75 år - veien videre

Henning Strøm, styreleder i DnR, deler sine tanker om hvor veien går videre for forening og profesjon.

Den norske Revisorforening har fylt 75 år - hva har vært viktigst for utviklingen av profesjonen i disse årene?

Profesjonalisering av bransjen har gått hånd i hånd med den faglige utviklingen, og med faglig utvikling mener jeg utviklingen av faglige og profesjonelle standarder og metodikk. Dette har blitt hjulpet frem av en stor vilje til utdanning, helt fra de tidlige revisorskolene til de akademiske høyere revisorstudiene. I Norge har i tillegg revisjonsplikten vært en av de viktigste faktorene. Vi har hatt en tradisjon for ryddighet og ordentlighet - og dermed at regnskapene skal være i orden. Utviklingen har også vært preget av at dette er en virkelig internasjonal bransje med felles lover, fungerende internasjonale nettverk og der bransjen følger et næringsliv som har blitt veldig globalt.

Hva har vært viktigst i det arbeid foreningen har gjort frem til i dag?

Foreningen har arbeidet aktivt for gode rammebetingelser blant annet ved å være en aktiv pådriver i faglige spørsmål og ved å være profesjonens talerør i den offentlige debatt. Den har også vært et faglig støtteorgan for medlemmene både når det gjelder etterutdanningstilbud og når det gjelder forståelsen av nye lover, regler og standarder.

At foreningen har hatt et faglig og praktisk utgangspunkt, har også vært svært viktig. Den har vært opptatt av at regler skal være praktiserbare. I forhold til skatte- og avgiftsnivåer har foreningen vært nøytral. Faglig objektivitet har gitt den stor gjennomslagskraft i høringer. Foreningen har således vært og vil være en viktig forutsetning for profesjonens utvikling.

Hva med foreningens videre arbeid?

Foreningen vil forbli en kompetanse- og interesseorganisasjon for profesjonen som vil arbeide for gode rammebetingelser og et praktiserbart regelverk for profesjonen. Arbeidsoppgavene vil nok i hovedsak være de samme som i dag, og siden bransjens rammebetingelser i stor grad fastsettes internasjonalt, er den internasjonale delen av foreningens virksomhet blitt viktigere. For å påvirke vår egen hverdag må vi samarbeide med dem som tar beslutningene, det vil si de internasjonale standardsetterne og de andre internasjonale organisasjonene som har betydning for bransjens rammebetingelser. Spesielt viktig er det å gjøre internasjonale standardsettere og lovgivere oppmerksomme på særlige problemstillinger i Norge. For å få gjennomslag i internasjonale organer er det helt nødvendig at de nordiske landene samarbeider. Hver for oss er vi små, men vi betraktes som en stor enhet når vi opptrer samlet.

Om du skal forsøke å se inn i fremtiden - i hvilken retning vil bransjen utvikle seg?

Jeg tror internasjonaliseringen vil fortsette og at det i fremtiden vil bli enda hyppigere endringer i lover, standarder og metodikk. Kompleksiteten vil også øke i takt med omfattende krav til regnskapsavleggelse og annen rapportering. Det ser også ut til at bransjen må tilpasse seg en virkelighet der myndighetene i økende grad ønsker å regulere bransjens virksomhet. Den eneste måten bransjen kan unngå for stor grad av detaljregulering på, er å levere kvalitet i alle ledd.

Økte krav til uavhengighet gjør at det skal lite til før et revisjonsselskap må si fra seg et revisjonsoppdrag. Det har gitt en utfordring med hensyn til antall aktuelle revisjonsselskaper. Det er derfor vanskelig å tenke seg at det i overskuelig fremtid kan bli færre enn fire store aktører.

Når det gjelder type tjenester, vil kjernevirksomheten bestandig være uavhengig kontroll og granskning av regnskaper. Dette har den senere tids utvikling vist ved at revisjonsfaget har gjenoppstått som det mest sentrale område både for interessegruppene og for bransjen.

En trend er at det nå stilles strengere krav til dokumentasjonen av det arbeidet som gjøres.