Clarity gir klarhet
Revisorforeningen har nylig publisert de nye claritystandardene på norsk på sin hjemmeside. Nå må vi revisorer begynne å anvende de nye standardene og forholde oss til nye krav. IAASB har oppnådd prosjektets målsetting - å klargjøre revisors mål og plikter ved revisjonsoppdrag, sikre en mer konsistent bruk av standardene og forbedre revisjonskvaliteten generelt. Vi håper at også revisjonskundene våre vil merke positive effekter av dette.
De nye ISA-ene skal anvendes ved revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller senere, og er omskrevet til såkalt clarityformat. Ved å skille så tydelig mellom absolutte krav og veiledning som standardene nå gjør, blir det mindre rom for forskjellige typer tolkninger og dermed enklere å bruke dem. Prinsippene for bruk av revisors skjønn og behovet for revisors vurderinger, står fortsatt sentralt i standardene. Hvordan prinsippene skal brukes og hvilke konsekvenser de ulike vurderingsresultatene får for revisors videre handlinger, er derimot betraktelig mer presist og tydeligere enn tidligere. For brukerne av revisorattestert finansiell informasjon, bør tydeliggjøringen av kravene i seg selv oppleves som en økning av kvaliteten på revisjonen og gi økt tillit til revidert finansiell informasjon.
Viktig fokus
Tydeliggjøring av revisors mål og plikter, er ikke det eneste som er ment å heve kvaliteten på revisjonen når vi nå vil begynne å anvende de nye standardene. Clarityprosjektet har også fokusert på innholdet i revisors plikter når det gjelder revisjonen av de elementene av finansiell informasjon som historisk sett har skapt de største utfordringene med hensyn til tillit og pålitelighet. Jeg tenker da spesielt på de nye og mer presise kravene til revisjonshandlinger knyttet til nærstående parter. Erfaringen viser at brorparten av de mislighetene som påvirker regnskaper, begås av parter nærstående til foretaket. Fordi denne typen transaksjoner ofte er utsatt for manipulering, er revisjonsstandarden i større grad enn tidligere vinklet mot vurdering av risiko for misligheter. Økt fokus på denne typen transaksjoner, tydeligere krav til revisors handlinger og bedre rettledning i standarden, blir viktige bidrag i arbeidet med å styrke tilliten til finansiell informasjon ytterligere. I tillegg til det som gjelder nærstående parter, vil vi i størst grad merke endringer i kravene til revisjon av regnskapsestimater, revisjon av konsernregnskaper og bruk av eksperts arbeid. I tillegg er kravene for kommunikasjon med ledelse, styre og eventuelt andre styrende organer i selskapet betydelig mer presise enn tidligere.
