75 år - veien videre

Henning Strøm, styreleder i DnR, deler sine tanker om hvor veien går videre for forening og profesjon.

Den norske Revisorforening har fylt 75 år - hva har vært viktigst for utviklingen av profesjonen i disse årene?

Profesjonalisering av bransjen har gått hånd i hånd med den faglige utviklingen, og med faglig utvikling mener jeg utviklingen av faglige og profesjonelle standarder og metodikk. Dette har blitt hjulpet frem av en stor vilje til utdanning, helt fra de tidlige revisorskolene til de akademiske høyere revisorstudiene. I Norge har i tillegg revisjonsplikten vært en av de viktigste faktorene. Vi har hatt en tradisjon for ryddighet og ordentlighet - og dermed at regnskapene skal være i orden. Utviklingen har også vært preget av at dette er en virkelig internasjonal bransje med felles lover, fungerende internasjonale nettverk og der bransjen følger et næringsliv som har blitt veldig globalt.

Hva har vært viktigst i det arbeid foreningen har gjort frem til i dag?

Foreningen har arbeidet aktivt for gode rammebetingelser blant annet ved å være en aktiv pådriver i faglige spørsmål og ved å være profesjonens talerør i den offentlige debatt. Den har også vært et faglig støtteorgan for medlemmene både når det gjelder etterutdanningstilbud og når det gjelder forståelsen av nye lover, regler og standarder.

At foreningen har hatt et faglig og praktisk utgangspunkt, har også vært svært viktig. Den har vært opptatt av at regler skal være praktiserbare. I forhold til skatte- og avgiftsnivåer har foreningen vært nøytral. Faglig objektivitet har gitt den stor gjennomslagskraft i høringer. Foreningen har således vært og vil være en viktig forutsetning for profesjonens utvikling.

Hva med foreningens videre arbeid?

Foreningen vil forbli en kompetanse- og interesseorganisasjon for profesjonen som vil arbeide for gode rammebetingelser og et praktiserbart regelverk for profesjonen. Arbeidsoppgavene vil nok i hovedsak være de samme som i dag, og siden bransjens rammebetingelser i stor grad fastsettes internasjonalt, er den internasjonale delen av foreningens virksomhet blitt viktigere. For å påvirke vår egen hverdag må vi samarbeide med dem som tar beslutningene, det vil si de internasjonale standardsetterne og de andre internasjonale organisasjonene som har betydning for bransjens rammebetingelser. Spesielt viktig er det å gjøre internasjonale standardsettere og lovgivere oppmerksomme på særlige problemstillinger i Norge. For å få gjennomslag i internasjonale organer er det helt nødvendig at de nordiske landene samarbeider. Hver for oss er vi små, men vi betraktes som en stor enhet når vi opptrer samlet.

Om du skal forsøke å se inn i fremtiden - i hvilken retning vil bransjen utvikle seg?

Jeg tror internasjonaliseringen vil fortsette og at det i fremtiden vil bli enda hyppigere endringer i lover, standarder og metodikk. Kompleksiteten vil også øke i takt med omfattende krav til regnskapsavleggelse og annen rapportering. Det ser også ut til at bransjen må tilpasse seg en virkelighet der myndighetene i økende grad ønsker å regulere bransjens virksomhet. Den eneste måten bransjen kan unngå for stor grad av detaljregulering på, er å levere kvalitet i alle ledd.

Økte krav til uavhengighet gjør at det skal lite til før et revisjonsselskap må si fra seg et revisjonsoppdrag. Det har gitt en utfordring med hensyn til antall aktuelle revisjonsselskaper. Det er derfor vanskelig å tenke seg at det i overskuelig fremtid kan bli færre enn fire store aktører.

Når det gjelder type tjenester, vil kjernevirksomheten bestandig være uavhengig kontroll og granskning av regnskaper. Dette har den senere tids utvikling vist ved at revisjonsfaget har gjenoppstått som det mest sentrale område både for interessegruppene og for bransjen.

En trend er at det nå stilles strengere krav til dokumentasjonen av det arbeidet som gjøres.

Det betyr vel også at det vil bli stilt enda strengere krav til den enkelte revisor når det gjelder kompetanse. Hva kan foreningen bidra med når det gjelder kompetanseheving?

Foreningens kursvirksomhet har en viktig oppgave når det gjelder etterutdanning, samtidig som forlag og servicekontor har sentrale oppgaver med hensyn til informasjonsformidling. Et stadig mer komplekst regelverk gjør at den faglige veiledningstjenesten blir enda viktigere.

Foreningen har også utviklet en ny revisjonsmetodikk (i Descartes) som vil gjøre det enklere for revisorene å etterleve nye og endrede standarder. God metodikk blir en forutsetning for å kunne forholde seg til stadig nye og mer detaljerte standarder i fremtiden.

Har vi i dag et utdanningssystem tilpasset profesjonens krav, og hvordan vil omleggingen av revisjonsstudiet påvirke rekrutteringen?

Det er en utfordring å motivere nye årskull til å satse på kvantitative fag. Disse er jo, sammen med analytiske evner, selve fundamentet for faget.

At utdanningen på høyskole- og universitetsnivå har blitt lagt om, er et usikkerhetsmoment når det gjelder rekruttering, selv om det er positivt at en Bachelor- eller Mastergrad i regnskap og revisjon vil kunne brukes til mye mer enn en karriere som revisor. Det gjør imidlertid at det kan bli en hardere kamp om de beste studentene, og det kan hende at revisjonsselskapene i enda større grad enn tidligere må finansiere Masterstudiene. Det er også viktig at riktige lærekrefter rekrutteres til revisjonsfaget. Derfor har foreningen nå i jubileumsåret opprettet et doktorgradstipend som vi håper vil bidra til riktig rekruttering.

Revisorforeningen vil også arbeide med å synliggjøre overfor studenter og lærere på alle utdanningsnivå hvorfor revisoryrket er attraktivt.

Hva er viktig med et nytt 8. direktiv, og hvilken betydning har det for norske forhold?

Det rydder opp en god del og setter økte krav til revisjon - særlig når det gjelder store selskaper. Det er også et viktig bidrag til å få en enhetlig revisjonsfunksjon i Europa. Siden det hele tiden også arbeides med gjensidig godkjennelse mellom EU og USA, vil det på litt lengre sikt være et viktig bidrag til en enhetlig global revisjonsfunksjon. I Norge er mye av det som er i direktivet allerede på plass slik at konsekvensene blir mindre enn i mange andre land. Direktivet inneholder samlet sett likevel såpass mange endringer at det vil være behov for en gjennomgang av den norske revisorloven.

Spørsmålet om hva som skal være revisors rolle er et stadig tilbakevendende tema?

Revisors oppgave er enkelt sagt å kvalitetssikre informasjon på et slikt vis at brukerne av informasjonen har tillit til at den er riktig. Dette må gjøres på et objektivt og kompetent vis. Det har bestandig vært og vil være kjernen i revisors rolle.

Revisor skal blant annet bekrefte at selskap avlegger årsregnskap i samsvar med lov og god regnskapsskikk, og skal bekrefte informasjon overfor ligningsmyndigheter og andre organisasjoner for eksempel i forbindelse med søknader om tilskudd, konsesjoner etc. For å bidra til bekjempelse av økonomisk kriminalitet har revisor også blitt pålagt en rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven.

Både eiere, ansatte, långivere, investorer og myndigheter er brukere av den informasjonen. I stedet for at hver enkelt brukergruppe må engasjere sin egen tillitsperson, er revisor en tillitsperson for alle. Revisor er derfor i videste forstand hele samfunnets tillitsperson. Det er et ansvar som hver enkelt må være seg bevisst.

Revisors rådgivningsvirksomhet har også vært av stor samfunnsmessig betydning. Ikke minst små selskaper har stor nytte av en rådgiver som dekker et bredere felt, og som allerede kjenner selskapet godt. I større selskaper vil det være lettere å sette mer rigide grenser siden de lettere kan håndtere flere rådgivere. Rådgivning vil også være viktig i fremtiden, men handlingsrommet når det gjelder hva revisor kan og ikke kan gjøre, har blitt strammet inn.

En oppfordring til medlemmene på tampen av et jubileumsår?

Se positivt på at stadig flere av dem vi betrakter som våre brukergrupper synes å ha fått øynene opp for nytten av revisjon. Det betyr selvfølgelig at vi vil møte mange nye og vanskelige krav, men brukerne vil samtidig også være mer beviste i sitt forhold til revisor.

Så snart jubileumsfeiringen er over, må vi alle forberede oss både praktisk og mentalt på det kunnskapsløftet vi står overfor i de nærmeste årene på nesten alle de områder vi arbeider innenfor.22