The horror! The horror!

Det er ikke lett å skrive gode profesjonsstandarder. For det første er en standard per definisjon en stadfestelse av noe de fleste er enige om, og derfor fremstår hovedbudskapet ofte som selvinnlysende og nærmest banalt. For det andre kreves det et høyt presisjonsnivå, og det medfører gjerne kompliserte setningsstrukturer med innlagte grammatikalske c-momenter. IAASB har dessuten utviklet en usalig hang til å inkludere lange og detaljerte forklaringer som skal dekke alle situasjoner og eventualiteter. I tilfellet ISA 240 (revised) er resultatet en meget omfattende og detaljrik engelsk tekst, der de sentrale poengene er emballert og presentert på en måte som gjør dem svært vanskelig tilgjengelige.

DnRs prinsipp for utarbeidelse av standarder er at en RS så langt som mulig skal være en direkte oversettelse av tilsvarende ISA. Å oversette slik at det faglige innholdet blir korrekt, er vanskelig. Å oversette slik at språket blir godt, er en kunst. Dessverre er det kunstneriske hensynet dårlig ivaretatt i en del av standardene. RS 240 (revidert) er, i den versjonen jeg har for hånden, preget av klosset språkføring og av og til vanvittige (og dels vittige) formuleringer. Et eksempel er p. 63:

Revisor håndterer risikoene for vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter på følgende måter: (a)... b)... .) c) Handlinger for å håndtere identifiserte risikoer som omfatter gjennomføring av bestemte revisjonshandlinger for å adressere de risikoene for vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter som omfatter ledelsens overstyring av kontroller, gitt de uforutsigbare måtene denne overstyringen kan gjennomføres på.

Jeg har et ørlite håp om at jeg, etter mange gjennomlesinger og ved å legge godviljen til, forstår hva som menes, men sikker er jeg ikke. Takk og pris at dette ikke står med uthevet skrift. Dessuten «adresserer» man ikke en risiko i Norge, med mindre man har tenkt å sende den i posten.

P. 63 er dessverre ikke atypisk, og det er vanskelig å la være å harselere over språket i RS 240 (revidert). I drøftelsen av standarden har jeg noen steder ikke kunnet motstå fristelsen, men jeg har stort sett gjemt sarkasmene i fotnoter. Jeg var selv med i Revisjonskomiteen i en årrekke og vet hvor tidkrevende og vanskelig det er å oversette og tilpasse ISAene, og jeg har stor respekt for det arbeidet nåværende komité utfører. Jeg vil likevel hevde at språket i en del av de nyere og reviderte standardene er så ubehjelpelig at det går ut over forståeligheten. I neste omgang kan det svekke hele standardverkets status.

IFAC har igangsatt et prosjekt for å se om ISAene kan gjøres mer forståelige. Det vurderes blant annet om det er mulig å gjøre noe med den ordrikheten som i større og større grad preger standardene (jf. utviklingen i omfanget av RS 240). Det diskuteres også å strukturere hver standard i tre atskilte deler: formål, krav og veiledning. I så fall blir det slutt på uthevet skrift. IFAC ønsker også å gå bort fra presensformen når handlinger omtales i standardene. Föreningen Auktoriserade Revisorers tidsskrift, Balans, orienterer om prosjektet i nr. 8-9 2005. Se også Proposed Policy Statement, «Clarifying Professional Requirements in International Standards Issued by the IAASB», september 2004. Høringsutkastet finnes på IFACs hjemmeside, www.ifac.org. Prosjektet er et prisverdig initiativ som forhåpentlig vil resultere i lettere tilgjengelige og mindre voluminøse standarder en gang i fremtiden.