10 forhold å huske på i år
Årsoppgjøret står for døren og vi har trukket frem 10 forhold vi mener det er ekstra viktig å fokusere på. Punktene består av delvis nye krav, delvis av erfaringer vi har gjort oss og dels av erfaringer basert på Kredittilsynets gjennomgang av finansielle rapporter.
IFRS er omfattende og består av kompliserte regnskapsføringsregler som i tillegg inneholder mengder av notekrav og tusenvis av sider med standardtekst. Likevel gir de oss ikke den komplette reguleringen som et lands regnskapsrapportering har behov for. Følgelig må vi i Norge ha regnskapsloven i bunnen, bokføringsloven med et utall av fortolkningsuttalelser og aksjelovenes regulering av kapitalforhold, utbytte, konsernbidrag osv.
I dette omfattende og sammensatte regelbildet stikker vi hodet frem og peker på ti ting vi mener det er spesielt viktig for de IFRS-rapporterende å huske på i det kommende årsoppgjøret.
Nr |
Tema |
Forklaring |
|
|---|---|---|---|
1 |
Omtale av diskriminering i årsberetningen |
Dette er nytt for 2009, se regnskapsloven § 3-3a, 11. ledd. Foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. |
|
2 |
Noteopplysninger IFRS 7 |
Kravene i IFRS 7 er omfattende og det er rom for forbedringer i IFRS 7-opplysningene. Kredittilsynet har i flere tilsynsbrev påpekt svakheter i noteopplysninger som kreves av IFRS 7. Av områder hvor det er svakheter, går blant annet følgende igjen: sensitivitetsopplysninger, opplysninger om kategorier av finansielle instrumenter, forfallsstruktur på forpliktelser og aldersfordeling av kundefordringer. |
Punktene er basert på Kredittilsynets erfaringer fra gjennomgang av årsregnskap for 2007. |
3 |
Opplysninger vedrørende goodwill |
I forbindelse med virksomhetssammenslutninger skal det opplyses om faktorer som bidro til innregning av goodwill. Når man så har innregnet goodwill i balansen, skal det opplyses om forutsetning for beregning av gjenvinnbart beløp (både viktige forutsetninger og metode samt info for hver kontantgenererende enhet med tilordnet goodwill). |
|
4 |
Vurderinger og informasjon om usikkerhet knyttet til finansiell ustabilitet |
Den finansielle uroen har vedvart utover i 2009. Mange har kommet seg greit gjennom uværet så langt og enkelte oppgangstegn ses, men det er fortsatt betydelig usikkerhet. Denne vedvarende usikkerheten bør reflekteres i årsregnskapet og årsberetningen, gjennom økt informasjonsgivning. Derigjennom vil en kunne oppnå at regnskapsbrukerne ikke får ubehagelige overraskelser.IAS 36 - nedskrivninger - bør trolig fremdeles være på agendaen pga. den vedvarende ustabiliteten. En rekke forhold skal vurderes iht. IAS 36, og det er også notekrav som en bør legge merke til. |
|
5 |
Nye IFRS-krav som gjelder fra 2009 |
Det viser seg at foretakene har brukt tid på å tilpasse seg de nye kravene for 2009. Spesielt gjelder dette kravene til nye oppstillingsplaner iht. revidert IAS 1. I tillegg er det flere som i sine delårsregnskap har forbigått overgangen fra IAS 14 til IFRS 8 i stillhet. Vær også bevisst hvilket resultatbegrep som disponeres mot egenkapitalen. |
|
6 |
Oppfølging av lånecovenant |
Ved brudd på lånecovenants vil langsiktig gjeld etter IFRS bli klassifisert som kortsiktig. Vi anbefaler alle å gjennomgå låneavtaler i god tid før regnskapsavslutning slik at man blir klar over eventuell risiko for brudd på covenants i tilstrekkelig tid før årsslutt. Da er det mulig å få gjort noe med det og unngå klassifisering av langsiktig gjeld til kortsiktig. |
|
7 |
Vær oppmerksom på Annual Improvements |
IASB kommer årlig med oppdateringer til en rekke standarder. Dette er småendringer og presiseringer som for enkelte kan ha til dels stor betydning, avhengig av hvilke typer transaksjoner man er involvert i. |
|
8 |
Pensjonsberegninger |
Ha et bevisst forhold til pensjonsberegninger. Den informasjonen som brukes av aktuaren, må være oppdatert. Hvis det er skjedd større organisasjonsmessige endringer, for eksempel nedbemanning, vil dette kunne påvirke beregningene av pensjonsforpliktelser betydelig. |
|
9 |
AFP - effekt i 2009-regnskapet (?) |
AFP-ordningen er under endring. I løpet av høsten 2009 vil ventelig Stortinget vedta forslaget i Prop. 17 L (2009-2010). Etter Regjeringens forslag skal loven tre i kraft 1. januar 2010. Effekten av lovvedtaket regnskapsføres i vedtaksåret, jf. uttalelse fra Norsk RegnskapsStiftelse i oktober 2009. |
|
10 |
Endringstakten i regnskapsreglene |
Endringstakten hos IASB er enorm. Konsekvensene av endringene kan ofte være store, rent tallmessig. Endringstakten er så stor at de fleste «sliter» med å følge med. Også vår norske standardsetter - RSS - har kommet med store ting i år. Ikke undervurder utfordringene med å henge med. |
|
OG: Dersom du bruker IFRS i selskapsregnskapet, vær bevisst på resultatdisponeringen.
Og ikke glem 2010...
2010 kommer fort. I 2010 kommer flere endringer i norsk god regnskapsskikk som de fleste fortsatt bruker i selskapsregnskapet. Det kommer for eksempel betydelige endringer i både i den tidligere konsernregnskapsstandarden og i NRS 9 Fusjon. På noen områder nærmer standardene seg de krevende IFRS-løsningene. Og det er kanskje spesielt viktig å få med seg at flere av endringene i norsk god regnskapsskikk trer i kraft allerede fra og med 1. januar 2010. Personlig synes vi lite om å utgi standarder i oktober/november et år og la virkningstidspunktet være to måneder frem i tid.
I IFRS trer flere nye regler i kraft - eksempelvis vil IFRIC 17 Distributions of Non-cash Assets to Owners kunne slå inn dersom foretaket ditt fisjonerer. Likeså er de nye utgavene av IFRS 3 Virksomhetssammenslutning og IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap viktige å ha med seg.
Alle punktene omtalt i denne artikkelen er utførlig utdypet i boken Fokus på IFRS - Rapportering for børsnoterte, utgitt av KPMG i november 2009. Boken (456 sider) kan fritt lastes ned fra www.kpmg.no.






