Måling av virkelig verdi
12. mai i år publiserte IASB International Financial Reporting Standard 13 (IFRS 13) som regulerer måling av virkelig verdi. Formålet med denne artikkelen er å gi en overordnet oversikt over den nye standarden.
Begrepet virkelig verdi er sentralt i IFRS. Med IFRS 13 blir definisjon og veiledning for måling av virkelig verdi samordnet og samlet i en standard. Vår erfaring viser imidlertid at mye av det tankegods og de prinsippene som IFRS 13 legger til grunn for måling av virkelig verdi, allerede er lagt til grunn i praksis. Mange foretak forventes derfor ikke å oppleve vesentlige effekter i målingen av virkelig verdi som følge av IFRS 13. På enkelte områder gis det imidlertid ny veiledning som kan endre praksis for måling av virkelig verdi for en del foretak. Hva angår noteopplysninger, gir IFRS 13 betydelig økte opplysningskrav og da spesielt for ikke-finansielle eiendeler som hver periode måles til virkelig verdi.
Alle synspunkter i artikkelen står for forfatternes egen regning.
Måling og opplysninger om virkelig verdi har lenge vært et utfordrende område for regnskapsprodusenter og regnskapsbrukere. Tidligere regler om virkelig verdi var spredt mellom flere standarder, og i enkelte tilfeller var kravene noe motstridende. Arbeidet med denne standarden har vært omfattende og har pågått helt siden 2005.
IFRS 13 definerer virkelig verdi, gir ensartet veiledning for måling av virkelig verdi og stiller krav til opplysninger om måling til virkelig verdi. IFRS 13 sier ikke noe om når noe skal måles til virkelig verdi, men hvordan virkelig verdi måles og hvilken informasjon som skal gis om virkelig verdi. Eiendeler og forpliktelser som ikke innregnes til virkelig verdi, men der det gis opplysninger om virkelig verdi, omfattes også av standarden.
Kravene til måling og opplysninger om virkelig verdi i standarden gjelder alle typer transaksjoner og balanseposter som måles til virkelig verdi – både finansielle og ikke-finansielle. Standarden omfatter likevel ikke aksjebasert avlønning (IFRS 2) eller leieavtaler (IAS 17), og den omfatter heller ikke begreper som ligner virkelig verdi slik som netto realisasjonsverdi (IAS 2) og bruksverdi (IAS 36). Når det gjelder kravene standarden stiller til opplysninger om virkelig verdi, så er det gjort unntak for pensjonsmidler (IAS 19), investeringer i pensjonsinnretninger målt til virkelig verdi (IAS 26) eller eiendeler bokført til gjenvinnbart beløp lik virkelig verdi fratrukket salgsutgifter (IAS 36).
Bakgrunn og formål med standarden
Prosessen med å utarbeide IFRS 13 kom i gang i 2005 i forbindelse med konvergeringsprosjektet mellom FASB og IASB og fikk fornyet oppmerksomhet i forbindelse med finanskrisen i 2008. Formålet med IFRS 13 er blant annet å gjøre prinsippene for måling av virkelig verdi mindre komplekse og mer konsistente – både mellom standarder i IFRS og mellom IFRS og USGAAP. Det er også et poeng å forbedre gjennomsiktigheten ved å kreve mer omfattende opplysninger om usikkerhet knyttet til måling av virkelig verdi.
