IAS 1 Presentation of Financial Statements

Standarden omhandler presentasjon av finansregnskapet, herunder hvilke elementer finansregnskapet skal bestå av, strukturen på de forskjellige elementene og hvilke overordnede hensyn som må tas i forbindelse med utarbeidelsen av finansregnskapet.

Etter IAS 1 skal finansregnskapet gi et rettvisende bilde (fair presentation) av finansiell stilling, resultat og kontantstrømmer. I forbedringsprosjektet har man forsøkt å forklare hva som ligger i dette. Det sies at et rettvisende bilde krever en virkelighetstro fremstilling (faithful representation) av effekten av transaksjoner, andre hendelser og forhold.

Etter gamle IAS 1 skulle avvik fra en IAS bare gjøres i ekstremt sjeldne tilfeller, når foretaket mente at etterlevelse av krav i en standard ville føre til misvisende finansregnskap. I forbedringsprosjektet beholdes begrepet ekstremt sjeldne tilfeller, men nå sies det at avvik bare skal gjøres når foretaket mener at etterlevelse av krav i en standard eller fortolkningsuttalelse vil føre til så misvisende regnskap at det er i konflikt med formålet med finansregnskapet i Framework* IASB legger til grunn at formålet med finansregnskapet er å kommunisere beslutningsnyttig finansiell informasjon til brukerne. Årsregnskapet skal være et nyttig beslutningsgrunnlag for eierne i deres kontroll av ledelsen, samtidig som årsregnskapet også skal være et nyttig beslutningsgrunnlag i investeringsøyemed.. Det forutsettes at bruk av en IAS/IFRS-standard med nødvendige tilleggsopplysninger vil gi et rettvisende bilde, slik at det fremstår som om det enda sjeldnere enn før vil være nødvendig med avvik fra krav i en standard eller fortolkningsuttalelse for å oppfylle kravet om at finansregnskapet skal gi et rettvisende bilde. Dersom lovgivningen i et land (relevant regulatory framework) ikke tillater et slikt avvik, sier nye IAS 1 at det skal noteopplyses om dette, og om de beløpsmessige endringene som skulle vært gjort på hver linje i finansregnskapet dersom lovgivningen hadde tillatt overstyring av standarder og fortolkningsuttalelser.

Det er tatt inn en definisjon av vesentlighet. Utelatelse eller feil er vesentlige dersom de alene eller sammen kan påvirke beslutninger som regnskapsbrukerne tar med grunnlag i finansregnskapet. Om utelatelsen eller feilen er vesentlig, avhenger av størrelsen og/eller typen.

Gamle IAS 1 tillot at man i stedet for å vise balansen inndelt i omløpsmidler, anleggsmidler, kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld, kunne presentere eiendeler og gjeld i likviditetsrekkefølge. Nye IAS 1 strammer inn dette, slik at likviditetspresentasjon bare kan velges dersom dette vurderes å gi mer relevant informasjon enn den andre presentasjonsmåten.

Det gjøres også endringer knyttet til spørsmålet om omklassifisering fra langsiktig gjeld til kortsiktig gjeld. Tidligere var det slik at selv om langsiktig gjeld hadde oppgjør innen 12 måneder fra balansedagen, skulle den likevel forsatt klassifiseres som langsiktig, dersom den opprinnelige lånetiden var mer enn 12 måneder, dersom foretaket hadde som intensjon å refinansiere lånet på langsiktig basis og denne intensjonen ble støttet av en avtale med långiver om refinansiering eller fastsetting av nytt betalingstidspunkt inngått før styret godkjente årsregnskapet.

Nye IAS 1 ser på avtaler inngått etter balansetidspunktet, men før godkjenningen av årsregnskapet, som en hendelse etter balansedagen som ikke skal ha regnskapsmessig effekt. Hendelsen skal bare noteopplyses om, jf. IAS 10. Slike avtaler skal følgelig ikke hensyntas når balanseklassifikasjon av gjelden foretas, og gjelden må omklassifiseres fra langsiktig gjeld til kortsiktig gjeld. Regelen gjelder ikke dersom foretaket under en eksisterende låneavtale har rett til å refinansiere eller rulle fram i en periode på minst 12 måneder fra balansedagen. Tidligere var det også slik at brudd på vilkår i låneavtaler før årsskiftet for langsiktig gjeld som var betalbar ved påkrav, ikke førte til at den langsiktige gjelden måtte omklassifiseres til kortsiktig gjeld, så lenge långiver før årsregnskapet var godkjent av styret hadde godtatt ikke å kreve gjelden betalt og det ikke var sannsynlig at flere brudd på lånebetingelsene ville skje innen 12 måneder fra balansedagen. Nye IAS 1 ser også på avtalen med banken om at den ikke skal kreve betaling av lånet som en hendelse etter balansedagen som ikke skal ha regnskapsmessig effekt, men som noe det bare skal noteopplyses om, jf. IAS 10. Omklassifisering fra langsiktig gjeld til kortsiktig gjeld må derfor gjøres. Gjelden skal imidlertid ikke omklassifiseres dersom långiver innen balansedagen har gitt låntaker en «nådeperiode» på minst 12 måneder etter balansedagen. En «nådeperiode» er gitt dersom foretaket i denne perioden kan bøte på bruddet på lånebetingelsene og långiver ikke kan kreve umiddelbar tilbakebetaling.

Det er også kommet nye opplysningskrav knyttet til ledelsens skjønnsutøvelse i forbindelse med bruk av de regnskapsprinsippene som har mest vesentlig effekt på finansregnskapet, og knyttet til forutsetningene om fremtiden, der det er betydelig risiko for vesentlige endringer av regnskapsførte beløp neste regnskapsår.

Det er ikke lenger pliktig å vise driftsresultat som en egen linje i resultatregnskapet, og ikke tillatt å vise poster som ekstraordinære. Alle krav til linjer i resultatregnskapet og balansen er nå samlet i IAS 1. Det kreves at årsresultatet i konsernregnskapet vises fordelt på minoritet og majoritet. Også egenkapitaloppstillingen skal vise fordeling på minoritet og majoritet.

I høringsutkastet foreslo IASB at vilkåret for avvik fra spesifikke bestemmelser i standarden skulle endres fra at etterlevelse av bestemmelsene var umulig («impracticable») til at etterlevelse ville medføre overdrevne kostnader eller innsats («undue cost or effort»). Dette forslaget er ikke en del av nye IAS 1. Dette skyldes at man kom til at en slik unntaksregel, basert på ledelsens vurderinger av hva som utgjør en overdreven kostnad eller innsats, var altfor subjektiv til å bli brukt konsistent av forskjellige foretak. En slik endring fryktet man derfor ville ha ført til mindre sammenlignbare regnskaper.