Jobb & Utdanning 2005

For andre år på rad representerte Revisorforeningen bransjen med en egen stand for å informere om revisjonsyrket og utdanningen på den sentrale utdanningsmessen på Lillestrøm i dagene 9.-12. februar. I år som i fjor var responsen svært god og 15 yngre revisorer hjalp til å betjene standen i de 4 dagene messen varte. Over 28 300 personer var innenfor dørene disse dagene. Det gjør Jobb & Utdanning til Norges største messe i sitt slag.

Mer enn 1100 ungdommer deltok på en uhøytidlig kunnskapskonkurranse om revisjon og revisorer der tre heldige deltakere vant en iPod.

Det ble ellers delt ut oversikter over studiesteder som tilbyr revisorutdanning i Norge og revisorforeningens brosjyre om revisoryrket. I etterkant av messen sendes det ut supplerende informasjon til de av ungdommene som bad om det, og det blir sendt ut informasjonspakker til rådgivere ved i alt 380 videregående skoler over hele landet.

Regnskapsføring av pensjoner

NRS foreslår i NRS(HU) 6A Pensjonskostnader at foretak som avlegger årsregnskap etter regnskapsloven kapittel 3 til 7, vil kunne anvende Internasjonal regnskapsstandard IAS 19 Ytelser til ansatte som alternativ til NRS 6 Pensjonskostnader. IAS 19 Ytelser til ansatte er fastsatt av Finansdepartementet som regnskapsstandard gjeldende for blant annet børsnoterte foretaks konsernregnskap. Norsk RegnskapsStiftelse har vurdert innholdet i IAS 19 i forhold til regnskapslovens krav, og kommet til at IAS 19 ikke er i strid med noen av bestemmelsene i regnskapsloven. NRS foreslår derfor at denne standarden i utgangspunktet bør kunne anvendes også av andre foretak enn de børsnoterte.

Det foreslås visse forenklinger i forbindelse med overgangen for foretak som velger å gå over fra å anvende reglene i NRS 6 Pensjonskostnader til å anvende reglene i NRS 6A, det vil si IAS 19 Ytelser til ansatte (punkt 2 i høringsutkastet). Videre foreslås det særskilte overgangsregler for visse typer foretak (punkt 3 i høringsutkastet). Hensikten med dette punktet er å tillate visse foretak å samordne regnskapsføringen av pensjoner i selskapsregnskapet med tilsvarende som inngår i et IFRS-regnskap. Det foreslås at foretak som omfattes av praktiske hensyn kan foreta en tilsvarende og samtidig nullstilling av uamortiserte estimatavvik som i IFRS-konsernregnskapet. En slik overgangsregel kan være avhengig av en lovhjemmel eller lovfortolkning, og Norsk RegnskapsStiftelse vil henvende seg til Finansdepartementet for å avklare spørsmålet.

Finansdepartementet uttaler i Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) at det legger opp til at bestemmelsene i loven settes i kraft raskt, i hovedsak med virkning fra 1. januar 2005. Adgang til å anvende IFRS i konsernregnskapet er allerede satt i kraft for regnskapsår påbegynt 1. januar 2005 eller senere. NRS oppfatter at departementet også når det gjelder adgang til å anvende IFRS i selskapsregnskapet (vedtatt, men ikke trådt i kraft) og foreslått overgangsbestemmelse om forenklet anvendelse av IFRS i selskapsregnskapet, bestreber seg på at reglene blir satt i kraft for regnskapsår påbegynt 1. januar 2005 eller senere. NRS tar sikte på at NRS 6A Pensjonskostnader, etter eventuelle justeringer som følge av høringskommentarer, vil utgis innenfor samme tidsramme, med adgang til anvendelse for regnskapsår påbegynt 1. januar 2005 eller senere.

Høringsutkastet er tilgjengelig på www.regnskapsstiftelsen.no. Frist for kommentarer er 30. april 2005.

Utkast til nye børsregler

Børsloven åpner for en deling der børsregulering overføres fra børsforskriften som er fastsatt av Finansdepartementet, til børsens egne regler. Høringen omfatter forslag til tre regelsett som samlet vil bli betegnet som børsreglene:

• Regler for opptak av aksjer og grunnfondsbevis mv. på Oslo Børs (opptaksreglene)

• Regler for selskap med børsnoterte aksjer og grunnfondsbevis (løpende forpliktelser)

• Regler for opptak og børsnotering av renteinstrumenter, herunder løpende forpliktelser (obligasjonsreglene)

Børsreglene vil utgjøre en utfylling og detaljering av børsforskriften. De sentrale reglene for selskapets forpliktelser er inntatt i børsreglene enten de har sitt opphav i børsforskriften eller børsens egne regler slik at selskapene kan forholde seg til ett regelsett.

Børsen har videre foreslått endringer i børsforskriften som de har sendt til Finansdepartementet for behandling. Mer om forslaget finner du på www.oslobors.no. Høringsfristen var 15. mars 2005.

Verdipapirforetakenes sikringsfond

Finansdepartementet har bedt Kredittilsynet komme med forslag til nytt sikringsfond for verdipapirforetakene. Kredittilsynet foreslår at eksisterende forskrift om sikkerhetsstillelse for verdipapirforetak oppheves, samtidig som det fastsettes en ny forskrift om Verdipapirforetakenes Sikringsfond.

Forslaget går ut på at alle norske foretak som har tillatelse til å yte investeringstjenestene megling, egenhandel, aktiv forvaltning og tjenester i forbindelse med emisjoner samt tilknyttet tjeneste oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumenter, skal være medlem av Verdipapirforetakenes Sikringsfond. Dette omfatter også kredittinstitusjoner med tillatelse til å drive investeringstjenester og forvaltningsselskap for verdipapirfond som har tillatelse til å drive aktiv forvaltning. Dette innebærer at disse institusjonene både må være medlem av en banksikringsordning og Verdipapirforetakenes Sikringsfond. Samme krav kan imidlertid bare dekkes av en av ordningene. Fondet skal være et eget rettssubjekt, der ingen av medlemmene har eiendomsrett til noen del. Fondet skal ikke kunne bli gjort gjenstand for konkurs eller akkordforhandling.

Det foreslås at den ansvarlige kapitalen skal bygges opp til 50 millioner kroner. Hvert medlem skal betale 0,8% av foretakets inntekter fra investeringstjenester og tilleggstjenester. Forslaget innebærer at fondet når minstekravet i løpet av 4 år. Inntil minstekravet er nådd, skal fondet innhente garantier for restbeløpet.

Dekning gjennom fondet er foreslått å utgjøre kr 200 000 pr. investor. Fondet dekker ikke krav som stammer fra transaksjoner det er avsagt rettskraftig dom for i forbindelse med hvitvasking. Fondet dekker ikke krav fra investorer som er finansinstitusjoner eller lignende. Medlemmer av fondet har opplysningsplikt overfor nye kunder om erstatningsordningen.

Høringsfristen var 30. mars 2005.

Regnskapsføring av aksjebasert betaling

EU har godkjent IFRS 2 Share-based payments. Standarden er en del av den såkalte IFRS stabil plattform for 2005, som vil gjelde alle som innfører IFRS i sine regnskaper fra og med 2005. IFRS 2 har krav om at virkelig verdi av aksjebaserte betalinger kostnadsføres i regnskapet. Dette innebærer blant annet at man skal beregne virkelig verdi av opsjonsordninger til ansatte og kostnadsføre slike over resultatregnskapet over opptjeningsperioden.

Regnskapsloven i Norge ble endret i desember slik at alle regnskapspliktige skal regnskapsføre aksjebasert betaling på samme måte som etter IFRS 2 fra regnskapsåret 2005. Små foretak er unntatt fra kravet om regnskapsføring av aksjebasert avlønning.

Norsk RegnskapsStiftelse har påbegynt et arbeid med sikte på å utgi en norsk regnskapsstandard for aksjebasert betaling. I forarbeidene til regnskapslovendringen gir Finansdepartementet uttrykk for at den norske standarden bør bygge på IFRS 2. Ved lovendringen er det fastsatt minimumskrav til noteopplysninger om aksjebasert betaling i regnskapsloven innen rammen av IFRS 2. En norsk regnskapsstandard om aksjebasert betaling vil ventelig utdype opplysningskravene.

Regnskapsføring av handel med utslippskvoter

IFRIC 3 omhandler regnskapsføring av handel med utslippskvoter, jf. Kyoto-avtalen. Det er oppstått usikkerhet om fortolkningen vil bli godkjent for bruk av IFRS-rapporterende foretak i Europa. Technical Expert Group (TEG), som er en del av European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG), har offentliggjort sin foreløpige faglige vurdering. TEG har foreløpig kommet til at EFRAG ikke kan anbefale EU-kommisjonen å godkjenne IFRIC 3. EFRAG ber om kommentarer på sitt utkast til uttalelse innen 22. mars. Utkastet er tilgjengelig på www.efrag.org.

For øvrig har den europeiske revisorforeningen, FEE, utgitt et diskusjonsnotat som omhandler den betydning handel med utslippskvoter får for regnskapsføring og revisjon. Diskusjonsnotatet er tilgjengelig på www.fee.be. Det påpekes at bedriftene på et så tidlig tidspunkt som mulig, bør være i kontakt med sine revisorer, eller eventuelt andre som kan bekrefte informasjonen som gis om handel med utslippskvoter.

Finansielle instrumenter

IASB har utgitt et utkast til foreløpig forslag om endringer i IAS 39 som grunnlag for diskusjoner med interessenter og berørte parter. Endringene gjelder virkelig verdi-opsjonen, det vil si i hvor stor grad det skal være anledning til å anvende virkelig verdi for finansielle eiendeler og finansiell gjeld.

Nåværende IAS 39 utgitt av IASB tillater at ethvert finansielt instrument innenfor virkeområdet til IAS 39 kan utpekes ved første gangs måling til å være et finansielt instrument med verdiendringer over resultatregnskapet (virkelig verdi-opsjonen - «fair value measurement option»), med unntak av investering i egenkapitalinstrumenter uten notering i aktivt marked og som ikke kan måles pålitelig.

IAS 39 er godkjent for bruk i EU med to unntak, og et av unntakene er at adgangen til bruk av virkelig verdi-opsjonen er begrenset i forhold til IAS 39 fra IASB. Det andre unntaket vedrører sikringsføring av kjerneinnskudd i banker. 16. mars avholder IASB rundebordskonferanser med interessenter og berørte parter om forslaget til endringer i IAS 39.

Transparensdirektiv fra EU

EU har vedtatt transparensdirektivet. Direktivet innebærer blant annet at det for fremtiden vil bli større krav til informasjon i halvårsrapportene og krav til raskere årsrapportering enn det EU har hatt som minimumskrav hittil. Nasjonale lovgivere har en frist på to år til å ta inn eventuelle endringer som følge av direktivet i nasjonal lovgivning. Direktivet har også EØS-relevans.

I henhold til direktivet skal alle utstedere av verdipapirer presentere et årsregnskap innen fire måneder etter regnskapsårets slutt. I Norge er det allerede krav i børsforskriften om at årsregnskapet avlegges innen tre måneder etter regnskapsårets slutt. Transparensdirektivet inneholder minimumsregler, så kravet i børsforskriften kan fortsatt opprettholdes av norske myndigheter selv om transparensdirektivet implementeres. Direktivet har også minimumskrav til innhold i halvårsrapportering og kvartalsrapportering, og oppdaterer gjeldende EU-lovgivning om deltakelse i selskapets generalforsamling gjennom fullmakt og elektronisk.

Kommunal regnskapsstandard om hendelser etter balansedagen

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har utgitt høringsutkast (HU) nr. 7 til kommunal regnskapsstandard om hendelser etter balansedagen, usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Høringsfristen er 30. april 2005, men foreningen for god kommunal regnskapsskikk anbefaler at forslaget til standard benyttes fra og med regnskapsåret 2004.

Skandinaviske utnevnelser til IAASB

Offentlig revisjon og Skandinavia får forsterket sin representasjon i internasjonalt revisjonsstandardsettingsarbeid ved utnevnelsen av den tidligere svenske riksrevisor Inga-Britt Ahlenius som nytt medlem i International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB). Kelly Ånerud fra den norske Riksrevisjonen er utnevnt som hennes faglige rådgiver. Ånerud har siden 2002 vært avdelingsdirektør i Riksrevisjonen med ansvar for blant annet revisjon av Rikstrygdeverket og Barne- og Familiedepartementet. Hun har også deltatt i internasjonalt standardsettingsarbeid som INTOSAIs utnevnte ekspert til IAASBs arbeidsgruppe for oppdatering av International Standard on Auditing 230 - Dokumentasjon.

DnR i Finanskomiteen

DnR deltok i den åpne høringen i Stortingets finanskomité 11. februar 2005, og kommenterte noen av forslagene til endringer i regnskapsloven som nå er til behandling i Stortinget. I hovedsak støtter DnR forslagene som er fremmet av regjeringen. Finanskomiteens innstilling ble avgitt 17. mars 2005. Brevet fra DnR er tilgjengelig på www.revisornett.no.

Ny ISA 540 om revisjon av estimater

IAASB har sendt på høring et forslag om ny revisjonsstandard om revisjon av estimater. Den nye standarden:

• legger vekt på at revisor skal forstå og teste prosessene som leder frem til estimatene,

• pålegger revisor å fastslå om noen av estimatene kan innebære særskilt risiko for vesentlige feil,

• gir økt veiledning i hvordan revisor skal gjennomføre testing av intern kontroll i forbindelse med estimater,

• pålegger revisor å vurdere om en sensitivitetsanalyse skal lages dersom ledelsen ikke har gjort det,

• pålegger revisor å vurdere om det er indikasjoner på «management bias»

Høringsutkastet finnes på www.revisornett.no. Revisjonskomiteen arbeider med et høringsvar.

Ny ISA 320 om vesentlighet

IAASB har sendt på høring forslag til ny revisjonsstandard om vesentlighet. Standarden er vesentlig lengre enn den eksisterende og inneholder noen nye krav og mer veiledning enn tidligere. Det finnes vesentlig mer veiledning om hvordan brukerne skal hensyntas ved fastsettelse av vesentlighetsnivået. Det skal også tas hensyn til at enkeltgrupper kan anvende en lavere vesentlighetsgrense når de bruker regnskapet. I Norge vil dette typisk kunne være skattemyndigheter. Det skal da fastsettes en vesentlighetsgrense for regnskapet som helhet og en lavere vesentlighetsgrense som skal anvendes ved revisjon av de særskilte postene. Videre skal det alltid fastsettes en «tolerable error». En svakhet ved høringsforslaget er at det ikke er gitt spesielt god veiledning i hva «tolerable error» skal brukes til.

Feil skal klassifiseres i tre grupper; faktiske feil, feil som skyldes uenighet med ledelsen og feil som er sannsynlige basert på for eksempel ekstrapolering. Revisor skal kommunisere alle feil, og anmode om at de blir rettet. Gjenværende ikke rettede feil vurderes i forhold til vesentlighetsgrensen. Vesentlighetsnivåene og hvordan revisor kom frem til dem skal dokumenteres.

Høringsutkastet finnes på www.revisornett.no. Revisjonskomiteen arbeider med et høringsvar.

Veiledning om verdsettelse

International Valuation Standards Committee (IVSC), hvor Norges Takseringsforbund er medlem, har utgitt 2005-utgaven av internasjonale verdsettelsesstandarder. IVSC har oppdatert standardene i 2005-utgaven blant annet som følge av endringer i de seneste endringene i de internasjonale regnskapsstandardene. 2005-utgaven inneholder også veiledning om verdsettelse av eiendeler innenfor olje, gass og gruvedriftsektoren (extractive industries) basert på IFRS 6 Exploration and Evaluation of Mineral Resources.