Kategori: Skatt

Spørsmål: Foretaket er eid av den ene ektefellen/samboeren. Begge ektefellene/samboerne er ansatt i foretaket. Det er ikke andre ansatte. Kan foretaket arrangere et skattefritt velferdstiltak?

Svar: Nei. Lignings-ABC (2008/09) s. 1302 pkt. 1.2.2 oppstiller følgende krav: «Ordningen med skattefrie velferdstiltak omfatter ikke foretak uten ansatte eller foretak med en eller flere ansatte som til sammen ikke har arbeidstid og lønn som tilsvarer én full stilling i foretaket. I foretak som eies av en person, eventuelt sammen med ektefelle eller samboer, vil det også være et krav at foretaket i tillegg har andre ansatte (uten nær familiemessig tilknytning) som til sammen utgjør en hel stilling. Med nær tilknytning menes her ektefelle/samboer og familiemedlemmer i rett opp- og nedadstigende linje.»

Kategori: Selskapsrett

Spørsmål: Etter aksjeloven § 12-1 første ledd nr. 1 kan det besluttes nedsettelse av aksjekapitalen til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte. Etter § 12-2 første ledd skal balansen for siste regnskapsår legges til grunn ved beregningen. Beregningen kan også bygge på en revidert mellombalanse.

Spørsmålet er da om et slikt vedtak kan fattes i år 3 før årsregnskapet for år 2 er vedtatt? Kan det alternativt benyttes revidert mellombalanse?

Svar: Beregningen av selskapets tap etter § 12-1 første ledd nr. 1, kan bare bygge på balansen for siste regnskapsår, eller en revidert mellombalanse, jf. § 12-2.

Ordinær balanse for siste regnskapsår (år 1), kan bare benyttes som grunnlag for kapitalnedsettelse frem til utløpet av det påfølgende året, (år 2). Etter dette tidspunkt, (år 3), og før det er avlagt nytt årsregnskap (år 2), må en kapitalnedsettelse bygge på en revidert mellombalanse. Det synes å foreligge uenighet blant ulike teoretikere om en slik mellombalanse kan ha balansedato i år 3. De beste grunner taler imidlertid for at man skal kunne beslutte kapitalnedsettelse til dekning av tap allerede i det år tapet oppstår. Se Aarbakke m.fl., Aksjeloven og allmennaksjeloven, 2. utgave, 2004, side 751, punkt 1.2, og Mads Henry Andenæs, Aksjeselskaper & Allmennaksjeselskaper, 2. utgave, 2006, side 568, punkt 41.3.1.

Kategori: Regnskap

Spørsmål: Hvordan skal erstatningsbeløp regnskapsføres?

Svar: Erstatningsbeløp skal inntektsføres når rett til erstatning har oppstått. Dette vil normalt være på skadetidspunktet. Størrelsen på erstatningsutbetalingen kan variere etter forsikringsvilkårene og vil ofte ikke være klar på skadetidspunktet. Inntekten må da estimeres ut i fra den informasjonen som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges, jf. regnskapsloven § 4-2.

Erstatningsbeløpet kan presenteres på to måter. Det vanlige etter norsk god regnskapsskikk er å vise inntekten netto som et gevinst-/tapsoppgjør, erstatningsbeløp minus gjenværende balanseført beløp. Netto gevinst vises som annen driftsinntekt og netto tap vises som annen driftskostnad (eventuelt på egen linje). Det er ikke anledning å vise dette som en ekstraordinær post. Nyanskaffelsen balanseføres da på vanlig måte. Etter NRS(V) Anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk punkt 2.8 kan det som et alternativ foretas en bruttopresentasjon. Da vises erstatningsbeløpet som annen driftsinntekt (eventuelt på egen linje) og gjenværende balanseført beløp som nedskrivning. Også etter dette alternativet balanseføres nyanskaffelsen på vanlig måte.