Konsernregnskap i «E-selskaper»

I Revisjon og Regnskap 2.2007 hadde vi en artikkel om regnskapsføring av utdelinger i andre selskaper, spesielt rettet mot «E-selskaper». Artikkelen i dette nummeret tar for seg enkelte problemstillinger ved utarbeidelse av konsernregnskap i E-selskaper.

Konklusjonen i artikkelen om regnskapsføring av utdelinger i andre selskaper var at fordeling av utdelinger hos eieren mellom inntekt og reduksjon av kostpris er avhengig av hvilket prinsipp som ble brukt for verdsettelse av tingsinnskuddet, fordi opptjent egenkapital må beregnes på basis av ulike «verdsettelsestidspunkt» (starttidspunkt).

Mange av E-selskapene ble morselskap i konsern. Det er også knyttet enkelte spesielle problemstillinger til utarbeidelse av konsernregnskap i E-selskaper. Når en vurderer aktuelle løsninger på problemstillingene, må en huske at en i praksis fikk uvanlig stor frihet til å velge ulike regnskapsmessige verdier for tingsinnskuddet i Es selskapsregnskap, og at en slik valgfrihet ikke var særlig teoretisk velfundert. Løsningene som vi angir, er derfor også mer praktiske enn teoretiske. Vi har for øvrig valgt å systematisere artikkelen i forhold til de ulike metodene for verdifastsettelse. Artikkelen, spesielt eksemplet, kan gjerne leses i sammenheng med artikkelen om utdelinger.

Vi forutsetter i omtalen og eksemplet at E var et nystiftet selskap, men løsningene har generell gyldighet for E-selskaper. Vi forutsetter også at det ikke ble utarbeidet årsregnskap i 2005, fordi det da oppstår problemstillinger rundt sammenligningstall som ikke er aktuelle hvis E utarbeidet årsregnskap for 2005. For øvrig kan vi ikke se at det oppstår prinsipielt nye problemstillinger hvis E var et eksisterende selskap, eller hvis det ble overført flere aksjeposter til E.

De aller fleste E-selskaper ble stiftet svært sent i 2005. Vi legger derfor til grunn for eksemplet at stiftelsen av E skjedde så sent i 2005 at en i praksis kan bruke balansen 31.12.2005 i A som grunnlag for konsernregnskapet til E. Litt forenklet omtaler vi derfor dette tidspunktet som «stiftelsestidspunktet», «konsernetableringstidspunktet» eller lignende. Hvert enkelt selskap må vurdere om dette kan forsvares, men tatt i betraktning de forenklingene som ble gjort i forhold til kontinuitetsløsningene i selskapsregnskapet, synes det ikke å være grunn til å være for streng ved denne bedømmelsen i konsernregnskapet, særlig ikke ved kontinuitetsløsningene.

Eksempel

Vi vil vise de ulike løsningene ved hjelp av et eksempel (for øvrig det samme eksemplet som i artikkelen om utdelinger fra andre selskaper). Forutsetningene er følgende (tallene er As andel):

Virkelig verdi av aksjene i A ved stiftelsen av E	3000
Aksjonærens kostpris for aksjene i A (i slutten av 2001)	800
Egenkapital i A ved aksjonærens kjøp i 2001	500
Regnskapsmessig egenkapital i A 31.12.2004	1000
Årsresultat i A 2005	300
Avsatt utbytte i A pr. 31.12.2005 (utdelt i 2006)	400
Regnskapsmessig egenkapital i A pr. 31.12.2005 etter utbytte	900
Årsresultat i A 2006	400
Regnskapsmessig egenkapital i A pr. 31.12.06 før utbytte	1300
E har ikke avsatt utbytte

Virkelig verdi

Når regnskapsføringen skjedde til virkelig verdi i selskapsregnskapet, var det fordi overføringen ble ansett som en transaksjon. Konsernregnskapet må da utarbeides på «tradisjonelt vis», dvs. på samme måte som hvis E hadde kjøpt aksjene i A for den regnskapsførte verdien.

Det betyr at:

det må foretas en merverdianalyse på etableringstidspunktet for E, der kostprisen i E sammenlignes med egenkapitalen i A på det samme tidspunktet.
konsernresultatregnskapet i E for 2006 skal inneholde resultattall fra og med stiftelsestidspunktet.
egenkapitalen i E konsern skal utgjøre egenkapitalen i E ved stiftelsen, korrigert for tilbakeholdt konsernresultat etter stiftelsen.
hvis resultattallene omfatter en periode på mer enn 12 måneder (fordi konsernetableringstidspunktet settes til en tidligere dato enn 31.12.2005), skal resultatregnskapet for 2006 prinsipielt omfatte tallene for hele perioden fra stiftelsen, slik som i selskapsregnskap som omfatter en periode på mer enn 12 måneder. Vi antar at en da bør opplyse om resultattallene for 2006 og 2005 hver for seg i note, og at det også bør opplyses om balansen pr. 31.12.2005.

Eksempel

Kostpris for aksjene i A	3000
Andel av egenkapitalen i A ved kjøpet	1300
Merverdi	1700

Vi forutsetter at merverdien skal avskrives over 10 år, og at Es resultat er 0 når en ser bort fra eventuelt inntektsført utbytte. Egenkapitalen i E konsern pr. 31.12.2006 kan dermed beregnes slik:

Egenkapital ved stiftelsen av E og i konsernregnskapet pr. 31.12.2005		3000
Årsresultat i A i 2006 ifølge selskapsregnskapene	400
Avskrivning på merverdi	- 170	230
Egenkapital i E konsern pr. 31.12.2006		3230

Kontinuitet på aksjonærenes kostpris

Ved bruk av prinsippet kontinuitet på kostpris, blir den personlige aksjonærens anskaffelsestidspunkt og kostpris videreført i E. Konsernregnskapet i E skal da utarbeides slik det ville vært hvis E-konsernet var etablert på tidspunktet for den personlige aksjonærens kjøp av aksjene i A.

Det betyr at:

det ikke skal foretas noen merverdianalyse på konsernetableringstidspunktet (dvs. ved stiftelsestidspunktet for E-selskapet).
hvis aksjonæren kjøpte aksjene i annenhåndsmarkedet, må det i stedet foretas en merverdianalyse på aksjonærens oppkjøpstidspunkt (tidspunktet da aksjonæren fikk kontroll), og det må beregnes avskrivninger på eventuelle merverdier fra aksjonærens oppkjøpstidspunkt til konsernetableringstidspunktet. Ligger anskaffelsen et stykke tilbake i tid, slik at det kan være både vanskelig og tidkrevende å rekonstruere merverdiene, kan en kost/nyttebetraktning føre til at man ikke gjennomfører en merverdianalyse. Normalt må en da anse merverdien som fullt avskrevet i konsernregnskapet (hvis det ikke for eksempel er merverdi i tomt).
egenkapitalen i konsernet på tidspunktet for konsernetableringen (inngående balanse) vil utgjøre summen av den balanseførte verdien av aksjene i A i Es selskapsregnskap og endringen i egenkapitalen i A fra aksjonærens oppkjøpstidspunkt frem til konsernetableringstidspunktet. Endringen i egenkapitalen i A må korrigeres for avskrivning på merverdier og eventuelle tilbakebetalinger som representerer reduksjon av anskaffelseskost. Videre må det korrigeres for eventuelle stiftelsesutgifter som E dekket og kontantinnskudd i E ved stiftelsen.
som følge av at konsernet ble etablert i slutten av (pr. 31.12) 2005 er det formelt ikke plikt til, og neppe riktig å ta med resultattallene for 2005 som sammenligningstall i årsregnskapet for 2006. Men det kan også argumenteres for at det er naturlig å ta med tallene for 2005 som sammenligningstall med basis i kontinuitetstankegangen. Etter vår oppfatning bør det derfor aksepteres at de som ønsker det, tar med resultattallene for E konsern (dvs. resultattallene for A korrigert for eventuelle avskrivninger på merverdier) i sammenligningskolonnen for 2005. Kolonnen bør i så fall benevnes som proforma.
hvis det ikke tas inn tall i sammenligningskolonnen, tilsier kontinuitetstankegangen at proforma sammenligningstall bør gis i note.

Eksempel

Merverdier

Aksjonærens kostpris for aksjene i A, dvs. balanseført
verdi i Es selskapsregnskap	800
Andel av egenkapital i A ved kjøpet	500
Merverdi	300
Vi forutsetter at merverdien skal avskrives over 10 år,
4 års akkumulerte avskrivninger pr. 31.12.2005 blir da	- 120
Resterende merverdi pr. 31.12.2005	180
Avskrivning på merverdi i 2006	- 30
Resterende merverdi pr. 31.12.2006	150

Egenkapitalen i konsernregnskapet

Aksjonærens kostpris		800
Økning i egenkapital etter aksjonærens kjøp av aksjene:
Egenkapital i A pr. 31.12.2005 før utbytteavsetning	1300
Egenkapital i A ved kjøpet	500
Økning i As egenkapital	800
4 års avskrivning på merverdier	- 120	680
Egenkapital pr. 31.12.2005 (inngående balanse i E konsern)		1480
Egenkapital pr. 31.12.2005		1480
Konsernets årsresultat i 2006 (400 i A, 0 i E)	400
Avskrivning på merverdi i 2006	- 30	370
Egenkapital i E konsern pr. 31.12.2006		1850

Egenkapitalen i inngående balanse i konsernet (31.12.2005) på 1480 er et helt annet beløp enn verdien i Es selskapsregnskap (på 800).

Kontinuitet på regnskapsmessig egenkapital

De som valgte dette hovedprinsippet, valgte antakelig nesten uten unntak prinsippet kontinuitet på regnskapsmessig egenkapital 31.12.2004 (korrigert for kapitalendringer i 2005) som regnskapsmessig kontinuitetsverdi. Da skal egenkapitalen i konsernregnskapet bli slik den ville vært hvis E-konsernet var etablert pr. 31.12.2004.

Det betyr at:

det etter vår oppfatning ikke er nødvendig å foreta en merverdianalyse (som i så fall måtte vært foretatt på samme måte som ved bruk av kontinuitet på aksjonærens kostpris). Bruk av andel av regnskapsmessig egenkapital er en pragmatisk løsning. Når en bruker denne forenklingen i selskapsregnskapet, er det naturlig å bruke den samme forenklingen i konsernregnskapet.
egenkapitalen i konsernet på tidspunktet for konsernetableringen vil være lik egenkapitalen i A pr. 31.12.2005, redusert med eventuelle stiftelsesutgifter som E dekket og økt med eventuelt kontantinnskudd i E ved stiftelsen (mens egenkapitalen i selskapsregnskapet til E er egenkapitalen i A pr. 31.12.2004).
(proforma) sammenligningstall bør vises/opplyses slik som beskrevet for kontinuitet på aksjonærens kostpris.

Eksempel

Balanseført verdi av aksjene i A og egenkapital i E pr. 31.12.2004	1000
Årsresultat i A i 2005	300
Egenkapitalen i konsernregnskapet pr. 31.12.2005 (IB i konsernet)	1300
Årsresultat i 2006	400
Egenkapitalen i konsernregnskapet pr. 31.12.2006	1700

Egenkapitalen på konsernetableringstidspunktet 31.12.2005 på 1300 er derfor også her et annet beløp enn verdien i Es selskapsregnskap (som er 1000).

Unntak: Etablering av ny konsernspiss

Det må gjøres unntak fra de løsningene vi har angitt ovenfor når overføringen av aksjene i A bare resulterer i at det etableres en ny konsernspiss. Unntaket er med andre ord kun aktuelt når A er morselskap i konsern (som utarbeider konsernregnskap). En slik situasjon har vi for eksempel når en aksjonær som hadde kontroll over A overførte sine aksjer til et selskap som han ble 100% eier av, eller når samtlige aksjonærer i A overførte sine aksjer til et felles E-selskap. I begge eksemplene er aksjene under samme kontroll som før overføringen til E. Regnskapsføringen i Es konsernregnskap skal da etter vår oppfatning alltid skje til kontinuitet i forhold til verdiene i As konsernregnskap.

Det betyr at:

omorganiseringen ikke skaper noen nye merverdier i konsernregnskapet til E i forhold til konsernregnskapet til A, heller ikke når overføringen av aksjene i A ble regnskapsført til virkelig verdi i selskapsregnskapet (etter vår oppfatning burde man neppe valgt virkelig verdi i selskapsregnskapet i en slik situasjon).
regnskapsføringen i Es konsernregnskap er uavhengig av hvilket prinsipp som ble valgt i Es selskapsregnskap.
egenkapitalen i E konsern på konsernetableringstidspunktet (31.12.2005) skal være lik egenkapitalen i A konsern 31.12.2005 (redusert med eventuelle stiftelsesutgifter som E dekket og økt med eventuelt kontantinnskudd i E ved stiftelsen). Også de som valgte prinsippet kontinuitet på konsernets egenkapital får dermed avvik mellom egenkapitalen i inngående balanse i konsernet (pr. 31.12.2005) og egenkapitalen i E, fordi egenkapitalen i selskapsregnskapet til E er egenkapitalen i A konsern 31.12.2004.
(proforma) sammenligningstall bør vises/opplyses, i utgangspunktet slik som beskrevet for kontinuitet på aksjonærens kostpris. Det er imidlertid mer som taler for at det kan anses riktig å ta med tallene for 2005 som sammenligningstall i dette tilfellet.