EU-reform av revisjonsmarkedet
EU-kommisjonen og kommisjonær Michel Barnier går inn for ny felles revisorlovgivning i EU og EØS som vil bety store endringer i rammene for å drive revisjonsvirksomhet. Hensikten er å klargjøre revisors rolle og styrke tilliten og stabiliteten i Europas kapitalmarkeder.
EU-kommisjonen fremmet 30. november 2011 et forslag til nye EU-regler om revisjon og revisorer. Forslaget følger opp EU-kommisjonens «Green Paper on Audit Policy: Lessons from the Crisis» som var på høring høsten 2010.
Bakgrunnen er finanskrisen. Ute i Europa var det flere banker som gikk over ende eller måtte reddes av staten kun kort tid etter at banken hadde fått ren revisjonsberetning på årsregnskapet. I lys av hvor omfattende følger finanskrisen har fått, er det stilt spørsmål ved om revisorene har gjort en god nok jobb og om den jobben revisorene er satt til å gjøre er relevant – «fit for purpose». I sine taler om behovet for reform av revisjonsmarkedet har Barnier flere ganger sagt at «status quo is not an option». Dette er et synspunkt som deles av mange, særlig utenfor revisjonsbransjen. Både innenfor og utenfor bransjen er det likevel mange som spør seg om EU-kommisjonen har kommet med løsninger som faktisk vil bedre tilliten til revisjon etter finanskrisen.
EU-kommisjonen har særlig sett på revisjon av finansinstitusjoner og børsnoterte foretak – den øverste delen av markedet – og fokusert på markedskonsentrasjon, uavhengighet og revisors rapportering. Men Kommisjonen foreslår også endringer som kan få stor betydning for den andre delen av markedet.
Gjennomføring i to spor
Forordning
EU-kommisjonen vil ha helt like regler i EU om revisjon av børsnoterte foretak og finansinstitusjoner (foretak av allmenn interesse). Kommisjonen foreslår derfor at alle regler om revisjon av foretak av allmenn interesse blir gitt i en EU-forordning. Forordninger retter seg mot foretakene og gjelder ordrett som lov i de enkelte land.
I EU-landene vil forordningen gjelde med direkte virkning så snart den er vedtatt og satt i kraft. I Norge må både direktivet og forordningen gjennomføres i norsk rett, men etter EØS-avtalen skal forordninger gjennomføres ordrett (oversettes til norsk). Det gjøres i praksis ved en lov- eller forskriftsbestemmelse som sier at forordningen gjelder som lov eller forskrift.
Direktiv
EU-kommisjonen foreslår endringer i det gjeldende direktivet om revisjon og revisorer fra 2006. Reglene om godkjenning av og tilsyn mv. med revisorer og om revisjon av andre enn foretak av allmenn interesse, skal fortsatt stå her. Direktivet må gjennomføres i revisorlovgivningen i det enkelte land.
Forordningen – tilknyttede tjenester
Adgangen til å yte tjenester tilknyttet revisjon – attestasjoner mv. – til revisjonsklienter som er foretak av allmenn interesse, begrenses til 10 prosent av revisjonshonoraret.
Tilknyttede tjenester defineres snevert og omfatter (uttømmende liste):
revisjon og forenklet revisorkontroll av delårsregnskaper,
uttalelser til foretaksstyrings- og samfunnsansvarsrapporter,
attestasjoner til finanstilsynsmyndigheter,
attestering av ligningspapirer som følger av nasjonal lov,
andre attestasjoner til offentlige myndigheter som følger av EU-lovgivning.
Kravet er begrunnet med uavhengighet og tillit.
Denne begrensningen vil få vesentlig betydning for revisjonsoppdrag for foretak av allmenn interesse. Det vil i praksis oftest bli nødvendig å splitte revisjonsoppgaver på flere revisorer.
Noen av disse tjenestene er pålagt den valgte revisor. Det må vurderes om lovkravene skal opprettholdes eller om det må velges flere revisorer. Det er ikke klart om overskridelse av 10-prosentgrensen får virkning for inneværende eller etterfølgende år.
Det er vanskelig å se hvordan det å yte disse tjenestene, som etter loven bare kan ytes av en uavhengig revisor, kan svekke uavhengighet og tillit.
.gif)