Etterlyser en mer helhetlig diskusjon
Adm. Per Hanstad i Revisorforeningen er fornøyd med at revisjonspliktutvalgets flertall går inn for å beholde revisjonsplikten. I debatten om revisjonsplikten etterlyser han imidlertid en mer helhetlig diskusjon der hele regelverket som de minste selskapene må forholde seg til ses i sammenheng. - Kostnadsargumentet er for snevert og vi må ikke undervurdere den preventive effekten av å ha en revisjonsplikt, sier Hanstad.
Hanstad synes innstillingen fra revisjonspliktutvalget gir en god beskrivelse av argumentene som fremføres i debatten om revisjonsplikten og derfor er et godt utgangspunkt for den videre prosessen. Han synes også det er interessant å merke seg at alle i utvalget som representerte brukerne av bekreftet informasjon - blant annet representanter for viktige samfunnsinteresser som Skattedirektoratet og justisdepartementet - gikk inn for å beholde revisjonsplikten, mens det bare var representanter fra dem som kontrolleres som ville fjerne den.
Til tross for innstillingen fra revisjonspliktutvalget går flere politiske partier likevel inn for å fjerne revisjonsplikten. Forenkling, kostnader og utviklingen internasjonalt er gjerne faktorer som trekkes frem i argumentasjonen?
- Det å forenkle og redusere næringslivets byrder er kjempeviktig, men da må man ta utgangspunkt i helheten, ikke bare en del av den, sier Hanstad. Han mener at mange som vil fjerne revisjonsplikten ikke ser at den bare er en del av en mye større helhet. - Hvis politikerne virkelig mener noe med å redusere næringslivets byrder må de gjøre noe fundamentalt med hele lovverket som foretakene må forholde seg til, sier han.
Besparelser?
Kostnadsargumentet er heller ikke noe som biter særlig på Hanstad. - Det vi vet, er at det uansett ikke er mye å spare på å fjerne revisjonsplikten for de små selskapene. Vi vet imidlertid ikke fullt ut størrelsen på de samfunnsmessige kostnadene dersom revisjonsplikten fjernes.
Dette dreier seg for eksempel om kompenserende tiltak for å forhindre økte skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet. - Det er heller ikke så enkelt som at politikerne bare kan bevilge ekstra penger for å styrke kontrollarbeidet som gjøres blant annet i skatteetaten. Skatteetaten sliter allerede i dag med å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft.
Trenden internasjonalt, også i Norden, er jo at revisjonsplikten fjernes for de minste selskapene?
- Ønsker vi å sammenligne oss med andre land, må vi også se på helheten, ikke bare hva som skjer innen revisjon. I Norge har revisorene en spesiell rolle når det gjelder aksjeselskapenes skatterapportering som ikke finnes i andre land.
Ser vi på hva som skjer i de enkelte nordiske landene når det gjelder revisjon av de minste selskapene, så er også bildet en god del mer nyansert enn det som gjerne fremkommer i debatten.
I Finland er for eksempel revisjonsplikten for de aller minste selskapene fjernet, men for mange av de mindre selskapene har det faktisk skjedd en reell skjerpelse av revisjonsplikten. Dette fordi mange selskaper som i Finland tidligere har kunnet bruke en såkalt legmannsrevisor, nå er pålagt å bruke en revisor med samme faglige kvalifikasjoner som det kreves internasjonalt. I Sverige er det kommet mange kritiske bemerkninger til det fremlagte forslaget om fjerning av revisjonsplikt, og i Danmark viser det seg at bare et fåtall av selskapene har valgt bort revisjonen - ikke mer enn omkring seks prosent. Skulle noe tilsvarende skje i Norge ved et ev. bortfall av revisjonsplikten, blir det lite igjen av hovedargumentet til dem som ønsker å fjerne revisjonsplikten, nemlig de store besparelsene for næringslivet. - Det er vel bare enda en grunn til ikke å fjerne en ordning som fungerer veldig godt, avslutter Hanstad.
.gif)