Historie, forening og fag
Gjennom internasjonalt samarbeid, faglig fordypning, betydelig publiseringsvirksomhet og målrettet etterutdannelse av egne medlemmer har revisorforeningene vært med på å skape et sterkt fagmiljø med store positive effekter for samfunn og næringsliv. Myndighetene forsto tidlig verdien av å samarbeide med revisorfagets utøvere. Et gjennombrudd var innføringen av normbestemmelsen «god revisjonsskikk» og senere «god regnskapsskikk».
Forfatter
Dag Bredal
Han er forfatter, redaktør, journalist og kommunikasjonsrådgiver og er utdannet cand. jur. Dag har gjennom mange år vært fagpresseredaktør og medarbeider i publikasjoner som Farmand, Kampanje og Kulturelt Perspektiv. Han har senere vært daglig leder av et konsulentfirma innenfor informasjon, myndighetskontakt og public relations.
I en periode var han informasjonssjef i Norges Statsautoriserte Revisorers Forening og redaktør av «Revisjon og Regnskap». I dag utvikler og skriver han bøker og andre tekster, samt redigerer tidsskrifter, på oppdrag for næringsliv og organisasjoner. Dag er informasjonsleder i Seniorsaken og redaktør av magasinet Senior.
Han er forfatteren av Den norske Revisorforenings jubileumsbok.
Revisoryrket oppsto i Norge mot slutten av det 19. århundre, men ble først anerkjent som profesjon gjennom regler for registrering av børsautoriserte revisorer. Fra 1890 ble det fra representanter for handelsstanden tatt til orde for en ordning med autorisasjon av revisorer. Tanken ble tatt opp av Oslo Handelskammer i 1909 under henvisning til en ny aksjelov som var på trappene. Loven innførte plikt til å ha revisjon i aksjeselskaper, men sa ingen ting om autorisasjon. Oslo Børs ble imidlertid enig med departementet om at børsen kunne autorisere revisorer. Basert på en komitéinnstilling fra 1898 fikk så Børs- og Handelskomiteen i Kristiania fra 1910 adgang til å utstede en slik autorisasjon.
De statsautoriserte revisorene
Loven om statsautoriserte revisorer kom 22. februar 1929. Forutsetningen for å bli autorisert var bestått revisoreksamen og fem års godkjent praksis som revisor. Søknadene om å få gå opp til eksamen skulle behandles av Revisorrådet, som besto av tre medlemmer oppnevnt av Handelsdepartementet. Revisorrådet arrangerte eksamen i samarbeid med departementet. Den første revisoreksamen ble holdt i mai 1930. Etter denne eksamen ble det autorisert 50 statsautoriserte revisorer av 71 kandidater som tok sensur. Bestått eksamen og statsautorisasjonen var ingen betingelse for utøvelse av revisjonsyrket verken i alminnelighet eller i aksjeselskaper. Det var en fjær i hatten, men fortsatt kunne hvem som helst etablere seg som revisor.
I sitt skrift «Yrkesrevisjonens historie i Norge» forteller overrettssakfører og statsautorisert revisor Christian Sommerschild at det første møtet i anledning stiftelsen av en forening av statsautoriserte revisorer ble holdt 16. mai 1930. På dette møtet i Oslo ble det valgt en komité som skulle forberede dannelsen av en landsforening. Under det forberedende arbeidet diskuterte man spørsmålet om en felles organisasjon av statsautoriserte og børsautoriserte revisorer, men ble stående ved en landsforening av statsautoriserte revisorer - i nært samarbeid med de børsautoriserte revisorenes forening. De fleste av medlemmene var tidligere børsautoriserte revisorer. En uttalelse til Handelsdepartementet i forbindelse med arbeidet med stiftelsen er undertegnet av de børsautoriserte revisorene Erik Thorsen, Thorolf Skeie, Wilhelm Nikolaisen og Christian Sommerschild.
De nye autorisasjonene ble gitt i slutten av september, men allerede den 12. oktober 1930 ble den konstituerende generalforsamling holdt i Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF). Christian Sommerschild ble valgt som foreningens første formann. Formålet med den nye foreningen var å styrke medlemmene gjennom faglig bistand, ivareta medlemmenes interesser, overvåke at de opptrådte i overensstemmelse med foreningens etiketteregler og arbeide for utdannelsen av vordende revisorer.
Kort tid etter stiftelsen ble NSRF av Handelsdepartementet anmodet om å utarbeide forslag til «Regler om de statsautoriserte revisorers plikter under utøvelse av revisjonsvirksomhet» og «Regler om revisjon i aksjeselskaper og kommandittaksjeselskaper». Det var naturligvis en triumf for de nye fagrevisorene at de fikk anledning til å utforme disse reglene og siden få være med på moderniseringen etter hvert som det ble naturlig. De krav som loven stilte for å få bevilling som statsautorisert revisor og den måten bestemmelsene ble praktisert på av Handelsdepartementet gjennom Revisorrådet og eksamenskommisjonen i et nært samarbeid med NSRF, fikk grunnleggende betydning for den anseelse de statsautoriserte revisorene siden opparbeidet seg i landets næringsliv.
%20(1).png)
