Aksjeloven § 3-8: Avtale med person som eier «aksjeeier»

Kategori: Selskapsrett

Spørsmål: AS A og AS B eier AS X med 50 % hver. AS A er heleid av personen Y. AS X kjøper en eiendom av personen Y. Må det utarbeides redegjørelse etter aksjeloven § 3-8 i AS X?

Svar: Dette er ikke en avtale med aksjeeierne. Det er heller ikke en avtale med aksjeeiers morselskap siden Y er en person og ikke et selskap, jf. § 3-8 (1). Spørsmålet er om avtalen er inngått med en nærstående til aksjeeiere, jf. § 3-8 (4). Personen Y faller utenfor definisjonen av nærstående i asl. § 1-5 (1) nr. 5, og vil dermed ikke være AS X sin nærstående, men bestemmelsen kan likevel komme til anvendelse hvis avtalen er inngått med noen som «opptrer i forståelse med aksjeeier», jf. § 3-8 (4). Mye tyder dermed på at en slik avtale vil rammes av § 3-8.

Renter på konsernbidrag

Kategori: Skatt

Spørsmål: Det kan kreves fradrag for konsernbidrag selv om det ikke overføres midler fra giverselskapet til mottakerselskapet og det er tilstrekkelig at giverselskapet påtar seg en ubetinget forpliktelse til å yte beløpet på et senere tidspunkt. Er det plikt til å beregne renter på uoppgjort konsernbidrag?

Svar: Ligningsmyndighetene ser ikke ut til å kreve at det beregnes renter på uoppgjort konsernbidrag, se for eksempel Ole Gjems-Onstad: Norsk Bedriftsskatterett 7. utgave (2008) side 590. Dette gjelder selv om konsernbidraget er blitt stående uoppgjort over lang tid.

Et annet spørsmål er om det å unnlate å renteberegne kan komme i strid med aksjeloven § 3-9, der det heter at transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige prinsipper. For giverselskapet er konsernbidraget en gjeld i og med at selskapet har forpliktet seg til å yte beløpet på et senere tidspunkt. Hovedregelen etter aksjeloven § 3-9 må derfor være at skal beregnes renter på uoppgjort konsernbidrag. Vi anbefaler derfor at det beregnes renter.

Det kan tenkes unntak dersom en uavhengig långiver heller ikke ville beregnet renter på lånet fordi låntaker (giverselskapet) ikke har økonomisk kapasitet til å svare renter. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom giverselskapet har gått på et stort tap i år etter at konsernbidraget ble ytt.

Avkastning, gevinst/tap og kurtasje

Kategori: Regnskap

Spørsmål: Hvordan klassifiseres avkastning på investeringene i et investeringsselskap? Skal gevinster og tap (ev. nedskrivninger) nettes? Hvordan skal kurtasje behandles?

Svar: I NRS 8 pkt. 1.2 Definisjon av små foretak står det følgende: «Dersom et selskaps hovedaktivitet er investeringsvirksomhet skal avkastningen på investeringene inngå i salgsinntektene. Avkastning inkluderer både realiserte og urealiserte resultatførte beløp, og negativ avkastning (resultatførte tap og nedskrivning) kommer til fradrag.» I DnRS sirk. nr. 54-1999 fremkommer følgende: «Hvor hovedaktiviteten til et foretak er investering i andre selskaper, vil inntekter fra denne aktiviteten bli spesifisert som driftsinntekter og ikke som finansinntekter. Selv om oppstillingsplanen har listet opp ulike finansposter etter driftsresultatet, må avkastningen på det som ligger innenfor formålet med foretakets virksomhet inngå i driftsresultatet og ikke spesifiseres etter driftsresultatet. Dette skaper ikke konflikt i forhold til oppstillingsplanen. Netting av gevinster og tap: Se sitat over fra NRS 8 pkt. 1.2.

Prinsipielt er kurtasje en kostnad, men i praksis blir kurtasje ofte nettet mot avkastningen. Det må gjøres en vurdering av om slik netting mot avkastningen vil utgjøre en vesentlig klassifikasjonsfeil.

Mval. § 70-fritak

Kategori: Avgift

Spørsmål: Hva skjer med mval. § 70-fritak som ikke er videreført i den nye merverdiavgiftsloven av 2009?

Svar: Enkeltvedtak som er truffet med hjemmel i gammel mval. § 70, såkalte § 70-fritak, bortfaller pr. 1. juli 2010. Dersom parten innen denne dato søker om en tilsvarende avgiftslempning med hjemmel i mval. § 19-3 første ledd, gjelder avgiftsfritaket frem til avgiftsmyndighetene har truffet nytt vedtak i saken.