The horror! The horror!

Det er ikke lett å skrive gode profesjonsstandarder. For det første er en standard per definisjon en stadfestelse av noe de fleste er enige om, og derfor fremstår hovedbudskapet ofte som selvinnlysende og nærmest banalt. For det andre kreves det et høyt presisjonsnivå, og det medfører gjerne kompliserte setningsstrukturer med innlagte grammatikalske c-momenter. IAASB har dessuten utviklet en usalig hang til å inkludere lange og detaljerte forklaringer som skal dekke alle situasjoner og eventualiteter. I tilfellet ISA 240 (revised) er resultatet en meget omfattende og detaljrik engelsk tekst, der de sentrale poengene er emballert og presentert på en måte som gjør dem svært vanskelig tilgjengelige.

DnRs prinsipp for utarbeidelse av standarder er at en RS så langt som mulig skal være en direkte oversettelse av tilsvarende ISA. Å oversette slik at det faglige innholdet blir korrekt, er vanskelig. Å oversette slik at språket blir godt, er en kunst. Dessverre er det kunstneriske hensynet dårlig ivaretatt i en del av standardene. RS 240 (revidert) er, i den versjonen jeg har for hånden, preget av klosset språkføring og av og til vanvittige (og dels vittige) formuleringer. Et eksempel er p. 63:

Revisor håndterer risikoene for vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter på følgende måter: (a)... b)... .) c) Handlinger for å håndtere identifiserte risikoer som omfatter gjennomføring av bestemte revisjonshandlinger for å adressere de risikoene for vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter som omfatter ledelsens overstyring av kontroller, gitt de uforutsigbare måtene denne overstyringen kan gjennomføres på.

Jeg har et ørlite håp om at jeg, etter mange gjennomlesinger og ved å legge godviljen til, forstår hva som menes, men sikker er jeg ikke. Takk og pris at dette ikke står med uthevet skrift. Dessuten «adresserer» man ikke en risiko i Norge, med mindre man har tenkt å sende den i posten.