Nedskrivning av ikke-finansielle og finansielle eiendeler

2010 har vært preget av usikkerheten rundt de såkalte PIGS-landenes (Portugal, Italia, Hellas og Spania) evne til å tilbakebetale sin statsgjeld, noe som i løpet av året ga seg utslag i økte kredittmarginer med tilhørende fall i aksje- og råvarepriser. Mot slutten av 2010 opplever vi imidlertid en bedring i de økonomiske rammebetingelsene i mange land, men usikkerheten som er gjeldende er fortsatt stor. At noen selskaper opplever bedrede konkurransebetingelser, og derigjennom vurderer reversering av tidligere nedskrivninger, bidrar dermed sitt til at nedskrivningsvurderinger også bør stå høyt på agendaen for årsoppgjøret 2010. Tilsynsmyndigheter og investorer viser også stor interesse for selskapenes vurderinger, da dette er skjønnsmessige vurderinger som gir mye informasjon om så vel historisk som forventet fremtidig lønnsomhet. Fra selskapets side bør man ha et kontinuerlig fokus på kvaliteten i nøkkelforutsetningene og prognosene som ligger til grunn for beregningene.

I de fleste tilfeller vil gjenvinnbart beløp være basert på en bruksverdiberegning hvor sentrale faktorer er diskonteringsrenten og de fremtidige kontantstrømmene. Diskonteringsrenten skal reflektere rentenivået over eiendelens/den kontantstrømgenererende eiendelens brukstid, markedsrisiko, landrisiko, og andre faktorer som markedsaktører ville tatt i betraktning ved prising av fremtidige kontantstrømmer. Som følge av lave vekst- og inflasjonsforventninger har vi sett et betydelig fall i rentenivået siden 31.12.2009, og renten på 10-års statsobligasjoner ligger når dette skrives på 3,20 %, noe over 3- og 5-årsrentene. Selv om kredittmarginene ikke er på samme høyde som de var under finanskrisen i 2008 og 2009, tyder mye på at diskonteringsrenten ikke vil falle i samme takt som den risikofrie renten.

Kontantstrømsestimatene skal være basert på de siste budsjetter og prognoser som er godkjent av ledelsen, og forutsetningene som ligger til grunn, må være rimelige og dokumenterbare og representere ledelsens beste estimat. Det som er sentralt, er at dette må være robuste estimater som er konsistente med resten av forutsetningene i modellen. Det er også viktig å være klar over at IAS 36 Verdifall på eiendeler stiller strenge krav til innholdet i kontantstrømmene. For eksempel vil selskaper som enten vurderer utvidelsesinvesteringer eller restruktureringer, ikke kunne ta hensyn til effekten av disse før henholdsvis investeringen er igangsatt og avsetningen er foretatt etter IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

Nedskrivningsvurderinger er imidlertid ikke bare relevante for ikke-finansielle eiendeler. Siden man har opplevd en bedring i aksje- og obligasjonsmarkedet ved at aksje- og obligasjonskursene har steget sammenlignet med inngangen til året, vil dette for obligasjoner kunne gi grunnlag for å reversere tidligere nedskrivninger. For egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg er det særlig viktig å være oppmerksom på at en tidligere nedskrivning etablerer en ny kostpris og at senere verdistigninger resultatføres i utvidet resultat, og ikke i resultatet.

Tapsbringende kontrakter og restruktureringsavsetninger

I kjølvannet av finanskrisen har mange selskaper valgt, eller sett seg nødt til, å gjennomføre effektiviseringstiltak, omstillinger mv. for på den måten å kunne stå bedre rustet for fremtiden. Videre opplever noen selskaper økte kostnader og sviktende inntjening som følge av at betingelsene på tidligere inngåtte kontrakter er ugunstige i forhold til gjeldende markedsbetingelser på tilsvarende kontrakter. I disse tilfellene er det viktig å ha et bevisst forhold til hvordan man skal behandle potensielle avsetninger, samt hvordan man skal kommunisere effekten til regnskapsbrukerne.

I de tilfellene man står ovenfor tapsbringende kontrakter fremkommer det av IAS 37 at det skal foretas en avsetning når de uunngåelige utgiftene ved å oppfylle pliktene i henhold til kontrakten overstiger de økonomiske fordelene som forventes mottatt i henhold til samme kontrakt. Har man for eksempel inngått en langsiktig innkjøpskontrakt knyttet til strøm på 54 øre/kWh og gjeldende markedspris er 45 øre/kWh, er det viktig at man ikke vurderer kontrakten isolert sett, men også tar hensyn til de fremtidige fordelene som kontrakten gir opphav til. Dersom strømmen som kjøpes inn gjennom kontrakten selges til sluttbrukere med en lønnsom margin, er det uten betydning at betingelsene i innkjøpskontrakten er høyere enn for en tilsvarende kontrakt på balansedagen.

Når det kommer til restruktureringskostnader, heter det i IAS 37 at det før en eventuell avsetning må foreligge en formell plan som identifiserer innholdet i tiltakene nærmere, samt at selskapet må ha skapt en berettiget forventing ovenfor de parter og enheter som vil bli berørt av tiltakene. Det er også viktig at man i en eventuell avsetning kun inkluderer de direkte utgiftene som oppstår ved restruktureringen, for eksempel sluttvederlag til ansatte og utgifter ved oppsigelse av kontrakter. Utgifter til for eksempel omplassering og kurs for de ansatte som blir værende i selskapet, kan ikke hensyntas, da dette gjelder fremtidig drift av selskapet. For å synliggjøre effekten av restruktureringen kan det med bakgrunn i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap være aktuelt å ta i bruk ytterligere poster og mellomsummer enn det som eksplisitt fremkommer av standarden. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det under IFRS ikke er noe som heter ekstraordinære poster.

Kontantstrøm, brudd på lånebetingelser og forutsetningen om fortsatt drift

Studier utført av PwC viser at kontantstrømsinformasjon er viktig for analytikere og investorer. Erfaringene fra PwCs årsrapportundersøkelse viser imidlertid at de fleste selskapene har et stykke å gå før kravene som stilles i IAS 7 er oppfylt.

I en tid hvor det er stor usikkerhet rundt mange selskapers fremtidige inntjening og evne til å finansiere prosjekter, er det viktig at selskapene har åpenhet rundt så vel lånebetingelser som dets evne til å generere kontantstrømmer. På bakgrunn av dette bør man vurdere ikke bare å følge minstekravene i IAS 1, IAS7 og IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger, men også å gi tilleggsopplysninger for vesentlige forhold ut over minstekravene i IFRS.

Når det gjelder betydningen av eventuelle brudd på lånebetingelser, har ikke dette bare en effekt ovenfor låneforbindelsen og for markedets tillitt til selskapet, det vil også få en regnskapsmessig presentasjonseffekt ved at gjelden vil bli reklassifisert fra langsiktig til kortsiktig. Etter IAS 1 er det forholdene på balansedagen som skal legges til grunn for reklassifiseringsvurderingen, og det avgjørende vil være om långiveren enten kan kreve umiddelbar innfrielse av lånet eller innfrielse innen 12 måneder. For et selskap som før balansedagen får en tidsbegrenset aksept fra långiver, må det derfor være snakk om en ubetinget rett på utsettelse av innfrielseskravet på 12 måneder regnet fra balansedagen. Hvis ikke vil selskapets regnskapsmessige likviditet forverres med øyeblikkelig virkning. Noteopplysningskravene i IFRS 7 knyttet til lånebetingelser er et av forholdene som ble meldt tilbake fra Regnskapstilsynet etter deres kontroll i 2009. Dette betyr at selskaper som er i brudd med lånebetingelsene på balansedagen, må være oppmerksomme på at man ikke bare tar hensyn til effekten av reklassifisering fra langsiktig til kortsiktig gjeld, men at man også gir tilstrekkelige noteopplysninger. Foretak som har eksisterende lån som har vært i mislighold i løpet av perioden, må også opplyse om størrelsen på slike lån og om misligholdet er rettet opp eller om man eventuelt har foretatt en reforhandling før balansedagen.

For at et regnskap skal være avlagt i henhold til IFRS, må det ved usikkerhet om fortsatt drift gis en omtale av forholdet i notene. Dette gjelder uavhengig av om man med bakgrunn i regnskapsloven § 3-3a har omtalt usikkerheten i styrets årsberetning. Da årsberetningen følger av særnorske regler og således ikke faller inn under definisjonen på de komponentene som utgjør et årsregnskap etter IAS 1, understrekker vi at det også er behov for å gi andre særskilte opplysninger i notene selv om forholdene er omtalt i årsberetningen.

AFP-ordningen

Lov om statstilskudd til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor, hadde ikrafttredelsestidspunkt 19. februar 2010. På bakgrunn av dette kom Norsk Regnskapsstiftelse i mars ut med en oppdatert veiledning som beskriver hvordan ordningen regnskapsmessig skal behandles på overgangstidspunktet i 2010 og i fremtiden.

Av uttalelsen går det frem at den nye AFP-ordningen skal klassifiseres som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at det enkelte selskap skal innregne sin proporsjonale andel av ordningens forpliktelser, midler og kostnad. Som en følge av at ordningens administrator på nåværende tidspunkt ikke forventes å være i stand til å foreta beregningene som gjør en slik fordeling mulig, skal ordningen behandles som en innskuddsordning inntil eventuelle beregninger foreligger.

Når det kommer til behandlingen i 2010, går det frem av uttalelsen at den nye ordningen anses å være vesentlig forskjellig fra den gamle, og man skal således følge reglene for avkorting og oppgjør i IAS 19 Ytelser til ansatte. Dette innebærer at man må tilbakeføre den forpliktelsen som er relatert til ansatte som ikke tilfredsstiller betingelsene for å ta ut AFP etter den gamle ordningen i 2010. For selskapene med delårsrapportering ble effekten tatt hensyn til i 1. kvartal. For øvrige selskaper som har ansatte som omfattes av AFP-ordningen, vil effekten først slå inn i årsregnskapet.

I etterkant av NRS sin uttalelse sendte NHO en forespørsel til finansdepartementet hvor de ba departementet om å komme med en uttalelse som slo fast at AFP-ordningen ikke skulle behandles som en ytelsesbasert ordning. Departementet har bedt Finanstilsynet vurdere saken. Finanstilsynet har så langt konkludert med at ny AFP-ordning i privat sektor er en ytelsesbasert flerforetaksordning i regnskapsmessig sammenheng og derfor skal behandles i henhold til reglene for slike i IAS 19.

Behandling av valuta

Ved omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta til den funksjonelle valutaen i selskapsregnskapet, og ved omregning av funksjonell valuta til presentasjonsvaluta i konsernregnskapet er det åpnet opp for å anvende en kurs som er en tilnærming til valutakursen på transaksjonstidspunktet. I begge tilfeller presiseres det imidlertid i IAS 21 Virkningene av valutakursendringer at anvendelse av gjennomsnittskurser for en periode betinger at det ikke har vært betydelig svingning i valutakursene i løpet av perioden. I de tilfellene man benytter seg av gjennomsnittskurser bør det gjøres beregninger som underbygger kvaliteten på estimatet. Bakgrunnen for dette er at den volatiliteten som er gjeldende i valutamarkedet potensielt kan omgjøre et positivt resultat til et negativt, og et negativt til et positivt.

Noteopplysninger

Regnskapsbrukerne legger i sine analyser vekt på å identifisere kritiske regnskapsstørrelser hvor selskapene er gitt stor fleksibilitet i regnskapsstandardene. For at informasjonskvaliteten skal vurderes som høy i en tid med stor usikkerhet knyttet til fremtidig inntjening og finansiering, er det viktig at man som et minimum oppfyller noteopplysningskravene i regnskapsstandardene. Både fra Regnskapstilsynets regnskapskontroll og PwCs årsrapportundersøkelse fremkommer det imidlertid at mange selskaper har stort forbedringspotensial når det kommer til å oppfylle kravene.

Standarder, fortolkninger og endringer som er obligatoriske for årsregnskapet 2010

Siden formålet med artikkelen er å gi en oversikt over hvilke regler man har å forholde seg til ved utarbeidelsen av årsregnskapet for 2010, kan vi ikke gå i detalj på hvert eneste forhold. For å hjelpe leseren til å finne ut hvilke endringer som er eller kan være aktuelle, har vi laget en oversikt i tabellen nedenfor. Publikasjoner som gir en mer inngående gjennomgang av endringene som er presentert ovenfor og andre hjelpemidler som kan være nyttige ved utarbeidelsen av årsregnskapet for 2010, kan lastes ned fra: www.pwc.com/no/no/ifrs/publikasjoner/index.jhtml.