Generelt om regelverket

Regelverket knyttet til pensjon og pensjonsordninger oppfattes av mange som uoversiktlig og fragmentarisk. Dette skyldes at en rekke ulike rettsområder er av stor betydning for en helhetlig forståelse av pensjon. I tillegg til at kollektive pensjonsordninger er regulert av lov om obligatorisk tjenestepensjon, foretakspensjonsloven og lov om innskuddspensjon, så vil skatteloven, arbeidsmiljøloven og folketrygdloven også være helt nødvendig å forholde seg til når man vurderer de ulike sidene av pensjon. I tillegg reguleres pensjon av ulike deler av forsikringslovgivningen, samt AFP-lovgivning dersom bedriften er innenfor tariffområdet for AFP-ordningen. Til sist, og ikke minst, reguleres mange pensjonsforhold av individuelle avtaler en arbeidstaker har med sin arbeidsgiver. Det totale bildet blir ikke mindre komplekst av at den arbeidsrettslige og skatterettslige rettsituasjonen for pensjon i stor grad er regulert av ulovfestet rett gjennom rettsavgjørelser og myndighetsuttalelser.

Arbeidsrettslig og avtalerettslig går det et viktig skille mellom kollektive og individuelle pensjonsordninger. Tradisjonelt vil en pensjonsordning som er etablert i samsvar med lov om obligatorisk tjenestepensjon, foretakspensjonsloven og lov om innskuddspensjon betegnes som kollektiv ytelsespensjonsordning eller kollektiv innskuddspensjonsordning* Lov om obligatorisk tjenestepensjon av 21.12.2005 nr. 124, foretakspensjonsloven av 24.3.2000 nr. 16, lov om innskuddspensjon av 24.11.2000 nr. 81.. Skattemessig kjennetegnes disse ordningene ved at arbeidsgiver får fradragsrett for premie- og innskuddsinnbetalinger til ordningen, premiene eller innskuddene blir ikke beskattet på den ansattes hånd på innbetalingstidspunktet, og det beregnes ikke formueskatt på pensjonskapitalen. Når jeg i det følgende omtaler «kollektive pensjonsordninger», så er det pensjonsordninger som er opprettet i samsvar med en av de nevnte lovene det siktes til.

Idet man forventer at en del selskaper som i dag har en ytelsesbasert kollektiv pensjonsordning for sine ansatte vil komme til å ønske å omdanne pensjonsordningen til en innskuddsbasert pensjonsordning* I NOU 2009:13 «Brede pensjonsordninger» er det innhentet en del informasjon vedrørende utbredelse av de ulike pensjonsordninger i Norge, og tendenser. Tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) viser at ca. 2400 ytelsesbaserte ordninger er blitt omdannet til innskuddspensjonsordninger i perioden fra 2006 til 2009. Dette omfatter ca. 61 000 arbeidstakere. Næringen forventer at denne omdanningstendensen vil fortsette., skal jeg i denne artikkelen belyse hvilken rettslig adgang arbeidsgiver har til å gjøre slike endringer. Vurderingen av om en arbeidsgiver har adgang til ensidig å endre en eksisterende kollektiv pensjonsordning, må i stor grad baseres på ulovfestet rett i spenningsfeltet mellom avtalerett og arbeidsrett. I tillegg oppstiller foretakspensjonsloven noen absolutte regler om ansattes involvering i prosessen.

Arbeidsgivers mulighet til å endre individuelle pensjonsavtaler vil ikke bli behandlet i det følgende. Individuelle pensjonsordninger vil være enhver form for pensjonsavtale, i tillegg til de kollektive pensjonsordningene, som en arbeidsgiver har inngått med en eller flere arbeidstakere. Slike pensjonsavtaler inngås typisk for å tilby en eller flere arbeidstakere pensjon utover den pensjonen de ellers vil kunne få fra de kollektive ordningene, gjerne med et høyere lønnsgrunnlag eller med utbetaling fra et tidligere tidspunkt enn hva som ellers aksepteres fra de kollektive ordningene. Generelt er det viktig å være klar over at de generelle rettslige utgangspunktene og mulighetene for endring av individuelle pensjonsavtaler kan være noe annerledes enn ved endring av de kollektive ordningene.