- Internprising i praksis
Dette er andre artikkel i en serie på tre vedrørende internprising. I denne artikkelen tar jeg opp hva som bør gjøres for å redusere risikoen for overprøving og hva som skjer i noen av de praktisk viktigste typetilfellene.
Kampen om skattekronene
Det er en åpenbar sammenheng mellom graden av skattemyndighetenes kontroll og den pris som et FNF (flernasjonalt foretak) velger. De land som har mest aggressive skattemyndigheter vil man helst ikke utfordre, og det blir dermed naturlig å velge en pris i det akseptable prisintervallet som fører til minst mulig risiko for inntektsjusteringer.
Det er også eksempler på at FNF har valgt en åpenbar feil pris for å unngå en langvarig og kostnadskrevende disputt med myndighetene. Det land som ikke har fokus på internprising vil dermed miste skatteinntekter. I Danmark gikk flere politikere ut offentlig i fjor sommer og ba skattemyndighetene om å skjerpe kontrollen med internprising fordi de skattepliktige inntektene i utenlandsk eide selskap i Danmark var nesten null. Vi kan trygt si at kampen om skattekronene er i gang.
Det er først og fremst USA som har ledet an i denne kampen, og land som Storbritannia, Canada, Japan, Frankrike og Tyskland har forsøkt å følge etter. Per i dag kan vi si at de fleste land har fokus på internprising, men at det er en klar gradsforskjell i hvor nøye skattyter kontrolleres og ikke minst hva som aksepteres. Norge har med sin holdning i de siste årene seilt opp som mer aggressiv enn tidligere, mye takket være Sentralskattekontoret for Utenlandssaker og Oljeskattekontorets holdning overfor de oljerelaterte næringene.
I en undersøkelse rettet mot ansvarlige for skatt i FNF (i Europa) foretatt av International Tax Review fra mai i år, ble det nok en gang fremhevet at internprising er det viktigste enkeltstående internasjonale skattespørsmål. Det er neppe noen overraskelse siden området både er komplisert og en korrigering vil påvirke nettoresultatet direkte, samtidig som flere og flere land fokuserer mer på internprisingen.
Nærmere om selve risikovurderingen
Skatterisiko - en naturlig del av økonomistyring
Internprising blir forbundet med skatteplanlegging og smarte løsninger for å redusere den samlede skattebelastning i FNF. Dette er en sentral del av internprisingen, med det er imidlertid minst like viktig for ledelsen i disse foretakene å ha en oversikt over den risiko som en skattesak kan medføre.
Skatterisikoen kan neppe vurderes tilstrekkelig uten at de som har dette som oppgave både kjenner transaksjonene i FNF-et godt og de enkelte lands skatteregler. Risikoen går både ut på å klassifisere transaksjonen og selve prisfastsettelsen. F.eks. må det vurderes om myndighetene i Frankrike overhodet vil akseptere en royaltybelastning fra morselskapet som betaling for varemerket, eller om de ser på dette som et rent utbytte.
Før det foretas noen konkrete handlinger mht. utarbeidelse av dokumentasjon, analyser etc. bør det derfor foretas en overordnet risikovurdering som tar hensyn til i alle fall følgende forhold:
Transaksjonens klassifisering
De enkelte lands regler
Mulighetene for økt skattekostnad (og andre reaksjoner)
Estimat på den økte skattekostnad (og andre reaksjoner)
Andre avgifter og toll bør også vurderes da effektene kan bli store. I alle fall bør de konklusjoner man kommer frem til mht. skatt også koordineres mot merverdiavgift da det ofte er en logisk sammenheng i disse to regelsettene.
Deretter bør det tas en prioritering over hvilke tiltak som kan og bør iverksettes. Det er klart at de land som krever dokumentasjon i utgangspunktet bør få en slik utarbeidet. Risikoen for ikke å få medhold i en eventuell skattesak øker dramatisk dersom slik dokumentasjon ikke er utarbeidet. I siste del av denne serien kommer jeg tilbake til hvordan en slik dokumentasjon kan lages i en «minimumsversjon» for å holde kostnadene på et akseptabelt nivå.
De ulike ståsted
Ønsket om å flytte inntekt fra land A til B gjør at selve skatteplanleggingen får en fremtredende plass i internprisingen. Det er neppe helt ubegrunnet når skattemyndighetene frykter at utenlandske morselskap tar mesteparten av nettooverskuddet fra et lokalt foretak. En optimal ordning er f.eks. at morselskapet plasseres i et lavskatteland og at inntektene fra dette (utbyttet) bare blir skattlagt der aksjonærene er bosatt. Ønsket om å overføre mest mulig av overskuddet til foretaket i lavskattelandet er åpenbart.
Det er en dermed større grunn til å frykte kontroller fra skattemyndighetene når det er utenlandske morselskap som er kontraktsmotpart. Det skal for ordens skyld også legges til at det er helt naturlig at overskuddet og kontantstrømmen går oppover i et FNF til morselskapet.
Et morselskap i Norge vil ha et tilsvarende naturlig ønske om å overføre inntekten til Norge fordi overskuddet til slutt skal ut til aksjonærene. Isolert sett fører dette til at skattemyndighetene ikke fokuserer så sterkt på de norske morselskap i FNF. Imidlertid vil også disse være aktuelle for kontroll bl.a. fordi disse ikke foretar tilstrekkelig utallokering av kostnader til datterselskap i utlandet, eller fordi disse ikke i tilstrekkelig grad henter hjem overskuddet.
Spesielle skatteregimer har sine egne problemstillinger knyttet til internprising. Både petroleumskatteloven og rederibeskatningsordningen har ført til store terskelvirkninger der en transaksjon mot disse regimene vil gi relativt store skatteeffekter.
Risikoen må vurderes avhengig av hvor i FNF-et det aktuelle selskap befinner seg. For de spesielle skatteregimer må det foretas en egen vurdering basert på de samme prinsipper som transaksjoner mellom land. Disse gir i tillegg større utfordringer fordi fiksjonen om en transaksjon mellom uavhengige parter blir ytterligere komplisert. F.eks. er dette et poeng ved management-avtaler innen shipping.
De ulike land - kontroll og skiftende fokus
Det er utarbeidet egne undersøkelser av de store revisjonsfirmaene som gir et visst innblikk i hvordan de enkelte land behandler internprising og hvilke områder de prioriterer. I den grad slike undersøkelser er oppdatert eller det er mottatt korrekt informasjon, vil de kunne gi veiledning når risikoen i det enkelte land skal vurderes.
Det er rimelig klart at flere og flere land fokuserer mer og mer på temaet om internprising i FNF. De land som ennå ikke har laget dokumentasjonsregler vurderer dette løpende og de som var først ute har oppdatert sine regler. En klassisk transaksjon som de fleste land fokuserer på er konsernoverheads («Management Services»). Dette har tradisjonelt vært en fastsatt prosent av omsetningen som har blitt betalt til morselskapet og kanskje den type transaksjoner som blir mest kontrollert.
En annen tendens er at de immaterielle aktiva får større betydning og som kjent er både klassifisering og prising en utfordring for denne type transaksjoner. For fremtiden blir det sannsynligvis mer kontroll rettet mot royalty og salg/kjøp av immaterielle aktiva.
Bli heller ikke forbauset over at enkelte lands skattemyndigheter ikke er helt konsistente i sin håndtering av skattespørsmål. Selv om de hevder å følge Retningslinjene, er det mange eksempler på at de ikke godtar konsernoverheads overhodet, trekker kildeskatt av slike beløp, velger en annen løsning for beregning av en vares verdi for skatt enn for toll og mva. etc. Det vil sannsynligvis være formålstjenlig å vurdere dette konkret i en slik risikovurdering som anbefalt over.
Konsekvensen blir ofte dobbelbeskatning
Når myndighetene i et land justerer inntekten, er det ikke noen selvfølge at det kan skje en korresponderende retting selv om skatteavtalene kan hjemle en slik. I praksis er det vanskelig å få til en slik retting uten bruk av mye tid og ressurser for å forklare forholdet for skattemyndighetene.
Norske skattemyndigheter har vært imøtekommende dersom forholdet er godt opplyst og det ikke er tvil om at det er korrekt av det eller de andre land å foreta en slik inntektsjustering.
Sanksjoner fra skattemyndighetene
De aller fleste land har regler om straffeskatt i en eller annen form. I tillegg har mange land bøter dersom tilstrekkelig med dokumentasjon eller skjema ikke blir innlevert i tide.
