsette retningslinjene til handling og oppnådde og forventede resultater av arbeidet. Hvis det ikke er utarbeidet retningslinjer, skal det opplyses særskilt om det. Foretak som rapporterer etter de internasjonale rammeverkene FN Global Compact eller Global Reporting Initiative (GRI), behøver ikke i tillegg følge opplysningskravene om samfunnsansvar i regnskapsloven. Det er forventet at Finansdepartementet vil fremme en lovproposisjon i løpet av høsten, og han antok at nye lovregler kunne tre i kraft for regnskapsåret 2013 eller 2014.

Terje Klepp forventet at både nye lovkrav og forventningene fra investorer og andre interessenter vil lede til en større vektlegging av ikke-finansiell informasjon i de store selskapenes rapportering de kommende årene. Det er lite som tyder på at omfanget av den finansielle rapporteringen vil bli mindre på kort sikt, men på litt lengere sikt trodde han at en endring vil tvinge seg frem. Klepp var også overbevist om at utviklingen vil gå i retning av mer integrert rapportering av finansiell informasjon og sentral informasjon om strategi, styring, miljøpåvirkning og samfunnsansvar.