Ytelser til ansatte
Formålet med artikkelen er å gi et overblikk over endringene som er gjort i IAS19. Hovedfokuset er langsiktige ytelser, men øvrige endringer som er gjort, kommenteres også.
16. juni 2011 utga IASB (International Accounting Standards Board) en endret versjon av IAS 19 – Ytelser til ansatte. Bakgrunnen var, ifølge IASB (IAS19, BC3), at brukerne av standarden ikke forstod informasjonen som foretakene presenterte. Videre ble standarden kritisert av både brukere og regnskapsprodusentene, fordi regnskapsføringen ikke ga et fullstendig bilde av selskapets forpliktelser.
IAS 19 – fire kategorier av ytelser
IAS 19 fastsetter regnskapsføringen av og tilleggsinformasjonen om ytelser til ansatte. Standarden tar for seg fire kategorier av ytelser:
Kortsiktige ytelser
Pensjonsytelser
Andre langsiktige ytelser
Sluttvederlag
Standarden ble utgitt for første gang i 1998, og har etter dette blitt endret flere ganger før den endrede standarden ble publisert nå i 2011.
Utviklingen av IAS 19
Juli 2006 startet IASB arbeidet med å endre standarden med den hensikt å forbedre flere forhold ved regnskapsføringen av pensjonsytelser. Mars 2008 publiserte de et diskusjonsnotat («Views on amendments to IAS 19, Employee Benefits»).
Diskusjonsnotatet ble etterfulgt av et høringsutkast «Defined Benefit Plan (Proposed amendments to IAS 19 Employee Benefits)» den 29. april 2010. IASB mottok i alt 227 høringssvar til forslaget.
I høringsrunden samt fra enkelte i styret i IASB ble det gitt uttrykk for at standarden i sin helhet burde vært endret, og at dette burde gjøres i samråd med FASB. IASB har imidlertid vurdert det dit hen at en slik revisjon ville tatt for lang tid og at det var forhold som trengte å bli tatt opp så raskt som mulig. Prosjektet ble derfor gitt et begrenset omfang.
