For høyt aksjekapitalkrav
Minstekravet til aksjekapital i aksjeselskaper (AS) er satt ned fra 100 000 til 30 000 kroner.
Artikkelforfatteren mener at nedsettelsen er for liten til at aksjeselskapsformen virkelig kan ta opp konkurransen med utenlandske selskapsformer med begrenset ansvar.
Konkurranse fra utenlandske selskaper
I desember 2011 vedtok Stortinget å endre aksjeloven slik at blant annet minstekravet til aksjekapital i AS settes ned fra 100 000 til 30 000 kroner. Endringene trådte i kraft 1. januar 2012. Fra 1. januar 2012 kan derfor aksjeselskaper stiftes med en aksjekapital på 30 000 kroner.
Et viktig hensyn bak nedsettelsen av minstekravet til aksjekapital i AS fra 100 000 til 30 000 kroner, har vært å gjøre aksjeselskapsformen mer konkurransedyktig sammenlignet med tilsvarende utenlandske selskapsformer*Ot.prp. nr. 148L, 2010–2011, pkt. 2.3., og innst. nr. 57L, 2011–2012. som etablerer seg i Norge som norskregistrert utenlandsk foretak (NUF).*Se om problemstillinger knyttet til NUF Reiersen/Sjåfjell, NUF-kaoset i norsk rett – et bidrag til oppklaring, TfR 3/2010, s. 423 flg. Veksten i registreringen av NUF har vært betydelig de senere år, og det antas at de fleste av dem, særlig engelske selskaper med begrenset ansvar (private limited companies) som blir registrert i Norge, ikke driver virksomhet utenfor Norge.*Ot.prp. nr. 148L, 2010–2011, pkt. 3.4. Etter Justis- og beredskapsdepartementets vurdering har minstekravet til aksjekapital på 100 000 kroner vært en viktig grunn til at norske næringsdrivende har valgt å stifte selskap i utlandet*Ot.prp. nr. 148L, 2010–2011, pkt. 3.4. hvor minstekravet til aksjekapital er betydelig lavere, eller ikke eksisterer overhodet.
Bakgrunnen for muligheten til etablering av utenlandske selskaper i Norge ligger i den europeiske etableringsretten og EU-domstolens rettspraksis*Centros (avgjørelse datert 9. mars 1999 i saken C-212/97), Überseering (avgjørelse datert 5. november 2002 i saken C-208/00) og Inspire Art (avgjørelse datert 30. september 2003 i saken C-167/01). som medfører at Norge må anerkjenne selskaper som er lovlig stiftet i andre EU- og EFTA-medlemsstater, selv om dette er i strid med hovedseteteorien som gjelder i norsk internasjonal selskapsrett.*Se nærmere om hovedsete- og stiftelses/inkorporasjonsteorien Mörsdorf, Utflytting av norske selskaper til Europa, NTS 2009:1–2, s. 28, 30 flg., og Mörsdorf/Stenersen, Cartesio-dommen: Stopper flytting over landegrenser, RR 2009 nr. 3, s. 17 flg. Norge kan følgelig ikke hindre selskaper fra andre EU- og EFTA-medlemsstater i å etablere seg i Norge.*Mörsdorf, Utflytting av norske selskaper til Europa, NTS 2009:1–2, s. 28, 34.
Departementet mente det var ønskelig at selskaper som utelukkende driver virksomhet i Norge, i størst mulig grad er stiftet etter, og underlagt, norsk aksjelovgivning.*Ot.prp. nr. 148L, 2010–2011, pkt. 3.4. Å hindre etablering av europeiske selskaper i Norge, som i vid utstrekning er benyttet av norske næringsdrivende de senere år, var på grunn av den europeiske etableringsretten imidlertid ikke mulig. Den eneste muligheten for å få næringsdrivende i Norge til å bruke aksjeselskapsformen for å drive næringsvirksomhet i Norge, var derfor å gjøre aksjeselskapsformen mer konkurransedyktig – ved blant annet å sette ned minstekravet til aksjekapital.





.gif)