Adgangen til å foreta kapitalnedsettelser
Artikkelen ser på hvilke begrensninger som gjelder i adgangen til å foreta kapitalnedsettelser og drøfter noen utvalgte spørsmål som regelmessig oppstår når selskapsrettens irrganger må håndteres i praksis.
Kapitalnedsettelser er praktisk viktige disposisjoner. Behov for å frigjøre kapital for tilbakebetaling til aksjonærer eller i forbindelse med restruktureringer, f.eks. ved fisjon, oppstår for de fleste aksjeselskaper på ett eller annet tidspunkt.
Aksjeloven (asl.) § 12–2(2)*Bestemmelsen er identisk med Allmennaksjeloven § 12–2(2). oppstiller visse begrensninger i adgangen til å foreta kapitalnedsettelser. I tilfeller hvor beløpet skal benyttes bl.a. til tilbakebetaling, sletting av aksjer eller avsetning til fond, fremgår det av bestemmelsen at nedsettelse av aksjekapitalen ikke kan gjelde større beløp enn at det:
Nærmere om bunden egenkapital
Ved anvendelsen av asl. § 12–2(2) er den «bundne egenkapital» et sentralt begrep. Det skal i henhold til bestemmelsen være:
«full dekning for den gjenværende aksjekapitalen og selskapets bundne egenkapital etter første ledd» (vår understrekning).
Det følger av kapittel 3 I i aksjeloven hvilke poster som medregnes som «bundet egenkapital», i praksis aksjekapital, overkurs og enkelte fond. Henvisningen til asl. § 8–1 medfører at man må legge til (i) udekket underskudd (ii) balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel, (iii) den samlede pålydende verdi av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant i tidligere regnskapsår, og kreditt og sikkerhetsstillelse etter §§ 8–7 til 8–9 som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital; samt (iv) den delen av årsoverskuddet som etter lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke kan utdeles som utbytte.
KAPITALBEHOV: Behov for å frigjøre kapital oppstår for de fleste aksjeselskaper på et eller annet tidspunkt.
Beløpet som fremkommer etter en slik summering, er den bundne egenkapitalen man må ha full dekning for etter kapitalnedsettelsen og noe forenklet er bestemmelsens kjerne at netto bokførte eiendeler fratrukket nedsettelsesbeløpet minst må tilsvare selskapets bundne egenkapital etter korrigeringene som nevnt over.*Dersom et selskap har fri egenkapital (etter asl 8–1) før kapitalnedsettelsen, innebærer asl. § 12–2 (2) at maksimalt nedsettelsesbeløp vil være summen av nominell kapitalnedsettelse og fri egenkapital.
Ved tilbakebetaling av formuesgjenstander med virkelig verdi som avviker fra balanseført verdi, er det den balanseførte verdien for gjenstanden som legges til grunn ved målingen, jf. asl. § 3–6 (3).
