Særavgifter - en kort oversikt
Artikkelen vil gi en kort oversikt over særavgifter som reguleres i medhold av lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, med hovedvekt på de generelle regler som gis i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter. Det vil ikke bli gitt en detaljert fremstilling av de enkelte avgiftstypene, og spesielle fritak.
Særavgiftene omfatter flere kategorier avgifter. Til forskjell fra merverdiavgiften, som beregnes i alle omsetningsledd og ved innførsel, beregnes de fleste særavgiftene på varer i utgangspunktet kun i ett ledd.
Særavgiftene og merverdiavgiften utgjør mer enn en tredel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge. I likhet med merverdiavgiften går inntektene fra særavgiftene til statskassen uten noen form for øremerking. Mens merverdiavgiften først og fremst har til hensikt å finansiere offentlige utgifter, benyttes noen av særavgiftene også som virkemiddel til å prise eksterne effekter, f.eks. knyttet til bruk av helse- og miljøskadelige produkter. Særavgiften inngår i grunnlaget for beregning av merverdiavgift.
Særavgiftene og merverdiavgiften fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingene av satsene på avgiftene inngår i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene fremgår også regler om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover som for eksempel lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter (særavgiftsloven) som er tema for denne artikkelen.
Regelverk
Plenarvedtakene om særavgifter gir bestemmelser om hvilke varer og tjenester som er avgiftspliktige. Den enkelte avgiftssats, og spesielle fritak fra avgiftsplikt, vil derfor fremkomme her. Disse gir rammene for forvaltningen og de avgiftspliktiges virksomhet knyttet til beregning og betaling av avgiften. Særavgiftsloven § 1 gir Finansdepartementet fullmakt til å gi nærmere bestemmelser om beregning, oppkreving og kontroll. Slike regler er gitt i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften). Det enkelte plenarvedtak gir departementet fullmakt til å gi nærmere bestemmelser om hva som omfattes av avgiftsplikten, samt avgrensninger av denne. Også disse forhold reguleres av særavgiftsforskriften.
Avgifter pr. 1. januar 2005
Særavgiftsforskriften gir nærmere bestemmelser om følgende avgiftsbelagte produkter og tjenester:
Alkoholfrie drikkevarer, og drikkevareemballasje
Alkohol
Tobakksvarer
Sjokolade- og sukkervarer
Sukker
Båtmotorer
Hydrofluorkarboner og perfluorkarboner
Trikloreten og tetrakloreten
Elektrisk kraft
Mineralolje
Bensin
Autodiesel
Smøreolje
Sluttbehandling av avfall
Forskrift om særavgifter
Som det fremkommer over er de fleste regler knyttet til praktisk gjennomføring av avgiftssystemet gitt i særavgiftsforskriften. Denne er delt i syv hovedkapitler:
Innledende bestemmelser
Alminnelige bestemmelser om avgiftsplikt
Særskilte bestemmelser for de enkelte avgiftene
Avgiftsfritak for særskilte anvendelser
Avgiftsforvaltningen
Avgiftsoppgave og betaling
Avsluttende bestemmelser
Forskriften § 1-2 første ledd definerer en avgiftspliktig vare som en vare som er innført til eller produsert her i landet og som omfattes av Stortingets avgiftsvedtak.
Når avgiftsplikten oppstår
Tidspunktet for vurdering av om varen omfattes av vedtakene, er tidspunktet for når avgiftsplikten oppstår. For virksomheter som er registrert i Tollregionen for utsatt avgiftsbetaling, oppstår avgiftsplikten som hovedregel ved uttak fra virksomhetens godkjente lokaler, jf. forskriften § 2-1. Alle uttak herfra skal fremkomme av lagerregnskapet, og utløser som hovedregel avgiftsplikt. Dette gjelder også i de tilfeller varen uttas ved tyveri eller til eget bruk. I de tilfeller panthaver eller konkursbo overtar et vareparti, oppstår avgiftsplikten også for disse på uttakstidspunktet. For ikke registrerte importører oppstår avgiftsplikten på innførselstidspunktet.
Registrerte avgiftspliktige kan overføre varer mellom egne og andre registrerte virksomheters godkjente lokaler uten at avgiftsplikten oppstår. Varen må da tilgangsføres lagerregnskapet for det godkjente lokale som mottar varen. Det er ikke gitt spesielle regler knyttet til dokumentasjon, imidlertid skal alle uttak som ikke medtas i avgiftsregnskapet kunne dokumenteres på en tilfredsstillende måte, jf. forskriften § 2-8. Dokumentasjonskravet gjelder generelt for alle fritak som det gjøres krav på fra den avgiftspliktiges side.
Registrerte virksomheter
Med begrepet registrert virksomhet menes virksomheter som er registrert i Tollregionen for utsatt avgiftsbetaling. I henhold til forskriftens § 5-1 skal følgende virksomheter registreres:
produsenter av avgiftspliktige varer
virksomheter som selger teknisk sprit
virksomhet som driver deponi eller forbrenningsanlegg for sluttbehandling av avfall
virksomheter som gjenvinner TRI og PER når gjenvinning skjer med sikte på videresalg
virksomhet som transporterer elektrisk kraft til forbruker
I tillegg kan også importører som er merverdiavgiftspliktige, og importører av varer som skal brukes som råvarer eller er til avgiftsfri bruk, søke om registrering, jf. forskriften § 5-2.
Ved søknad om registrering oppstiller forskriften § 5-5 flere krav til dokumentasjon slik at tollregionen skal kunne vurdere søkeren. Det kan både på tidspunktet for registrering og senere stilles krav til sikkerhet for fremtidig skyldig avgift, jf. § 6-7.
I de tilfeller tollregionen finner at vilkårene for registrering ikke er oppfylt, enten på søknadstidspunktet eller senere, kan virksomheten nektes registrering, jf. forskriften § 5-6. I praksis innebærer en slik nektelse næringsforbud for virksomheter som omfattes av registreringsplikten i § 5-1. Importører av avgiftspliktige varer vil alltid ha mulighet til å betale avgift på innførselstidspunktet, og en nektelse/tilbakekallelse av registreringen har derfor ikke tilsvarende konsekvenser for disse.
I utgangspunktet er det også en forutsetning for registrering at virksomheten får godkjent lokale for lagring av særavgiftspliktige varer, jf. § 5-7. Godkjennelsen gir rett til lagring av ikke avgiftsbelagte varer, og gir virksomheten en kreditt med innbetaling av avgiften til varen tas ut.
Registrering skal skje i den tollregion virksomheten har sitt forretningssted, jf. § 5-4. I tilfeller hvor virksomheten har flere forretningssteder, er hovedkontoret avgjørende.
Avgiftsoppgaver og avgiftsbetaling
De virksomheter som er registrert, skal som hovedregel levere avgiftsoppgave for hver måned, innen den 18. i påfølgende måned, jf. § 6-1. Avgiftsoppgaven gir grunnlag for innbetaling av avgift, med forfall samme dag, jf. § 6-3.
Avgiftsoppgaven leveres på eget skjema, hvor totalt uttak av den enkelte vareType og varegruppe skal fremgå. Ikke avgiftspliktige uttak skal også spesifiseres på oppgaven.
For avgift som ikke betales i rett tid, skal det betales renter, jf. § 6-4. Rentesatsen er tre prosentenheter over den alminnelige forsinkelsesrentesatsen. I de tilfeller tollvesenet ved en senere kontroll avdekker mangelfull innbetaling av avgift kan det skje en etterberegning, jf.§ 6-6. I tillegg til en etterberegning av selve avgiftsbeløpet kan det i de tilfeller hvor overtredelsen av regelverket er forsettlig eller uaktsom ilegges administrativt tillegg med inntil 300 prosent, jf. særavgiftsloven § 3.
Informasjon om de enkelte avgifter
Toll- og avgiftsdirektoratet har på sin hjemmeside www.toll.no tilgjengelige rundskriv hvor alt regelverk, samt enkelte kommentarer knyttet til den enkelte avgift er samlet. Videre gis det en oversikt over de enkelte avgiftene i St. prp. nr. 1 (Skatte-, avgifts- og tollvedtak) for det enkelte budsjettår.





