Logg på for å laste ned PDF
Avgift
Utleie av golfbane (mval. §§ 21 og 28a):

Frivillig registrering og inngående merverdiavgift

Et aksjeselskap skal bygge en golfbane som skal leies ut til et datterselskap. Datterselskapets skal i tillegg til å stille banen til disposisjon for golfspill mot betaling, drive vareomsetning fra kiosk og proshop på eiendommen samt omsette rett til å disponere plass for reklame på golfbanen.

Skattedirektoratet fant med henvisning til Høyesteretts dom i Porthuset-saken og direktoratets fellesskriv til fylkesskattekontorene av 26. september 2005 at en registrering etter forskrift 6. juni 2001 nr. 573 om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven (nr. 117) ville omfatte selve golfbanen med tilhørende treningsbane for utslag (driving range). Dette innebærer at utleier vil ha fradragsrett for inngående avgift på omkostninger med bygging av golfbanen.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av opplysningene i anmodningen og senere korrespondanse legges det til grunn at Lillevik Golf AS planlegger å anlegge en golfbane med ni hull og en treningsbane for utslag (driving range). I tilknytning til banen skal det også anlegges en parkeringsplass. Hele anlegget inklusive et eksisterende bygg, beskrevet som et gammelt og meget enkelt «klubbhus/kiosk», skal leies ut til et datterselskap.

Datterselskapet skal fremleie banen til en golfklubb og vil dessuten ha inntekter i form av spilleravgift/green fee fra spillere som får benytte banen. Datterselskapet skal også omsette reklametjenester, leie ut og selge golfballer og annet golfutstyr samt selge kioskvarer. Salg av kioskvarer, kaffe, vafler m.m. er opplyst ikke bare å skje fra selve kiosken, men også fra selgere som oppsøker/serverer kundene ute på anlegget.

Reklametjenestene planlegges omsatt ved at hvert av de ni hullene vil få et navn som knyttes til sponsorer som profileres ved at det ved hvert hull plasseres et flagg med sponsors navn og eventuelle logo. Tilsvarende vil det ved hvert utslagssted (tee) bli satt opp et profileringsskilt som profilerer sponsorene av de respektive utslagsstedene. På treningsbanen for utslag (driving range), som har mange sidestilte utslagssteder, vil også hvert utslagssted ha sin sponsor som profileres med reklameskilt. I tillegg skal det etableres en flaggborg ved inngangen til banen hvor hovedsponsorene vil bli profilert.

Basert på tidligere erfaringer fra drift av den gamle banen, som skal erstattes av den nye, er det antatt at reklameinntektene vil beløpe seg til ca. kr. 300 000 årlig. Utleie av baller og utstyr forventes å gi inntekter på kr. 400 000 årlig og salg av utstyr og kioskvarer anslås til kr. 400 000 årlig. Det forventes en årlig inntekt på henholdsvis kr. 1 500 000 fra spilleravgifter/green fee og kr. 1 000 000 i leieinntekter fra golfklubben.

Av ovenstående fremgår det at leietakers omsetning innenfor merverdiavgiftslovens område i tilknytning til anlegget (reklame, utleie av baller og utstyr samt salg) vil utgjøre ca. 30% av samlet omsetning (1,1 mill. kr/3,6 mill. kr).

Innsender peker på at grunnlaget for en frivillig registrering etter forskrift nr. 117 er leietakers bruk av anlegget i sin avgiftspliktige virksomhet. Med henvisning til det som fremkommer ovenfor om faktisk bruk av anlegget synes det lite tvilsomt at anlegget er til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

Innsender viser til den såkalte Hunsbedt-dommen, hvor Høyesterett opphevet den såkalte «primærbrukslæren» som har vært praktisert av avgiftsmyndighetene i lang tid. Denne læren vil bare helt unntaksvis ha relevans. Det vises til avsnitt 40 i dommen hvor førstevoterende uttaler:

«Etter min oppfatning kan det ikke oppstilles andre vilkår for fradragsrett for inngående avgift enn at oppofrelsen er relevant og har en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomhet. Hvorvidt det ved vurderingen av om en oppofrelse har tilstrekkelig tilknytning til virksomheten, i enkelte tilfeller kan være et moment om primærbruken skjer i avgiftsfri virksomhet, finner jeg ikke grunn til å gå nærmere inn på. Det må imidlertid i så fall være tale om en virksomhet som er klart atskilt fra den avgiftspliktige virksomhet. Som tidligere nevnt kan Hunsbedt Racing AS’ rallycrossvirksomhet ikke skilles fra reklamevirksomheten, men disse aktivitetene må anses å utgjøre integrerte deler av samme virksomhet, og vilkårene for fradragsrett er da oppfylt.»

Som det fremgår, er det avgjørende hvorvidt anskaffelsen har relevans og tilknytning til den avgiftspliktige virksomhet, ikke hvorvidt anlegget er «primært» anskaffet til bruk innenfor eller utenfor avgiftsområdet.

Anskaffelsen av det aktuelle golfanlegget, for leietaker i form av leie fra Lillevik Golf AS, er ikke bare «relevant og har en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten», men det vil være et helt nødvendig driftsmiddel (og selve grunnlaget) for at leietaker skal drive sin avgiftspliktige virksomhet.

Innsender viser også til at Skattedirektoratet i et brev av 13. januar 2004 til et fylkesskattekontor har gitt noen foreløpige kommentarer til dommen. I brevet uttales bl.a.:

«Som nevnt kom Høyesterett i denne saken til at rallycrosskjøringen var så integrert i reklamevirksomheten at den utgjorde en del av denne. Hva som kreves for forholdsmessig fradragsrett i tilfeller hvor det ikke foreligger så klar tilknytning, er fremdeles uklart. Dersom det i slike tilfeller må sies å være to klart atskilte virksomheter, forutsetter Høyesterett at det kan være avgjørende for relevansvurderingen at anskaffelsen primært må anses å være til bruk utenfor loven...»

Innsender er i utgangspunktet ikke uenig med det som her er uttalt, dvs. at primærformålet med anskaffelsen på visse vilkår kan tillegges betydning, men etter innsenders vurdering kan imidlertid ikke leietakers virksomhet på det aktuelle anlegget ses som klart atskilte virksomheter.

Omsetning av reklametjenester, utleie av baller og golfutstyr og salg av golfutstyr og kioskvarer i tilknytning til det aktuelle anlegget er ikke «klart atskilt» fra omsetning av spilleravgift/green fee og fremleie av anlegget til golfklubben. Anlegg av banen er tvert i mot en nødvendig forutsetning for at leietaker skal drive både sin avgiftspliktige virksomhet og sin ikke-avgiftspliktige virksomhet, og de ovennevnte virksomhetene er integrerte og drives i nær tilknytning til hverandre.

Daglig leder i Lillevik Golf AS påpeker også at de avgiftspliktige inntektene er helt avgjørende for at det skal kunne drives ikke-avgiftspliktig virksomhet på anlegget. Uten de avgiftspliktige inntektene, budsjettert til 1,1 millioner kroner (30% av samlet omsetning), ville det ikke vært mulig å finansiere oppføring og drift av anlegget.

Innsenders vurdering er at anlegget vil være til bruk i leietakers avgiftspliktige virksomhet på en slik måte at Lillevik Golf AS kan frivillig registreres for utleien etter forskrift nr. 117. Lillevik Golf AS vil således ha full fradragsrett for inngående avgift på anleggskostnadene. Leietaker vil på sin side bare ha rett til forholdsmessig fradrag for avgift på leievederlaget siden anlegget er til bruk i leietakers virksomhet utenfor og innenfor loven.

Innsender ber med dette Skattedirektoratet om å ta stilling til om Lillevik Golf AS kan fradragsføre inngående avgift merverdiavgift ved oppføring av angjeldende golfanlegg for utleie til bruk som beskrevet ovenfor.