Om plikt til å beregne merverdiavgift
I BFU 007 /11, avgitt 17. februar 2011, kom Skattedirektoratet til at den norske filialen skulle beregne avgift etter merverdiavgiftsloven § 3–30 tredje ledd.
Et engelsk selskap, som inngår i en fellesregistrering i England, skal etablere en norsk filial. Det engelske selskapet kjøper tjenester fra et annet engelsk selskap som også inngår i den samme fellesregistreringen. Fordi de engelske selskapene er fellesregistrert, blir det ikke beregnet engelsk merverdiavgift på disse transaksjonene. De tjenestene som omsettes mellom de to engelske selskapene, er etter sin art fjernleverbare, og er til bruk for den norske filialen av det ene engelske selskapet. Det var reist spørsmål om den norske filialen hadde plikt til å beregne merverdiavgift av de tjenestene som var til bruk i Norge, etter reglene om snudd avgiftsplikt for kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet.
Skattedirektoratet kom til at den norske filialen skulle beregne avgift etter merverdiavgiftsloven § 3–30 tredje ledd. Etter denne bestemmelsen skal fjernleverbare tjenester som leveres til mottaker hjemmehørende i utlandet, avgiftsberegnes i Norge når de er til bruk her med mindre det kan dokumenteres at tjenestene er avgiftsberegnet i utlandet. Skattedirektoratet kom til at en fellesregistrering etter intern engelsk rett, som innebærer at en transaksjon ikke avgiftsberegnes i England, ikke har betydning for avgiftsberegningen etter norske regler.
Innsenders fremstilling av faktum
Anmodningen gjaldt to ulike spørsmål, og for vurdering av begge spørsmålene har innsender derfor gitt en detaljert fremstilling av faktum og juss. Nedenfor er fremstillingen tilpasset spørsmålet om beregning av merverdiavgift ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet. I anmodningen heter det blant annet følgende:
Et engelsk selskap S er morselskap i et konsern som omfatter en rekke selskaper, herunder det engelske selskapet SE.
SE vurderer nå å etablere en filial i Norge («SE filial»). Filialen vil ikke drive tilsvarende virksomhet som hovedforetaket. Etter at det er foretatt en omorganisering, vil det norske selskapet IM eie det engelske selskapet SL med 100 %. SL vil ikke drive virksomhet i Norge.
Reorganiseringen vil innebære at SE filial vil anskaffe juridiske tjenester, IT-tjenester, regnskapstjenester og andre administrative tjenester fra England. Tjenestene vil bli levert fra SL til SE, og videre fra hovedforetaket SE til SE filial i Norge.
Både SE og SL inngår i en fellesregistrering (momsgruppe) i England. På tilsvarende måte som i Norge skal det etter engelske avgiftsregler ikke beregnes merverdiavgift ved levering av varer og tjenester mellom to fellesregistrerte enheter, da dette ikke anses som «omsetning», eller som «salg» og «kjøp» i avgiftsmessig forstand. I og med at SE og SL er fellesregistrert, skal det ikke oppkreves engelsk merverdiavgift på vederlaget for tjenester som leveres fra SL til SE.
Saken reiser for det første spørsmålet om det skal beregnes norsk merverdiavgift etter reglene om snudd avregning, jf. merverdiavgiftsloven (mval.) § 3–30, når SE anskaffer tjenester fra SL til bruk i SE filial i Norge. Vi forutsetter i det følgende at tjenestene som vil bli levert fra SL til SE, og som vil være til bruk i SE filial, etter sin art vil være merverdiavgiftspliktige i henhold til norsk avgiftsrett. Som nevnt ovenfor gjelder dette regnskapstjenester og ulike former for management-tjenester/ «back office»- tjenester etc. Videre forutsetter vi at SE filial vil drive finansiell virksomhet som faller utenfor merverdiavgiftsområdet.
Etter innsenders syn skal det ikke betales norsk merverdiavgift for tjenester som vil leveres fra SL til SE og som overføres til SE filial. Vi vil nedenfor begrunne vårt syn nærmere.
