1 Innledning

Da nyttårsrakettene føk til værs ved inngangen til 2006, var det startskuddet for nye regler om beskatning av personlige aksjonærer under aksjonærmodellen. Noen sukket kanskje over at de hadde fått sitt siste skattefrie utbytte, andre var skeptiske til de administrative utfordringene modellen ville føre med seg. Sjelden har Skattedirektoratet gått så hardt ut mot sitt eget departement i en høringsuttalelse i forhold til nettopp de administrative konsekvensene, - og vi må vel gi dem rett, vi som fortsatt har vårens strev med beholdningsoppgaver friskt i minne...

Aksjonærmodellen ble lansert som et forslag i forbindelse med utarbeidelse av nye regler om integrering av person- og selskapsbeskatningen i Skauge-utvalget i NOU 2003: 9. Siden har forslaget blitt videreutviklet frem til modellen som sagt trådte i kraft 1.1.2006. De relevante forarbeidene, i tillegg til nevnte NOU, er Ot. prp. nr. 1 (2004-2005) kap. 5, Ot. prp. 92 (2004-2005) kap. 4 og 5.3.3, Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kap. 5, Innst. O. nr. 125 (2004-2005) kap. 5 og 6.3, Ot. prp. nr. 26 (2005-2006) kap. 8. Bestemmelsene finnes i all hovedsak i skatteloven §§ 10-10- 10-13 (utbytte), og §§ 10-30- 10-37 (realisasjon).

Hovedbegrunnelsen for denne delen av reformarbeidet var et uttalt mål om å utjevne satsforskjellene mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt. Mens arbeidsinntekt ble beskattet med en marginalsats på ca. 50%, ble kapitalinntekter skattlagt med en flat sats på 28%, med unntak av utbytter fra norske aksjeselskaper til norske aksjonærer, som på grunn av godtgjørelsesreglene i realiteten var skattefrie. Bakgrunnen for godtgjørelsesmetoden var, sammen med RISK-reglene, å hindre dobbeltbeskatning ved at inntekter ble beskattet både hos aksjonær og hos selskap. Med aksjonærmodellen ble slik dobbeltbeskatning innført fra 1.1.2006 ved at inntekter først skattlegges i selskapet (som før) og deretter hos aksjonæren ved utdeling av utbytte (ved å fjerne godtgjørelsesmetoden og innføre aksjonærmodellen) eller ved senere salg av aksjen (ved å fjerne RISK-reglene). Aksjonærmodellen går i et nøtteskall ut på at utbytter til personlig aksjonær skal skattlegges som kapitalinntekt, men kun for det beløpet som overstiger et skjermingsfradrag. På denne måten er marginalskattesatsen på utbytter, hvis man ser selskap og aksjonær under ett, nå 48,16%. Dette vil vi komme nærmere tilbake til under punkt 4.1.

En annen målsetning med reformarbeidet var tilpasninger til EØS-avtalen. I ovennevnte forarbeider, f.eks. Ot. prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 5.3 er man inne på at det er «tiltakende usikkerhet med hensyn til om dagens RISK- og godtgjørelsessystem er i tråd med EØS-avtalen». Jeg vil nok gå enda lenger enn det og si at det ganske sikkert forelå motstrid i forhold til begge regelsett. Norge har gjennom inkorporering av EØS-avtalen i norsk rett forpliktet seg til å sørge for at norsk lov er i overensstemmelse med EØS-avtalen, jf. EØS-loven § 2. Tidligere gjaldt forskjellige skatteregler for utbytte innenfor Norges grenser, og utbytter over landegrensene innenfor EØS. Slike regler er klart i strid med EØS-avtalens regler om fri flyt av kapital innenfor EØS-området, jf. Fokus Bank-dommen i Frostating lagmannsrett 18. mai 2005 (utbytter fra norsk selskap til aksjonærer i EØS-området) og Manninen-dommen (utbytte fra EØS-land til finsk borger), som ble avsagt av EF-domstolen i september 2004. Når det gjelder RISK-reglene, har vi foreløpig ikke noen rettspraksis som berører motstridsspørsmålet, men det foreligger et vedtak fra Overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter av 15. desember 2005 (2003-017OLN) som konkluderer med at RISK-regulering også må gis på aksjer i selskaper innenfor EØS.

Ved innføring av aksjonærmodellen opphører RISK-reglene (tidligere skatteloven § 10-34). RISK tilordnes aksjer for siste gang pr. 1.1.2006. Videre opphører delingsmodellen. Det innebærer at det ikke lenger skal beregnes personinntekt for aktiv aksjonær. Siste år aktiv aksjonær fikk beregnet personinntekt fra aksjeselskap var i 2005, basert på selskapets 2004-regnskap. Eneste måte å få personinntekt fra et AS fra 2006 er således å ta ut lønnsinntekt.

2 Anvendelsesområde - hvilke skattytere omfattes av modellen?

Anvendelsesområdet for aksjonærmodellen er både innskrenket og utvidet i forhold til hvem som var subjekter under godtgjørelsesreglene. Reglene finnes fortsatt i skatteloven § 10-10.

Aksjonærmodellen retter seg primært mot personlige aksjonærer, men også konkursbo, administrasjonsbo og dødsbo etter personlige aksjonærer omfattes. Godtgjørelsesreglene omfattet som kjent også selskapsaksjonærer, dvs. et selskap som eide aksjer i et annet selskap, men nå er disse omfattet av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38. Videre omfatter aksjonærmodellen blant annet eier av grunnfondsbevis, eier av andel/deltakelse i aksjefond, samvirkeforetak, gjensidige forsikringsselskap, kredittforeninger og selveiende finansieringsforetak.

Modellen omfatter både personlige aksjonærer mv. som er bosatt i Norge og personlige aksjonærer mv. som er bosatt i et annet EØS-land, jf. skatteloven § 10-13. Se nærmere om dette nedenfor under punkt 5. For aksjonærer mv. som er bosatt utenfor EØS-området, gjelder ikke aksjonærmodellen. Det innebærer at personer bosatt utenfor EØS-området fortsatt er kildeskattepliktige til Norge for utbytter, jf. skatteloven § 2-3 1. ledd c, men uten fradrag for skjerming. Kildeskatten er i statsskattevedtaket maksimalt 25%, men er begrenset til 15% i de fleste skatteavtaler Norge har inngått med andre stater.

Gevinst ved salg av aksjer er ikke skattepliktig i Norge for personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge, verken de som er bosatt innenfor eller utenfor EØS-området. Grunnen til det er at Norge ikke har hjemmel i skatteloven for beskatning av slike inntekter. For personer som tidligere har vært skattemessig bosatt i Norge, men som flytter ut av landet, gjelder imidlertid regler som på visse vilkår gir Norge rett til å beskatte gevinster som realiseres etter utflytting, jf. skatteloven § 2-3 3. ledd. Reglene har fått nytt innhold fra 1.1.2006, og innebærer at dersom aksjer i norsk selskap realiseres innen 5 år etter at bostedsskatteplikten til Norge opphørte, kan Norge skattlegge gevinsten. Dette gjelder kun gevinster på over kr 200.000, og det er den latente gevinsten på det tidspunktet skatteplikten til Norge opphørte som i tilfelle skal skattlegges. Denne er da ikke nødvendigvis sammenfallende med reell gevinst når aksjen faktisk selges. Hvis aksjene ikke selges innenfor denne femårsperioden, eller skattyter blir skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-1 før aksjene er realisert, skal likevel ikke skatten på gevinsten betales. Når det gjelder latente aksjetap på mer enn kr 200.000, er disse tilsvarende fradragsberettiget, men kun ved flytting til et annet EØS-land. Har Norge skatteavtale med det nye bostedslandet, vil Norges beskatningsrett i de aller fleste tilfeller være avskåret, da beskatningsretten til aksjegevinster som hovedregel tilligger bostedsstaten iht. skatteavtalens definisjoner (jf. skatteavtalenes artikkel 13 (USA art. 12)). Merk at Finansdepartementet nå har foreslått å endre reglene mht. periodiseringstidspunktet for beskatning av aksjegevinster ved utflytting (høring med frist 11. august 2006). Forslaget går ut på at gevinsten skal periodiseres dagen før det tidligste tidspunktet av skattemessig emigrasjon etter skatteloven og når skattyter blir skattemessig bosatt i det andre land etter skatteavtalen. På den måten unngår man at Norges beskatningsrett blir begrenset av eventuell skatteavtale. Dette vil etter min oppfatning føre til en ytterligere komplisering av regelverket, særlig fordi beskatningstidspunktet i svært mange tilfeller vil avhenge av når man må anses bosatt etter skatteavtalen i tilflyttingslandet; - og dette er et område hvor det på ingen måte finnes klare regler, og hvor skatteetaten og private advokater og rådgivere er svært uenige. Det kan også stilles spørsmål om provenymessige hensyn taler for en slik endring, og om vi ikke med slike regler vil få enda flere utfordringer i forhold til EØS-retten, selv om departementet i Ot. prp. nr. 1 (2005-2006) kom til en annen konklusjon.