Prising av konserninterne tjenester i praksis
I min praksis har jeg sett eksempler på at skattemyndighetene ikke følger anvisninger gitt i OECDs retningslinjer når det gjelder prising av interne transaksjoner. Dette medfører en forskjellsbehandling og fare for dobbelbeskatning særlig vedrørende prising av konserninterne tjenester generelt og størrelsen av påslag spesielt.
Prising av konserninterne tjenester påvirker inntektssiden hos en tjenesteyter og fradragssiden hos en tjenestemottaker. For å unngå risikoen for dobbelbeskatning dersom tjenesteyter og tjenestemottaker er i forskjellige land, er det viktig å ha et velfungerende system for å prise og dokumentere slike tjenester. I norske konsern er det også fokus på riktig prising, både i forhold til revisor og kreditorer, men også utifra et ønske om å ta beslutninger på et regnskapsmessig riktig grunnlag.
Praksis hos norske skattemyndigheter er varierende, særlig når det gjelder størrelsen av påslag, men også i forhold til kravene til dokumentasjon (nyttetesten, fordelingsnøkler). Det finnes eksempler på at prisingsmetoder akseptert av utenlandske skattemyndigheter har blitt satt til side av norske skattemyndigheter.
Levering av tjenester er den mest vanlige transaksjonen i konsern. Selv om det i teorien kan synes overkommelig å prise tjenester vil det som oftest i praksis oppstå spørsmål knyttet til detaljer. Det er viktig at alle detaljer gjøres riktig da skattemyndighetene i flere saker går meget grundig til verks/ligger på et høyt detaljeringsnivå. I det følgende gis et praktisk eksempel på hvordan vederlag for konserninterne tjenester kan beregnes. Som en introduksjon til eksempelet gis det også en kort oversikt over hvilke rettsregler som finnes vedrørende konserninterne tjenester.
