Oversikt over justeringsreglene for fast eiendom

Justeringsreglene for fast eiendom trådte i kraft fra og med 2008. Avgiftsmyndighetene har etter dette kommet med en rekke presiseringer og tolkingsuttalelser. Som avgiftsrådgivere for næringslivet har vi sett hvilke utfordringer reglene byr på i praksis, og vi opplever at mange fortsatt har lite kunnskap om reglene. Vi ser derfor behov for å gi en oppdatert oversikt over temaet.

Justeringsreglene kan ses som et tillegg til de vanlige reglene om fradragsrett for inngående merverdiavgift. Generelt er vilkåret for fradragsrett at anskaffelsen er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Justeringsreglene åpner for at man ved visse større anskaffelser skal se på bruken av disse over en lengre periode ved beregningen av fradraget. Formålet med justeringsreglene er å bidra til en mer presis måling av fradraget over en lengre tidsperiode.

Anskaffelser av en viss verdi og varighet er nærmere definert i loven som kapitalvarer. For fast eiendom er det kapitalvaren «byggetiltak» som er omfattet av justeringsreglene.

Det tidsrommet der man skal se på bruken av byggetiltaket, kalles justeringsperioden. Denne perioden er på ti år. Ved endret bruk av anskaffelsen i løpet av dette tidsrommet kan det opprinnelige fradraget bli endret, dvs. justert. De tilfellene som fører til justering kalles justeringsutløsende hendelser, typisk bruksendringer eller salg.

Vi vil i det følgende gå nærmere inn på hva som omfattes av justeringsreglene for fast eiendom. Deretter vil vi se på når justeringsperioden løper, og i hvilke tilfeller inngående avgift skal justeres. Videre vil vi gå inn på hva som utløser justering og hvordan rett og plikt til å justere kan overdras. Vi vil også gi noen eksempler på hvordan justeringsbeløp beregnes, og se på hvilke konsekvenser det har å overdra eiendom som omfattes av fellesregistrering.

Helt til slutt i artikkelen gir vi en oversikt over lov- og forskriftsbestemmelser og sentrale uttalelser om justeringsreglene.