Særskilt registrering og fellesregistrering
En fellesregistrert enhet (A) søkte om særskilt registrering i avgiftsmanntallet av en enhet (D) innen fellesregistreringen. D utfører ekstern forretningsførsel i samme lokale som A og med de samme ansatte. A søkte i tillegg om en utvidelse av den eksisterende fellesregistreringen til også å omfatte selskapene B og C. Begge søknadene ble avslått av fylkesskattekontoret. Avslagene ble påklaget til Skattedirektoratet.
Særskilt registrering - merverdiavgiftsloven § 12 annet ledd
Fylkesskattekontoret mente at det ikke ville være i samsvar med avgiftspraksis å innvilge en særskilt registrering av en fellesregistrert avgiftsenhet, som utfører forretningsførsel og administrasjonstjenester i samme lokaler og med samme ansatte som A.
I klagen til Skattedirektoratet ble det anført at det ikke er juridisk grunnlag for å nekte D å bli særskilt registrert i avgiftsmanntallet. Det ble vist til at det eneste vilkåret for å gjennomføre denne formen for registrering er at det føres særskilt regnskap for den virksomheten som skal registreres som en egen enhet i avgiftsmanntallet. Lovens forarbeider indikerer heller ikke at det er øvrige skranker utover kravet om særskilt regnskap.
Klageren mente videre at det ikke er grunnlag for en rettsforståelse, verken i lovens ordlyd eller i henhold til formålet med bestemmelsene, som går ut på at det ikke er adgang til å kombinere bestemmelsen om fellesregistrering med bestemmelsen om særskilt registrering. Klageren viste til at det er samme formål bak bestemmelsene, nemlig at avgiftsreglene ikke skal avgjøre hvordan foretak organiseres.
Etter klagerens oppfatning var det heller ikke grunnlag for å nekte registrering på bakgrunn av at enheten omsetter forretningsførsel- og administrasjonstjenester i samme lokaler og med de samme ansatte. Til støtte for dette synspunkt ble det vist til «Lærebok i merverdiavgift» fra 1996 av Ole Gjems-Onstad og Tor S. Kildal side 105.
Skattedirektoratet var av den oppfatning at selskaper som er fellesregistrert etter merverdiavgiftsloven § 12 tredje ledd, ikke kan skille ut en del av en virksomhet som en særskilt avgiftspliktig del. Merverdiavgiftsloven § 12 annet og tredje ledd fremstår som unntak fra hovedregelen i første ledd, og det har ikke vært hensikten at disse unntaksbestemmelsene skal kunne anvendes i kombinasjon. En slik anvendelse er heller ikke ønskelig fra avgiftsmyndighetenes side, blant annet av kontrollhensyn. Direktoratet viste også til at det i avgiftsmyndighetenes praksis har vært stilt strenge krav til virksomhetenes fysiske og formelle atskillelse for å kunne innvilge særskilt registrering, blant annet vektlegges det ofte om den særskilte virksomheten har egne ansatte og atskilte lokaler, jf. Merverdiavgiftshåndboken (1. utgave) side 173. Skattedirektoratet fant etter en konkret vurdering å måtte fastholde fylkesskattekontorets avslag på søknaden om særskilt registrering i avgiftsmanntallet.
.gif)