Utfordringer for små og mellomstore foretak
På en europeisk konferanse om utfordringer for små og mellomstore foretak ble temaer som blant annet revisorbransjens fremtid, regnskapsstandarder for små og store foretak, kundebehandling, og verdivurdering behandlet.
7. og 8. oktober avholdt den europeiske revisororganisasjonen FEE en konferanse om viktige problemstillinger for små og mellomstore aktører i revisjonsbransjen. Konferansen, som samlet omkring 250 deltakere, var lagt til Spania, og ble avholdt i samarbeid med den spanske revisororganisasjonen ICJCE og sammenslutningen av revisororganisasjoner i middelhavsregionen, AMA.
Regnskapsstandarder for små og mellomstore foretak
Paul Pacter, som er IASBs direktør med ansvar for regnskapsstandarder for små og mellomstore foretak (SME), redegjorde for behovet for internasjonale standarder for disse. Begrepet SME går lenger enn det norske begrepet SMB som brukes for små og mellomstore foretak, da førstnevnte også inkluderer selskaper som i norsk målestokk regnes som store. Internasjonalt kan definisjonen av hva som er små og store foretak variere fra land til land.
I dag krever bare noen få land at SME avlegger regnskap etter IFRS eller nasjonale hovedregler i regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk. Mer vanlig er det å ha egne regnskapsstandarder for SME, eller å gi betydelige unntak og muligheter for forenklinger i forhold til landets hovedregler i regnskapslovgivningen. Selv om alle nasjonale regnskapsregler i større eller mindre grad har likheter med IFRS, finnes ikke to nasjonale regnskapsregler som er like.
IASB ser det derfor som en fare at det bare i Europa kan bli et titalls forskjellige «IFRS-light», noe som for eksempel vil gjøre at det ikke blir sammenlignbarhet over landegrensene, og heller ikke innen enkelte land. De frykter manglende konsistens mellom IASBs rammeverk og standardene, manglende brukerfokus og regnskap som er vanskelige å forstå. Ovenstående kan også gjøre en eventuell overgang til full IFRS vanskeligere for et SME-foretak.
Hva nasjonale standardsettere mener
I september 2003 ble det i regi av IASB avholdt et møte med 40 nasjonale standardsettere. Blant disse ble det gjort en spørreundersøkelse om SME, og hva IASB burde gjøre. Undersøkelsen resulterte i 30 skriftlige svar. Av disse var standardsettere fra hele 29 land positive til at IASB burde gjøre forenklinger med hensyn til presentasjon og notekrav for SME.
På spørsmål om IASB bør gjøre forenklinger når det gjelder regnskapsføring og måling (for eksempel ved beregning av pensjonsforpliktelser, skatter, leasing etc.) svarte standardsettere fra 24 land ja, mens seks svarte nei.
Hvem standarden skal gjelde for
IASBs foreløpige syn er at IASB bør utvikle regnskapsstandarder for SME, men kun for foretak som antas ikke å ha offentlig interesse (public accountability). IASB mener at alle foretak som ikke har offentlig interesse, uansett størrelse, vil være potensielle brukere av standardene IASB skal utvikle for SME. Legg spesielt merke til at standardene ikke bare vil gjelde små og mellomstore foretak, men alle foretak som ikke er definert å ha offentlig interesse, jf. definisjonen nedenfor. Standardene vil med andre ord utvikles for en mye større gruppe foretak enn den norske standarden for små foretak (NRS 8) gjelder for.
Selv om IASB ser behovet for egne regnskapsstandarder for SME, mener det standardsettende organet at full IFRS (IASer, IFRSer, SIC-fortolkninger og IFRC-fortolkninger) er egnet for alle typer foretak.
Offentlig interesse - public accountability
Med foretak som antas å ha offentlig interesse, menes i denne forbindelse foretak der andre investorer enn ledelsen har stor interesse av (er avhengig av) ekstern finansiell rapportering. Virksomheter som er, eller er i ferd med å bli børsnoterte, omfattes enten de har noterte aksjer, obligasjoner eller andre instrumenter. Videre omfattes foretak som har et viktig samfunnsansvar grunnet virksomhetens natur. Sistnevnte kan være leverandører av elektrisitet, vann, telekommunikasjon etc. Regnskap til virksomheter som er av stor økonomisk betydning i hjemlandet regnes å ha offentlig interesse. Det samme gjelder foretak som forvalter midler for sine kunder, som banker, forsikringsselskaper, verdipapirfond.
Selv om et foretak ikke passer inn i beskrivelsene over, vil det fortsatt antas å ha offentlig interesse med mindre foretaket har informert alle eierne om at det planlegger å bruke IASB-standarder for SME - og ingen eier protesterer mot dette. Dette mente EFRAG-representanten Gerhard Prachner var alt for strengt, siden det betyr at for eksempel en som eier bare fem prosent av et foretak i realiteten får en vetorett.
Dersom et foretak benytter IASB-standarder for SME, skal det komme frem i noter og revisjonsberetning.
Målsetningen med standarder for SME
IASBs målsetting er å lage forståelige standarder av høy kvalitet som lar seg håndheve og som passer for SME internasjonalt. Standardene skal tilfredsstille brukernes behov, være basert på samme konseptuelle rammeverk som IFRS, og gjøre det enklere for dem som lager regnskapene. De skal også være utformet slik at det på et senere tidspunkt skal være enkelt å gå over til regnskapsrapportering basert på full IFRS.
EFRAG-representanten Gerhard Prachner stilte spørsmålstegn ved nødvendigheten av at SME-standardene skulle være basert på samme konseptuelle rammeverk som IFRS, og at de skal utformes slik at det på et senere tidspunkt skal være enkelt å gå over til regnskapsrapportering basert på full IFRS. Dette fordi det for de aller fleste selskapene aldri vil være aktuelt å gå over til IFRS.
IASB vil utarbeide en beskrivelse av hva som karakteriserer virksomheter som SME-standardene vil passe for. Beskrivelsen vil imidlertid ikke angi noen størrelsesgrenser slik som for eksempel den norske standarden for små foretak gjør. IASB tar sikte på å utvikle regnskapsstandarder for alle foretak uten offentlig interesse, og lar det være opp til nasjonale organer å bestemme hvilke virksomheter som passer inn i IASBs beskrivelse, og om de skal pålegges eller tillates å bruke disse standardene.
Et datterselskap, en felleskontrollert virksomhet eller et tilknyttet selskap kan ha krav om å utarbeide finansiell informasjon i henhold til full IFRS i forbindelse med rapportering til morselskap eller investorer med offentlig interesse (public accountability). IASB foreslår at i så fall må full IFRS benyttes også i selskapsregnskapet til datterselskapet, den felleskontrollerte virksomheten eller det tilknyttede selskapet. Argumentet er at dette ikke vil gi ekstrakostnader. At dette ikke vil gi ekstrakostnader var for øvrig Gerhard Prachner uenig i.
Om en IASB-standard for SME ikke inneholder beskrivelse av et spørsmål relatert til regnskapsføring eller måling som er beskrevet i en ordinær IFRS, må den ordinære IFRSen følges.
Hvis det i en standard for SME gis et unntak fra et regnskaps- eller målekrav som finnes i den beslektede IFRS, kan virksomheten velge å bruke den beslektede IFRS, og bruke SME-standardene i resten av regnskapet.
Utviklingen av IASB-standardene for SME bør ha som utgangspunkt at man trekker ut de fundamentale konseptene fra IASB-rammeverket, samt prinsipper og beslektede påbudte veiledninger fra IFRSene (inkludert fortolkningene).
Enhver modifikasjon av konsept eller prinsipper i IFRSene må være basert på identifiserte behov hos bruker av SME-finansiell rapportering eller kostnad-nytteanalyser. EFRAG-representanten Prachner mente at modifikasjoner av standardene kun må skje etter både en vurdering av identifiserte behov hos bruker og kostnad-nytteanalyser.
Veien videre
Avhengig av hvilke tilbakemeldinger IASB mottar på utsendte diskusjonsnotat vedrørende IASBs regnskapsstandarder for SME, kan det være mulig at høringsnotat med utkast til SME-standarder kommer i juni 2005, opplyste Paul Pacter. Deretter kan det være aktuelt med felttesting og/eller rundebordskonferanser.
Kommentarer
I forbindelse med presentasjonen kom det en del kommentarer. Blant annet ble det foreslått at det opprettes en egen komité som skulle jobbe med utarbeidelsen av SME-standardene, slik at dette arbeidet blir løftet ut av styret i IASB. Det ble også kommentert at regnskaper til selskaper i forskjellige land ikke nødvendigvis blir sammenlignbare, selv med SME-standarder, siden det vil være opp til nasjonale organer blant annet å bestemme hvilke virksomheter som skal pålegges eller tillates å bruke standardene.
Høringssvar fra NRS
Signe Haakanes
Den norske Revisorforening
Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har avgitt høringssvar til IASBs diskusjonsnotat. NRS ser fordeler ved at IASB utvikler egne regnskapsstandarder for SME blant annet knyttet til:
Behov for slike regnskapsstandarder i land som ikke har utviklet nasjonal regnskapsregulering/regnskapsstandarder
Behov for sammenlignbarhet internasjonalt også i SME-segmentet, fordi også denne gruppen av foretak i økende grad er internasjonalisert
Kostnadseffektivitet ved sentral utvikling av regnskapsregulering, istedenfor at regnskapsreglene utvikles parallelt i det enkelte land
Forenkling av eventuell overgang til full IFRS på et senere tidspunkt
NRS mener til tross for disse fordelene at IASB ikke bør bruke ressurser på å utvikle regnskapsstandarder for SME nå. Det er NRS’ syn at IASB bør prioritere å bruke ressursene på viktige prosjekter innenfor full IFRS, og som en konsekvens av dette utsette prosjektet med å utvikle regnskapsstandarder for SME. Når det gjelder land som ikke har utviklet nasjonal regnskapsregulering/regnskapsstandarder, gis det noe veiledning i «Accounting and financial reporting guidelines for small and medium-sized enterprises» (SMEGA) som er utgitt av UNCTAD.
Videre har NRS besvart spørsmålene IASB stiller under forutsetning av at IASB fortsetter prosjektet. NRS gir uttrykk for avvikende standpunkter fra IASBs foreløpige konklusjoner på flere enkeltpunkter. Blant de viktigste er:
NRS påpeker at målsettingen om å lette en eventuell overgang til regnskapsrapportering basert på full IFRS på et senere tidspunkt, ikke bør vektlegges så sterkt, på grunn av at det for majoriteten av foretak i SME-segmentet aldri vil være aktuelt å gå over til IFRS.
NRS er noe tvilende til at IASB vil kunne utvikle standarder som er like godt egnet for hele SME-segmentet. IASB bør fokusere på de midterste selskapene i gruppen. Etter NRS syn bør det være opp til nasjonale lovgivere å nærmere bestemme/begrense hvem standardene skal gjelde for, og det kan i den sammenheng for eksempel være ønskelig å videreføre regnskapsstandarden for små foretak (NRS 8) i Norge.
NRS er uenig i IASBs forslag om at dersom en aksjonær stiller krav om bruk av full IFRS, kan foretaket ikke avlegge et regnskap i henhold til IASBs standarder for SME. Dette er et selskapsrettslig forhold som ikke IASB bør ta stilling til, men det enkelte land. Det bemerkes også at en aksjonær er en veldig lav terskel.
NRS er uenig i at selskapsregnskapet for et datterselskap, en felleskontrollert virksomhet eller et tilknyttet selskap skal avlegges i henhold til full IFRS dersom selskapet rapporterer til et morselskap eller en investor som krever intern rapportering av finansiell informasjon i henhold til IFRS. Dette spørsmålet er etter NRS’ syn også et spørsmål det enkelte land må ta stilling til, og ikke IASB. Dersom IASB skal ta stilling til spørsmålet, er slike selskapsregnskaper nettopp en type regnskaper hvor forenklinger knyttet til presentasjon og notekrav kan være egnet.
Det stilles spørsmål om begrepet «offentlig interesse» (public accountability) er for komplisert å anvende i praksis. NRS foreslår at IASBs definisjon begrenses til at SME-standardene ikke kan anvendes av børsnoterte foretak, og at hvilke andre typer foretak som ikke kan anvende standardene for SME, konkretiseres i det enkelte lands regnskapsregulering.
IASB foreslår at IASBs standarder for SME struktureres standard for standard tilsvarende som hovedstandardene. NRS mener ut fra standardenes brukervennlighet at de bør struktureres etter tema, tilsvarende som NRS 8, men med tabeller for sammenhengen med full IFRS.
