Regnskapsmessig behandling av konserninterne omorganiseringer

Artikkelen redegjør for innholdet i og den lovmessige forankringen til NRS (H) Omorganiseringer som Norsk RegnskapsStiftelse utga i september 2006. I tillegg belyses enkelte ulikheter mellom høringsutkastet og andre regnskapsstandarder med delvis korresponderende problemstillinger. Avslutningsvis illustreres høringsutkastets forslag til regnskapsmessige løsninger ved ulike eksempler.

1 Innledning, formål og bakgrunn

NRS (H) Omorganiseringer ble utgitt i september 2006 (høringsfrist 5. januar 2007) og er et forsøk på å sluttføre det arbeidet som ble startet med diskusjonsnotatet NRS (D) Regnskapsføring i selskapsregnskapet av overdragelser mellom selskaper i samme konsern fra november 2000. Bakgrunnen er at norsk regnskapsføring av konserninterne omorganiseringer har vært uensartet. Et diskusjonsnotat er ikke bindende og regnskapsavleggerne har da heller ikke opptrådt fullt ut slik føringene i diskusjonsnotatet la opp til.

Valg av regnskapsmessig løsning, dvs. regnskapsføring til virkelig verdi versus regnskapsmessig kontinuitet (kontinuitetsgjennomskjæring), vil kunne ha vesentlige effekter på regnskapene til transaksjonspartene. Derfor er det behov for en regnskapsstandard på området for der igjennom å øke sammenlignbarheten selskaper i mellom via en mer ensartet praksis. Praksisen hittil har delvis vært styrt av vederlagsform (omorganiseringer med pengevederlag er regnskapsført annerledes enn omorganiseringer med aksjevederlag) og transaksjonsform (konserninterne fisjoner/fusjoner er oftere regnskapsført til kontinuitet enn andre transaksjonsformer). Flere har derfor spurt det berettigede spørsmålet hvorvidt dette er forenlig med transaksjonsprinsippet, slik det fremkommer i regnskapsloven og dens forarbeider, og kravet til «substance over form». At området hittil har vært delvis uregulert, har skapt unødig frustrasjon og mange spørsmål hos både regnskapsavleggere, regnskapsførere, revisorer og advokater. Ønsket om regulering er således stort. Faktisk så stort at regulering i seg selv, med tilhørende ensartethet, for enkelte kan virke viktigere enn det å få en mest mulig korrekt regnskapsmessig løsning.

Formålet med høringsutkastet er derfor å angi når konserninterne omorganiseringer skal kontinuitetsgjennomskjæres samt beskrive regnskapsføring og - måling av slike transaksjoner for derigjennom å oppnå ensartet regnskapspraksis.

2 Virkeområde

Høringsutkastet gjelder kun konserninterne omorganiseringer. Hvorvidt partene inngår i samme konsern i regnskapslovens forstand, avhenger av hvorvidt et selskap har bestemmende innflytelse over dem (dvs. de er regnskapsmessig å betrakte som søsterselskap). Vurderingsmomentene og kriteriene for bestemmende innflytelse, både juridisk kontroll og såkalt faktisk kontroll, fremgår av NRS (F) Konsernregnskap og belyses ikke videre verken i høringsutkastet eller her i artikkelen. Omorganiseringer er et begrep som ikke er definert i regnskapsloven eller dens forarbeider, men i forhold til høringsutkastet forstås omorganiseringer kun å omfatte de tilfeller hvor virksomhet overføres (virksomhetsoverdragelser).

Dog er det slik at omorganiseringer som formelt gjennomføres som fusjoner eller fisjoner, fortsatt er tenkt regulert i egne standarder, hhv. NRS 9 Fusjoner og NRS (F) Fisjoner. Med andre ord, det er kun omorganiseringer som skjer ved tingsinnskudd, salg/kjøp mot vederlag i penger eller mellomregning/lån eller kombinasjoner av forannevnte som er omfattet av høringsutkastet.

Høringsutkastet gjelder ikke andre konserninterne overdragelser (f.eks. ordinære kjøp/salg av varer/tjenester; overføring av vesentlige enkelteiendeler/driftsmidler eller grupper av slike), og heller ikke transaksjoner mellom selskap som er kontrollert av samme eier når denne ikke er årsregnskapspliktig iht. regnskapsloven (f.eks. stat/kommune/fylke; personlig eier). Det at slike transaksjoner ikke er omfattet av høringsutkastets virkeområde, tilsier ikke nødvendigvis at ikke kontinuitetsgjennomskjæring vil kunne være aktuelt. Poenget er kun at disse transaksjonene forblir uregulert, dog slik at en må forholde seg til regnskapslovens transaksjonsprinsipp. Dette innebærer at det også for enkelte slike transaksjoner vil kunne være riktig å foreta kontinuitetsgjennomskjæring når dette best reflekterer hensikten med transaksjonen. Slik har praksis vært tidligere og slik vil den fortsette. Høringsutkastet vil vedrøre både selskaps- og underkonsernregnskap, for både store, små og såkalte øvrige foretak. Det vil si at høringsutkastet også vil berøre organisasjoner med ikke-økonomiske formål, hvis disse ikke via sin sær-standard blir unntatt da disse kan gjøre unntak fra transaksjonsprinsippet når dette er forenlig med god regnskapsskikk.

3 Begreper

I og med at omorganiseringer kun er ment å omfatte virksomhetsoverdragelser, vil definisjonen av virksomhet være sentral. Virksomhet er definert i samsvar med IFRS 3 Business Combinations, som «... et integrert sett av aktiviteter og eiendeler som utføres og styres med henblikk på å frembringe a) avkastning til investorer, eller b) lavere utgifter eller andre økonomiske fordeler direkte og forholdsmessig til deltakerne. En virksomhet består vanligvis av innsatsfaktorer, prosesser som utøves på disse innsatsfaktorene og en resulterende produksjon som brukes eller vil bli brukt til å generere driftsinntekter...»

I den grad goodwill overdras, vil det alltid være tale om virksomhet. Men det at goodwill ikke foreligger, medfører ikke nødvendigvis at det ikke er tale om virksomhet. For den interesserte leser kan det nevnes at virksomhetsdefinisjonen i International Financial Reporting Standards (IFRS) avviker noe fra virksomhetsdefinisjonen slik den fremkommer innen USGaap (Generally Accepted Accounting Practice in the US). At en i det norske høringsutkastet har valgt å ta utgangspunkt i IFRS sin definisjon, følger av de besluttende myndigheters føringer i forarbeidene til regnskapsloven fra 1998 og dens senere endringer. I tillegg vil det også være praktisk fremover da en kan dra nytte av International Accounting Standards Board (IASB) og International Financial Reporting Interpretation Committee (IFRIC) sine fortolkninger og utdypninger av begrepet.

For å illustrere definisjonen av virksomhet: Datterselskap A eier og driver et hotell med egne ansatte og egeneide driftssystemer og fulle fasiliteter. Salg av kun hotellet til f.eks. datterselskap B vil ikke reguleres av høringsutkastet da kun et hotell ikke anses å tilfredsstille definisjonen av virksomhet. Hvis A derimot selger både hotellet samt overfører samtlige ansatte og tilhørende driftssystemer, vil det være snakk om virksomhet.

Kontinuitetsgjennomskjæring vil si at regnskapsførte verdier hos overdragende part (selskapskontinuitet) eller dens eier (konsernkontinuitet) videreføres hos overtakende part. Dette gjelder selv om vederlaget, som må skje til virkelig verdi, er høyere. I de situasjoner hvor vederlaget (og dermed virkelig verdi) er lavere enn regnskapsført verdi hos overdragende part, vil det ikke være tale om kontinuitetsgjennomskjæring. I slike situasjoner vil en måtte regnskapsføre en nedskrivning eller et tap hos overdragende part. En slik mindreverdi kan aldri unnlates resultatført ved «hjelp av» kontinuitetsgjennomskjæring.

Kontinuitetsdifferanse (hvor vederlaget er annet enn aksjer) utgjør differansen mellom vederlagets virkelige verdi og transaksjonsobjektets (virksomhetens) balanseførte verdi hos overdragende part (selskapskontinuitet) eller dens eier (konsernkontinuitet). Kontinuitetsdifferansen kan være null, men vil normalt være «positiv» for overdragende part og tilsvarende normalt «negativ» for overtakende part.

Kontinuitetsdifferanse (hvor vederlaget er aksjer) vil være differansen mellom nominell aksjekapitalforhøyelse minus transaksjonsobjektets (virksomhetens) balanseførte verdi hos overdragende part (selskapskontinuitet) eller dens eier (konsernkontinuitet). Forannevnte regnestykke kan kun bli null eller lavere da aksjeloven forbyr tegning av aksjer til en kurs som er lavere enn pålydende. I de fleste tilfeller vil virkelig verdi av utstedte aksjer være langt høyere enn nominell aksjekapitalforhøyelse. Således «bakes» kontinuitetsdifferansen inn i aksjekapitalen (eller overkursen alt etter hvilken tegningskurs som fastsettes) og en «ødelegger» ikke den bokførte egenkapitalen hos overtakende part slik som tilfellet vil kunne være ved vederlag i annet enn aksjer. Det vises til eksemplene nedenfor.

Horisontale omorganiseringer er virksomhetsoverdragelser mellom søsterselskap, mens vertikale omorganiseringer er virksomhetsoverdragelser mellom mor- og (datter)datterselskap (både såkalte «oppstrømssalg» og «nedstrømssalg»).

4 Kontinuitetsgjennomskjæring: Den lovmessige og prinsipielle forankring

Høringsutkastets utgangspunkt er at transaksjoner med samme reelle innhold bør regnskapsføres likt uavhengig av vederlagsform (aksjer, penger, andre eiendeler etc.) og transaksjonsform (fisjon/fusjon, tingsinnskudd, kjøp/salg etc.). Dette fortoner seg kan hende for noen som selvsagt, men faktum er at regnskapspraksis i dag har en rekke eksempler på at en har tradisjon for at regnskapsføringen er påvirket av vederlags- eller transaksjonsform. For eksempel hvis en flytter en eiendom fra ett datterselskap til et annet datterselskap ved en fisjonsfusjon, regnskapsføres dette annerledes enn om eiendommen ble solgt med oppgjør i penger eller via lån/mellomregning.

Regnskapsloven bygger på en transaksjonsbasert historisk kost-modell. Dette kommer til uttrykk i regnskapsloven § 4-1. 1. ledd nr. 1, hvor det står at transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Lovens transaksjonsprinsipp er en bestemmelse om regnskapsføring og verdimåling av de verdier som er gjenstand for en transaksjon. Det fremgår av lovforarbeidene at «... transaksjonsprinsippet har anvendelse når partene i transaksjonen fatter beslutning på grunnlag av sammenhengen mellom ytelse og vederlag. Ved kjøp og salg innebærer det at partene hver for seg aksepterer prisen som et uttrykk for verdien av ytelsen. Regnskapsmessige transaksjoner skal ha et reelt innhold....», jf. Ot.prp. nr. 42 (1997-98), side 87. Transaksjonsprinsippet har således to dimensjoner som er av betydning for å skille transaksjoner med og uten reelt økonomisk innhold. Disse er uavhengighetsdimensjonen og innholdsdimensjonen.

Visse transaksjoner mellom parter underlagt samme kontroll mangler sentrale kjennetegn på reelle transaksjoner i regnskapsmessig forstand da eier i realiteten styrer transaksjonen. Det er i så fall mindre meningsfylt å snakke om overdragende og overtakende part ettersom eieren representerer begge. Omorganiseringer vil i mange tilfeller i realiteten være initiert og styrt ut fra for eksempel konsernets interesser og ikke nødvendigvis grunnet i de involverte selskapers individuelle og spesifikke interesser. For hvem innholdet i transaksjonen fremstår som mest formålstjenlig og graden av kontroll, er således avgjørende for om en konsernintern overdragelse skal kontinuitetsgjennomskjæres etter regnskapsloven eller ikke.

I henhold til regnskapslovens forarbeider gjelder transaksjonsprinsippet også for transaksjoner mellom nærstående parter, dog slik at kontinuitetsgjennomskjæring vil kunne være aktuelt i f.eks. konsernforhold. Det gis derimot ingen klare holdepunkt for hvordan den nærmere avgrensning av området skal foretas. I lovforarbeidene og i NRS 9 Fusjon og NRS (F) Fisjon er det lagt til grunn at ved fusjoner og fisjoner mellom selskaper under samme kontroll eller med identisk eiersammensetning, skal det vurderes om det er grunnlag for kontinuitetsgjennomskjæring. Lovforarbeidene begrenser ikke kontinuitetsgjennomskjæring til kun fisjoner/fusjoner. Disse er kun eksempler på omorganiseringer som i realiteten ikke nødvendigvis er forskjellige fra omorganiseringer omfattet av høringsutkastet.

Vi taler hovedsakelig om selskapsregnskapsmessige problemstillinger. Selskapsregnskapets formål gir intet entydig svar på hvordan konserninterne overdragelser skal regnskapsføres. Lovforarbeidene gir relativt få holdepunkter for å foreta en særlig vektlegging av selskapsrettslige funksjoner med årsregnskapet. Dersom selskapsrettslige funksjoner skulle prioriteres, burde regnskapsføring av konserninterne virksomhetsoverdragelser kan hende være innrettet mot selskapsrettslig nøytralitet for morselskapet, med andre ord bidra til likt utbyttegrunnlag på tvers av de involverte datterselskaper uansett vederlags- eller transaksjonsform. Men dersom dette hadde vært en prioritert målsetting, burde dette vært mer eksplisitt regulert og uttrykt via lovbestemte regler og ordninger som nettopp sikret slik nøytralitet. Når dette ikke er uttrykt slik, har høringsutkastet lagt til grunn at valg av regnskapsmessig løsning først og fremst må baseres på hva som best uttrykker den underliggende realitet for virksomhetsoverdragelsen.

5 Regnskapsføring og -måling

5.1 Kontinuitetsgjennomskjæring eller ei

Høringsutkastet legger opp til at dersom en eier kontrollerer mer enn 90% av eierandelene i partene som er involvert i omorganiseringen, skal overdragelsen alltid kontinuitetsgjennomskjæres. Hvor eier kontrollerer mellom 50% og 90% i de involverte parter i omorganiseringen, må en vurdere om klassifisering av omorganiseringen som under samme kontroll best vil reflektere hensikten med (realiteten i) omorganiseringen. Som allerede sagt over har høringsutkastets utgangspunkt vært at de regnskapsmessige løsningene må være uavhengige av transaksjonsform. Utkastets kvantitative grenser, formuleringer og dermed også vurderingsmomenter er derfor konsistente med NRS 9 Fusjon. Begrunnelsen er tilsvarende lik, nemlig at det å eie mer enn 90%, både målt etter kapital og stemmer, anses tilnærmet å tilsvare heleie da minoriteten kan kreve innløsning og majoriteten kan gjennomføre tvungen utløsning.

«Hensikten med omorganiseringen» avgjøres basert på en totalvurdering med grunnlag i de konkrete situasjonsspesifikke forhold. Det vil alltid finnes gråsoner og tvilstilfeller. I disse er det viktig å forholde seg til det prinsipielle utgangspunkt: Regnskapsføringen skal være mest i overensstemmelse med den underliggende realitet. Helhetsvurderingen vil måtte skje på grunnlag av flere momenter hvor noen er mer objektive enn andre, men helt utenom bruk av skjønn kommer en ikke. Relevante vurderingsmomenter vil kunne være (jf. de to ovennevnte dimensjonene i transaksjonsprinsippet vedrørende uavhengighet og innhold):

Hva er formålet med omorganiseringen? For hvem gir den mest mening? Må effekten av og bakgrunnen for omorganiseringens fulle økonomiske verdi ses i en større sammenheng (les konsernets/eierens) enn de respektive involverte selskapers individuelle interesser?
- Struktureres konsernet mer hensiktsmessig sett fra morselskapets side? Hvis ja, taler det for kontinuitetsgjennomskjæring.
- Er omorganiseringen primært grunnet i minoritetseieres inn- eller uttreden av deler av konsernets aktiviteter? Hvis ja, taler dette ikke for kontinuitetsgjennomskjæring.
Hvem initierte og styrer prosessen? En kan ikke utelukke at et deleid datterselskap A finner ut at en virksomhet eid av deleid datterselskap B passer hos seg og at selskapene på egen hånd beslutter og forhandler frem en avtale om virksomhetsoverdragelse. Min erfaring er derimot at dette normalt ikke er uavhengige beslutningsprosesser og at det ofte er personsammenfall i de besluttende organer hos partene.
I hvilken grad er det ført reelle forhandlinger med minoritetseierne? Desto høyere minoritetsandel, desto mer karakter av en transaksjon mellom uavhengige parter vil det være. Situasjoner med ikke ubetydelige minoritetsaksjonærer vil normalt tilsi samme reelle beslutnings- og forhandlingsprosess som mellom uavhengige parter.

Dersom den konserninterne overdragelsen er et ledd i en salgstransaksjon med tredje part, skal den konserninterne omorganiseringen alltid anses å være et ledd i denne salgstransaksjonen og regnskapsføres til virkelig verdi. (Eksempel: Datterselskap A driver flere virksomheter. Virksomhet X skal selges ut av konsernet. Virksomhet X selges først til et nystiftet datterselskap B opprettet for anledningen. Datterselskap B selges deretter ut av konsernet i sin helhet. Overføringen av virksomhet X fra A til B regnskapsføres til virkelig verdi.) Høringsutkastet forutsetter av objektivitetshensyn at det er inngått en salgsavtale. En intensjonsavtale er ikke nok. Konserninterne omorganiseringer gjennomført før eventuell inngåelse av salgsavtale skal ikke omarbeides.

5.2 Måling

Ved kontinuitetsgjennomskjæring skal kontinuitetsmålingen baseres på konsernregnskapsverdier. Dette gjelder både ved horisontale og vertikale omorganiseringer. Valget av konsernkontinuitet fremfor salgskontinuitet begrunnes med at dette er mest konsistent med begrunnelsen for kontinuitetsgjennomskjæring (les: omorganiseringen er styrt og initiert av morselskapet, derfor benyttes morselskapets/konsernets verdier). Konsernverdier vil ofte kunne avvike fra overdragende selskaps balanseførte verdier som følge av at overdragende selskap har vært utsatt for oppkjøp.

En skal benytte konsernverdier på nivået hvor samme kontroll først ble etablert. Eksempel: D1 kjøper DD. To år senere kjøpes D1 av M. Tre år senere overføres en virksomhet i DD til D2 som eies av M. En skal da benytte konsernverdier i D1-konsernet. Dersom det ikke har blitt utarbeidet konsernregnskap på dette nivået, skal en etablere konsernverdier som om konsernregnskap hadde blitt utarbeidet. Fra dette kravet er det et «kost-nytte»-unntak slik at konsernverdier kan forankres på det mest nærliggende overordnede nivå hvor konsernregnskap utarbeides. Unntaket kan for eksempel være aktuelt når det ikke er forsvarlig pga. eksempelvis betydelige reorganiseringer mellom konsernetableringstidspunktet og tidspunktet for den konserninterne virksomhetsoverdragelsen slik at relevante konsernverdier ikke lar seg etablere uten betydelig merarbeid.

5.3 Regnskapsføring - Vertikale omorganiseringer

Det er her tale om virksomhetsoverdragelser mellom mor og datter(datter)selskap.

Hos morselskapet: Kontinuitetsdifferansen føres mot verdien av datterselskapets regnskapsførte verdi. Dette gjelder uavhengig av om morselskapet bruker kostmetoden eller egenkapitalmetoden i sin regnskapsføring av datterselskapet. Hvis dette resulterer i en negativ verdi av datterselskapets bokførte verdi i morselskapets regnskap, føres denne delen direkte mot annen opptjent egenkapital. Denne delen skal ikke gjeldsføres da den ikke representerer en forpliktelse. Den skal heller ikke resultatføres da det her ikke er snakk om noen reell regnskapsmessig transaksjon.

Hos datterselskapet: For datterselskapet ses dette på som en form for egenkapitaltransaksjon. I tilfeller med vederlag i annet enn aksjer føres kontinuitetsdifferansen mot annen innskutt egenkapital. Dette gjelder både ved positive kontinuitetsdifferanser ved oppstrømssalg og negative kontinuitetsdifferanser ved nedstrømssalg. Eventuell negativ kontinuitetsdifferanse som overstiger annen innskutt egenkapital, føres som en reduksjon i opptjent egenkapital.

I den grad vederlaget er delvis i aksjer og delvis i penger føres kontinuitetsdifferansen tilsvarende som over.

I tilfeller hvor hele vederlaget er aksjer og i den grad nominell kapitalforhøyelse avviker fra virksomhetens balanseførte verdi, føres differansen mot overkursfond.

5.4 Regnskapsføring - Horisontale omorganiseringer

Det er her tale om virksomhetsoverdragelse mellom søsterselskap.

Hos morselskapet: I og med at morselskapet er reell beslutningstaker, kan dette ses på som en kombinasjon av en oppstrøms- og en nedstrømstransaksjon. Morselskapet er likevel ingen direkte formell part i transaksjonen og siden transaksjonen gjøres opp iht. virkelig verdi (selv om regnskapsføringen skjer til kontinuitet), får horisontale omorganiseringer ingen regnskapsmessig konsekvens i morselskapet. Verdiene som rettferdiggjør det enkelte datterselskaps bokførte verdi i morselskapets regnskap er fremdeles inntakt, både samlet sett og vurdert hver for seg. Det vil derfor heller ikke være behov for omfordeling av kostpris som f.eks. når konsernbidrag ytes mellom søsterselskap.

Hos datterselskapene: Kontinuitetsdifferansen føres mot annen innskutt egenkapital hos både overtagende og overdragende selskap. Dersom negativ kontinuitetsdifferanse overstiger annen innskutt egenkapital hos overtakende selskap, reduseres opptjent egenkapital (tilsvarende som for vertikale omorganiseringer).

5.5 Regnskapsmessig gjennomføringstidspunkt

Kontinuitetsgjennomskjæring er kun et spørsmål om regnskapsmessig verdimåling. Det regnskapsmessige gjennomføringstidspunktet følger av regnskapslovens transaksjonsprinsipp uavhengig av om omorganiseringen regnskapsføres som en transaksjon eller ei. Gjennomføringstidspunktet vil være tidspunktet hvor risikoen og kontrollen knyttet til virksomheten og dens aktiviteter er overført til det overtakende selskap.

6 Tilleggsopplysninger

Samtlige regnskapsavleggere skal gi følgende tilleggsopplysninger når omorganiseringen er av en slik størrelse at informasjon om den er av betydning for å bedømme stilling og resultat:

Redegjøre for omorganiseringer gjennomført i regnskapsåret. Herunder vil en måtte beskrive hvilken virksomhet som er flyttet til hvem; hvordan dette ble gjennomført (transaksjonsform); vederlagsform etc.
I den grad omorganiseringen har betydning for konsernsammensetningen, skal det gis opplysninger som muliggjør sammenligning med tidligere årsregnskap (jf. § 7-4 i regnskapsloven). I praksis betyr dette pro formatall.
Opplyse om omorganiseringen er regnskapsført som transaksjon eller til kontinuitet og de vurderinger som ligger til grunn for regnskapsføringen.
Avtale- og regnskapsmessig gjennomføringstidspunkt.
Dersom omorganiseringen påvirker størrelsen eller sammensetning av egenkapitalen, skal dette spesifiseres i selve egenkapitaloppstillingen eller i note.

I tillegg skal store foretak gi opplysninger om omorganiseringer i tråd med NRS (F) Opplysninger om nærstående parter. Iht. den foreløpige standardens pkt. 3.3 vil dette blant annet være

Navn på nærstående part
Forholdet mellom regnskapsavlegger og nærstående part
Hva transaksjonen omfatter
Størrelsen på transaksjonen

I høringsinnbydelsen åpner Norsk RegnskapsStiftelse for at det i den endelige regnskapsstandard i tillegg kan være aktuelt å stille krav til opplysninger om transaksjonens virkelige verdi, herunder hvordan virkelig verdi er fastsatt. Et slikt krav er ikke inkludert i det utsendte høringsutkastet.

7 Høringsutkastets innhold sammenlignet med visse andre regnskapsstandarder

7.1 Høringsutkastet versus diskusjonsnotatet

I motsetning til NRS (D) Regnskapsføring i selskapsregnskapet av overdragelser mellom selskaper i samme konsern tillegger høringsutkastet ingen vekt på vederlagsform ifm. vurderingen av om virksomhetsoverdragelsen bør kontinuitetsgjennomskjæres eller ei.

Diskusjonsnotatets virksomhetsdefinisjon tilsvarte begrepet «productive assets» som omfattet eiendeler «held for or used in the production of goods or services» og som var hentet fra den amerikanske APB 29 Accounting for non-monetary transactions. I ettertid kan det sannsynligvis ses på som en inkurie at en ikke den gang knyttet virksomhetsdefinisjonen til «business» definisjonen i US Gaap, jf. Emerging Issues Task Force (EITF) 98-3 Determining whether a Non-monetary Transaction Involves Receipt of Productive Assets or of a Business. Høringsutkastet har derfor benyttet en virksomhetsdefinisjon som tilsvarer «business»-definisjonen, men da ifølge IFRS og ikke US Gaap.

En annen ulikhet mellom høringsutkastet og ovennevnte diskusjonsnotat, som er en konsekvens av det prinsipielle utgangspunktet, er at en ved kontinuitetsgjennomskjæring med eventuell forskjell mellom konsern- og selskapsverdier ikke resultatføres hos overdragende selskap. Årsaken ligger i at når en først ikke anser virksomhetsoverdragelsen som en regnskapsmessig transaksjon, så skal en heller ikke resultatføre noen form for gevinst som følge av overføringen. Dette gjelder også for den delen av gevinsten som tilsvarer forskjellen mellom konsern- og selskapsverdi.

7.2 Høringsutkastet versus andre norske (foreløpige) regnskapsstandarder

NRS 9 Fusjon og NRS (F) Fisjons virkeområde er annerledes. Disse regnskapsstandardenes virkeområde er bredere enn høringsutkastets virkeområde. For det første reguleres fusjoner/fisjoner som skjer mellom selskaper med samme eier selv om denne ikke er årsregnskapspliktig etter regnskapsloven. For det andre regulerer disse standardene situasjoner hvor også enkelteiendeler overføres mellom selskaper. Således vil en, gitt visse kriterier, ifølge disse regnskapsstandardene anvende kontinuitet også i tilfeller hvor det ikke er tale om virksomhetsoverdragelser og i situasjoner hvor den kontrollerende part ikke selv avlegger årsregnskap.

Ovennevnte regnskapsstandarder åpner for bruk av selskapskontinuitet under visse omstendigheter. Høringsutkastet derimot krever bruk av konsernverdier (konsernkontinuitet).

Iht. NRS 9 Fusjon kan regnskapsmessig gjennomføringstidspunkt ved kontinuitet, riktignok med visse begrensninger, settes til hvilken som helst dato i regnskapsåret. Dette følger av den særegne selskapsrettslige stilling som fisjons- og fusjonsinstituttet har i aksjelovgivningen. Regnskapsmessig gjennomføringstidspunkt ved andre transaksjonsformer som kontinuitetsgjennomskjæres, vil iht. høringsutkastet være tidspunktet for reell kontroll- og risikoovergang.

7.3 Høringsutkastet versus IFRS

Konserninterne virksomhetsoverdragelser er ikke regulert i IFRS. Erfaringer hittil tilsier at praksis innen IFRS-verdenen også er uensartet. Dette gjelder både mht. når en skal kontinuitetsgjennomskjære og hvordan selve målingen skal foretas, dvs. selskaps- versus konsernkontinuitet. En kan ikke se bort fra at deler av den uensartede praksisen er påvirket av at ikke alle lands lovgivning krever bruk av virkelig verdi ved konserninterne transaksjoner. Således ser en eksempler på at vederlaget settes til bokført verdi slik at det ikke oppstår noen kontinuitetsdifferanse.

Dersom konserntilhørigheten (samme kontroll) er forbigående, krever IFRS 3 Business Combinations at regnskapsføring skal skje til virkelig verdi. Begrepet forbigående er ikke definert og vil kunne avvike fra høringsutkastets regler om å se omorganiseringen med påfølgende avtalt salg i sammenheng.

8 Kort om selskapsrettslige problemstillinger

Høringsutkastets utgangspunkt har blant annet vært aksjeloven § 3-9 som krever at samtlige konserninterne transaksjoner er grunnet på forretningsmessige vilkår og prinsipper, dvs. at vederlaget skal skje til virkelig verdi. Regelen er en funksjon av kravet om vern av kreditorer og minoritetsaksjonærer. Aksjeloven § 2-7 åpner konkret for at aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger (tingsinnskudd) kan regnskapsføres til kontinuitet forutsatt at det følger av regnskapsloven. Aksjeloven har derimot ingen regler som omhandler regnskapsføring av eiendeler/forpliktelser som mottas mot vederlag i annet enn aksjer. Slike situasjoner må derfor løses ved hjelp av regnskapsloven og god regnskapsskikk. Det er ikke nødvendigvis noen konflikt mellom aksjelovens krav om at konserninterne transaksjoner skal skje til virkelig verdi og at regnskapsføringen skjer til kontinuitet. Så lenge virkelig verdi benyttes i forbindelse med fastsettelse av vederlaget, er både kreditorenes og minoritetsinteressenes vern ivaretatt.

Forannevnte resonnement ble også fremført i ovennevnte diskusjonsnotat fra 2000. Norsk RegnskapsStiftelse har som følge av en viss selskapsrettslig usikkerhet, nedsatt en arbeidsgruppe med juridisk ekspertise for å vurdere eventuelle selskapsrettslige konsekvenser av utkastet. En tenker da spesielt på løsningsforslagene for føring av kontinuitetsdifferansen og dens påvirkning på ulike komponenter i egenkapitalen. I tillegg til selve lovligheten vil gruppen også vurdere hvorvidt enkelte løsninger må følge visse formalkrav eller saksbehandlingsregler i aksjeloven. For eksempel hvorvidt det i enkelte situasjoner kan bli nødvendig med kreditorvarsel eller det i visse tilfeller kreves spesifikke styre- og/eller generalforsamlingsvedtak ut over det å fastsette årsregnskapet.

Arbeidsgruppens vurdering er planlagt å foreligge innen utløpet av høringsfristen og vil kunne medføre endringer i høringsutkastet.

9 Illustrerende eksempler

9.1 Nedstrøm: Mor overfører virksomhet til heleid datter

Forutsetninger

Mor		Datter
Aksjer i D 100	Aksjekapital 260	Kontanter 100	Aksjekapital 10
Virksomhet 60			Overkursfond 40
Kontanter 100			Annen innskutt EK 15
			Opptjent EK 35

Virksomhetens virkelige verdi: 80. Verdien i Ms selskapsregnskap er lik konsernregnskapsverdien
Virksomheten overføres fra M til D for 80

Løsning a) - Vederlag i penger

Mor		Datter
Aksjer i D 80	Aksjekapital 260	Virksomhet 60	Aksjekapital 10
Virksomhet 0		Kontanter 20	Overkursfond 40
Kontanter 180			Annen innskutt EK 0
			Opptjent EK 3

Virkelig verdi = vederlag = 80
Bokført verdi hos M - 60
Kontinuitetsdifferanse 20 > Reduserer Ms bokførte verdi av aksjer i D
Annen innskutt EK, D - 15 > Reduserer annen innskutt EK inntil null
Overskytende (saldo) 5 > Reduserer opptjent EK

Løsning b) - Vederlag i aksjer

Mor		Datter
Aksjer i D 160	Aksjekapital 260	Virksomhet 60	Aksjekapital * 35
Virksomhet 0		Kontanter 100	Overkursfond ** 75
Kontanter 100			Annen innskutt EK 15
			Opptjent EK 35

*(10 + 25)

**(40 + 35)

Aksjekapitalutvidelse (pålydende) 25
Bokført verdi - 60
Kontinuitetsdifferanse 35 > Til overkursfond

9.2 Oppstrøm: Heleid datter overfører virksomhet til mor mot vederlag i penger

Forutsetninger

Mor		Datter
Aksjer i D 600	Aksjekapital 1.500	Virksomhet 400	Aksjekapital 600
Virksomhet 0		Kontanter 200
Kontanter 900

Virksomhet med virkelig verdi 500 selges til M fra D med oppgjør i kontanter

Løsning

Mor		Datter
Aksjer i D 700	Aksjekapital 1.500	Virksomhet 0	Aksjekapital 600
Virksomhet 400		Kontanter 700	Annen innskutt EK 100
Kontanter 400

Vederlag = virkelig verdi = 500
Bokført verdi hos D - 400
Kontinuitetsdifferanse 100 > Til annen innskutt EK i D
> Øker Ms verdi av aksjer i D

9.3 Horisontal virksomhetsoverdragelse samt konsernkontinuitet

Forutsetninger

OD		OT
Virksomhet 50	Aksjekapital 50	Kontanter 200	Aksjekapital 150
			Overkursfond 50

OT og OD er begge fullt ut eid av M
Virksomheten overføres fra OD til OT. Virkelig verdi er 90. Vederlag er penger. Virksomheten er bokført til 80 i konsernregnskapet til M

Løsning

OD		OT
Kontanter 90	Aksjekapital 50	Kontanter 110	Aksjekapital 150
Virksomhet 0	Annen innskutt EK 40	Virksomhet 80	Overkursfond 50
			Opptjent EK -10

Vederlag = virkelig verdi = 90
Bokført verdi i OD - 50
Kontinuitetsdifferanse OD 40 > Til annen innskutt EK hos OD
Merverdi konsern (80 50) - 30
Kontinuitetsdifferanse OT (90 80) 10 > Til annen opptjent EK, da OT ikke har annen innskutt EK

10 Avsluttende kommentarer

Sett i lys av diskusjonene i arbeidsgruppen som utarbeidet høringsutkastet, bør det ikke mangle på verken antall høringskommentarer eller engasjement i disse. Så lenge som regnskapslovens lovforarbeider har utdypet og fortolket transaksjonsprinsippet slik som de har, vil det etter forfatterens personlige mening være et brudd på regnskapsloven hvis en ikke kontinuitetsgjennomskjærer visse konserninterne omorganiseringer som ikke gjennomføres via fusjons-/fisjonsreglene. Å begrense kontinuitetsgjennomskjæring til kun konserninterne fusjoner/fisjoner blir ulogisk i forhold til «substance over form»-tankegangen. I tillegg bryter dette med regnskapslovens lovforarbeider.

Hovedspørsmålet er derfor om når transaksjoner mellom konsernselskaper er reelle regnskapsmessige transaksjoner og når de ikke er det. Herunder må en ta stilling til hvorvidt skillet bør baseres på absolutt objektive kriterier (eksempelvis alle omorganiseringer hvor en eier kontrollerer mer enn x% kontinuitetsgjennomskjæres) eller at det også skal åpnes for skjønnsmessige helhetsvurderinger (eksempelvis den regnskapsføring som best reflekterer hensikten med omorganiseringen). I forbindelse med en operasjonalisering av kontinuitetsgjennomskjæringsreglene vil en også måtte ta stilling til hvorvidt løsningene i størst mulig grad skal bli riktige ut fra det prinsipielle skillet mellom omorganiseringer og ordinære kjøps-/salgstransaksjoner innen et konsern (som kan medføre at en kontinuitetsgjennomskjærer for ofte) eller om løsningene skal gi høy grad av sikkerhet for at kontinuitetsgjennomskjæring ikke foretas med mindre det er prinsipielt riktig (som kan medføre fare for at en unnlater å kontinuitetsgjennomskjære konserninterne omorganiseringer hvor dette hadde vært riktig). Verre er det ikke.