Aktivitetsregnskap og formålskapital
Artikkelen tar for seg noen sammenhenger mellom aktivitetsresultatet, disponeringen av aktivitetsresultatet og utviklingen i formålskapital. Noen av eksemplene viser at man ikke alltid kan benytte de tradisjonelle bedriftsøkonomiske tankene i styringen av ideelle organisasjoner.
Ideelle organisasjoner kan etter god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner erstatte den tradisjonelle resultatrapporten med en aktivitetsrapport. Standarden legger også opp til en annen inndeling av egenkapitalen, i standarden anbefalt kalt formålskapital og som vil gi regnskapsbrukeren bedre og mer interessant informasjon om organisasjonens evne til å oppfylle sitt formål.
I Norge finnes det et stort antall ideelle organisasjoner, fra de minste stiftelser med et lite formuesobjekt og noen få kroner i omløp til de største foreningene som forvalter betydelige midler og omsetter for flere hundre millioner kroner årlig.
God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner
Hvorfor egne regnskapsregler for ideelle organisasjoner?
Som antydet over, ga ikke de ordinære regnskapsreglene tilstrekkelig informasjon til ikke-økonomiske organisasjoners interessenter. Det var en dårlig sammenheng mellom organisasjonens aktiviteter, de ikke-økonomiske resultatene og den økonomiske stillingen.
Revisjonen av regnskapsloven i 2003 har åpnet for unntak for «Regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 nr. 9, 10 eller 11 og som ikke har økonomisk vinning som formål, kan fravike de grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling, jf. første ledd nr. 1, 2 og 3, når dette kan anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige.»* Rskl. § 4-1, 3. ledd jf. § 1-2 3. ledd nr. 9, 10, 11 og § 6-3 3. ledd jf. §§ 6-1 og 6-1.
Norsk RegnskapsStiftelse har derfor utviklet «God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner»* Se Norsk RegnskapsStiftelse www.regnskapsstiftelsen.no/default.aspx?did=9195845 . I september 2006 ble dokumentet fastsatt som en foreløpig standard. Den siste revisjonen er fra november 2008.
For ideelle organisasjoner er det mest sentrale hensyn hvorvidt det ideelle formålet oppfylles. Dette er også det regnskapsbrukeren primært ønsker informasjon om. Det økonomiske spørsmålet er i liten grad knyttet til graden av overskudd. Man er i mye større grad interessert i hvor midlene kommer fra og hvordan de er brukt på formål, kostnader til anskaffelse av midler og administrasjon.
Ved utarbeidelsen av god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner er det derfor lagt vesentlig vekt på at regnskapene skal gi best mulig:
Informasjon om oppfyllelse av den ideelle organisasjonens formål.
Informasjon om hvordan midler anskaffes og blir benyttet.
Kontroll av ledelsen og formuesforvaltningen.
Grunnlag for vurdering av forutsetningen for fortsatt drift.
.gif)
