Formelle vilkår

De formelle vilkårene for fradragsrett følger særlig av merverdiavgiftsloven §?15–10, som fastsetter at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag. Bilagene må tilfredsstille formkrav i bokføringsforskriften §?5–1*Forskrift av 1. desember 2004 nr. 1558..

Faktura skal utstedes til selskapet som etter privatrettslige regler foretar anskaffelsen. I fakturateksten skal innholdet av tjenesten angis. Gjelder bistanden et annet selskap enn selskapet som har kjøpt tjenesten, må dette fremgå av fakturateksten.

Materielle vilkår

Etter merverdiavgiftsloven §?8–1 har «et registrert avgiftssubjekt […] rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.»

Tilknytningsvilkåret

Overordnede formål med anskaffelsen

I Elkjøp-dommen som er avsagt under dissens, belyses tilknytningskravet gjennom dissensen.

Spørsmålet Høyesterett skulle ta stilling til var om Elkjøp hadde fradragsrett for inngående merverdiavgift som var påløpt ved oppføringen av noen boliger. Boligene ble brukt som byttemiddel ved anskaffelse av en tomt som skulle benyttes i Elkjøps avgiftspliktige virksomhet. Flertallet mente Elkjøp hadde fradragsrett. Førstvoterende begrunner dette i avsnitt 46 slik:

«Ved fastleggelsen av hvilke transaksjoner som inngår i den avgiftspliktige virksomhet, kan de enkelte transaksjonene ikke vurderes isolert, men må ses i sammenheng. Det er i og for seg ikke noe til hinder for at en enkeltstående avgiftsfri transaksjon kan bli ansett som egen virksomhet, men dette avhenger av de konkrete omstendigheter og kan ikke legges til grunn som en generell regel. Det må etter mitt syn være en grunnleggende forutsetning for at en enkeltstående avgiftsfri transaksjon skal bli ansett som en særskilt virksomhet, at transaksjonen har en egenverdi for den avgiftspliktige. Hvis transaksjonen ikke utgjør en selvstendig målsetning for den avgiftspliktige, men bare inngår som middel for å oppnå en målsetning innenfor den avgiftspliktige virksomhet, kan transaksjonen etter min oppfatning ikke betraktes som egen virksomhet, men må anses som ledd i den avgiftspliktige virksomhet.»

Mindretallet, to dommere, var uenige i dette og mente at hver enkelt transaksjon måtte vurderes isolert.

Elkjøp-dommen viser at det ved vurderingen av om det foreligger fradragsrett etter merverdiavgiftsloven §?8–1 ikke bare skal ses på den enkelte transaksjonen isolert, men se den i en større sammenheng når transaksjonen ikke er et mål i seg selv, men «bare inngår som middel i å oppnå en målsetning innenfor den avgiftspliktige virksomhet».

Anskaffelser av privat karakter

I Halliburton-dommen*Rt. 2011 side 1260. kom Høyesterett til at inngående avgift på de ansattes reiseutgifter mellom hjem og oppmøtested ikke var fradragsberettiget. Det avgjørende var at denne typen utgifter normalt var en privatkostnad og kostnaden derfor ikke hadde en tilstrekkelig tilknytning til Halliburtons avgiftspliktige virksomhet.

Ikke annet tilknytningskrav for fellesanskaffelser

I Halliburton-dommen utdyper førstvoterende tilknytningskravets innhold på følgende måte (avsnitt 30):

«En naturlig forståelse av ordlyden i merverdiavgiftsloven §?21 [§8–1 i ny merverdiavgiftslov] tilsier at anskaffelse av transport til de ansatte ikke er en anskaffelse «til bruk» i virksomheten. Den transporttjenesten som Halliburton betaler, er ikke en tjeneste som er til direkte bruk i selskapets produksjon eller tjenesteytende virksomhet. Selv om dette ikke er noe vilkår for fradragsrett, vil det være et moment ved tilknytningsvurderingen dersom kostnaden har en slik karakter, jf. Rt-2008–939 (Tønsberg Bolig) avsnitt 42.»

Halliburton gjaldt spørsmål om fullt fradrag^{*Jf. § 8–1.}, mens Tønsberg Bolig gjaldt spørsmål om forholdsmessig fradragsrett*Jf. § 8–2, jf. § 8–1.. Henvisningen til Tønsberg Bolig i ovennevnte sitat viser at innholdet i tilknytningskravet er det samme i de to tilfellene.

Tilknytningskrav ved anskaffelse av tjenester

I Halliburton viser Høyesterett til Tønsberg Bolig for så vidt gjelder tilknytningskravet for anskaffede tjenester. Dette må forstås slik at Høyesterett gir sin tilslutning til vurderingstemaene som angis i Tønsberg Bolig-dommen hvor det i avsnitt 43 heter:

«I den foreliggende sak, hvor anskaffelsen gjelder tjenester og ikke varer, vil det ikke være mulig å spore noen slik direkte fysisk tilknytning til en bestemt del av mottakerens virksomhet. Ved vurderingen av om anskaffelsen av tjenesten kan sies å være «til bruk i» en avgiftspliktig virksomhet, må man fortsatt se hen til om den kan sies å ha en naturlig og nær tilknytning til denne virksomheten. En slik tilknytning vil være til stede så fremt tjenesten kan sies å ha en klar interesse for den avgiftspliktige virksomheten til den som har betalt for og krever avgiftsfradrag for tjenestene.» (vår understrekning)

For så vidt gjelder fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelse av transaksjonstjenester, blir problemstillingen etter dette om transaksjonstjenestene på anskaffelsestidspunktet har klar interesse for den avgiftspliktige virksomheten til erververen av tjenesten.

Skattedirektoratet har hevdet at anskaffelsen må være til direkte fysisk bruk i avgiftspliktig virksomhet dersom det skal foreligge en fellesanskaffelse*Jf. Skattedirektoratets uttalelse av 29. juni 2009. . Gjennomgangen av høyesterettspraksis viser at dette ikke er riktig.

Fellesregistrerte selskap

For fellesregistrerte selskap må kravene om bruk i egen virksomhet nyanseres.

Fellesregistrerte selskap anses som ett avgiftssubjekt. Dette innebærer blant annet at de vurderes som én enhet i forhold til kravene i merverdiavgiftsloven §?8–1 og §?15–10.

Det kan derfor foreligge fradragsrett for inngående merverdiavgift selv om varen eller tjenesten er ervervet og fakturert av et annet selskap i fellesregistreringen enn selskapet som benytter anskaffelsen i sin avgiftspliktige virksomhet.

Tilknytningskravet har samme innhold som ellers*Se for eksempel Skattedirektoratets brev til Skatt Nord av 18. november 2008 og KMVA-2010–6673.. Forskjellen blir at mens fradragsretten vurderes individuelt for hvert enkelt selskap, vurderes fradragsretten under ett for selskaper som inngår i fellesregistreringen.

Virkningen av fellesregistrering skjer fra og med den termin søknad om fellesregistrering er sendt. Anskaffelser som er gjort i denne terminen skal derfor vurderes i forhold til selskapene som inngår i fellesregistreringen. Fellesregistreringen får ikke virkning på tidligere anskaffelser*Se for eksempel LE-1991–1145, Skattedirektoratets brev til Skatt Nord av 18. november 2008 og KMVA-2009–6309. . Det er derfor ikke anledning til tilbakegående avgiftsoppgjør for slike anskaffelser. Tilsvarende må gjelde ved opphør av fellesregistreringen.