Sikring - redusert kompleksitet?
Redusert kompleksitet har blitt en gjennomgangstone for IASBs prosjekt om finansielle instrumenter. Høringsutkastet, som vi mottok 9. desember, er den tredje fasen av IASBs prosjekt for å erstatte de nåværende reglene i IAS 39. Høringsutkastet omhandler nye sikringsregler, men inneholder likevel ikke makrosikring. IASB har uttalt at dette vil komme senere i 2011.
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale IFRS-saker. Dette vil kunne være nye standarder og tolkninger, men også høringsutkast, diskusjonsnotater og relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, som for eksempel Finansdepartementet, Finanstilsynet og andre standardsettere enn IASB/IFRIC, som for eksempel Norsk RegnskapsStiftelse (NRS).
Å redusere kompleksiteten i regnskapsføringen, og især regnskapsføringen av finansielle instrumenter, har lenge vært en uttalt målsetting for IASB. Styreleder i IASB, sir David Tweedie, uttalte følgende den 22. november om IAS 39: «IAS 39 was inherited from IASBs predecessor body, and I have often said that if you understand it, you havent read it properly.» Uttalelsen taler for seg selv. Det store spørsmålet er om forslaget til nye regler for regnskapsføring av sikring blir en forenkling eller ikke. I det følgende omtales noen sentrale endringer i høringsutkastet.
Reflekteres sikring på en god måte i dag?
Aksjonærer og andre brukere av regnskapet analyserer selskapenes evne til å skape fremtidige kontantstrømmer. For å forstå dette må de ha informasjon om blant annet hvordan selskapene håndterer finansiell risiko.
I dag fremkommer ikke alltid denne informasjonen på en god måte og det kan være flere grunner til dette. Både at det er valgfrihet i forhold til å regnskapsføre sikringsrelasjoner og at dagens IAS 39 er kompleks og administrativt krevende å etterleve, er velkjente begrunnelser for hvorfor selskapene ikke ønsker å reflektere sikring i regnskapet. Ofte ser vi eksempler på at selskapene i slike tilfeller ikke gir tilstrekkelige noteopplysninger om hvorfor de ulike «sikringsinstrumentene» er inngått, selv om hensikten er å sikre for eksempel en fremtidig kontantstrøm i utenlandsk valuta.
Formålet med IASBs forslag er å lage regnskapsregler for sikring som reflekterer selskapenes risikohåndtering ved bruk av finansielle instrumenter. IASB foreslår blant annet at selskapene ofte vil kunne benytte internt utarbeidet informasjon for risikohåndtering som grunnlag for regnskapsføring av sikring (sikringseffektivitet). Sammen med formålet for høringsutkastet og det faktum at forslaget fra IASB er en mye mer prinsipiell tilnærming til sikring, vil forhåpentligvis viktig informasjon om selskapenes risikoeksponering komme tydeligere frem i årsregnskapene - og da slik ledelsen har tenkt.
