Tynn kapitalisering og gjeldsfinansierte oppkjøp
Skatteetaten har i en årrekke fokusert på problemstillinger knyttet til tynn kapitalisering, og i den senere tid er det vurdert om en spesiell type finansielle oppkjøp av virksomheter er tynt kapitalisert. Oppkjøpene som er vurdert, er gjeldsfinansierte oppkjøp (Leveraged Buy Out) gjennomført av Private Equity-aktører.
Etter skattelovens § 6-40 første ledd vil det være fradragsrett for renter på konserninterne lån. Skatteloven § 13-1 kan imidlertid komme til anvendelse i de tilfellene debitor ikke ville vært i stand til å oppnå tilsvarende lån på forretningsmessige rimelige og naturlige vilkår fra en uavhengig finansinstitusjon. Dersom dette ikke er tilfellet, vil debitors inntekt være redusert på grunn av interessefellesskapet med långiver, og det vil følgelig ikke foreligge fradragsrett skattemessig for renter på internlånet.
Nedenfor vil vi gjennomgå hvorfor vi har satt fokus på problemstillingene rundt gjeldsfinansierte oppkjøp og hvordan vi anser rettstilstanden for å være.
Hvorfor fokus på gjeldsfinansierte oppkjøp (LBO)?
Et gjeldsfinansiert oppkjøp kjennetegnes ved at en betydelig andel av kjøpesummen er finansiert med gjeld, og at deler av investors innskudd skjer i form av aksjonærlån. Oppkjøpsobjektene har ofte levert stabilt gode skattbare resultater over lengre tid forut for oppkjøpene. Etter oppkjøpene blir imidlertid oppkjøpsobjektene omstrukturert og refinansiert, noe som resulterer i at de ikke lenger får skattbar inntekt i Norge. En vesentlig årsak til dette er at oppkjøpsobjektet blir pålagt en betydelig gjeldsbyrde gjennom omstruktureringen og refinansieringen. Dette medfører tilsvarende betydelige renteutgifter som reduserer det skattbare resultatet i Norge. Oppkjøpsobjektet vil ofte gå med store skattemessige underskudd og i løpet av kort tid opparbeide seg store skattemessig fremførbare underskudd.
Det skal også nevnes at et gjennomgående trekk ved de gjeldsfinansierte oppkjøpene vi har sett på er at aksjonærlånet behandles som gjeld i Norge, men som egenkapital i långivende selskap. Investor oppnår følgelig fradrag for gjeldsrenter i Norge, samtidig som rentene ikke beskattes hos utenlandsk långiver. Dette forsterker ytterligere skattemotivet for å presse grensen for hvor stor del av sitt innskudd investor vil skyte inn i form av aksjonærlån fremfor egenkapital.
Hensynet til beskyttelse av det norske skattefundamentet tilsier derfor at markedsmessigheten av aksjonærlånet kontrolleres ved denne type oppkjøp.
