Nasjonal miljøpris - Glassbjørnen!

Den nasjonale miljøprisen Glassbjørnen skal i år deles ut for andre gang. Prisen er en anerkjennelse av spesielt gode miljøtiltak og skal stimulere norsk næringsliv til å bruke miljø som et offensivt virkemiddel i bedriftsutvikling, produktutvikling og markedskommunikasjon. Konkurransen er åpen for alle private og offentlige virksomheter.

Glassbjørnen består av fire priskategorier: Innovasjon, økodesign, gjenvinning og årets bedrift. I tillegg blir det hvert år vurdert om det skal deles ut en hederspris. Søknadsskjemaer for de ulike kategoriene er lagt ut på www.glassbjornen.no. Søknadsfristen er 15. mars.

Ideen bak Glassbjørnen er å gi miljøarbeidet status, synliggjøre gode miljøtiltak og inspirere til videre miljøsatsing. Prisen kan deles ut til både private og offentlige virksomheter som har gjennomført konkrete prosjekter/produkter/tiltak som har ført til betydelige miljøforbedringer. Det er GRIP - en stiftelse opprettet av Miljøverndepartementet, som står bak prisen.

God kommunal regnskapsskikk

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har utgitt et nytt høringsutkast til kommunal regnskapsstandard. Høringsutkast nr. 5 omhandler endring av regnskapsprinsipper, estimater og korrigering av tidligere års feil. Høringsfristen er 20. april. Høringsutkastet er tilgjengelig på www.revisornett.no

Forskrift om revisjon i kommuner på høring

Kommunaldepartementet har sendt på høring et forslag om forskrift om revisjon av kommuner og fylkeskommuner, heretter omtalt som forskriften. Forskriften gjelder ved revisjon av kommuner og fylkeskommuners årsregnskap, kommunale og fylkeskommune foretaks årsregnskap og ved forvaltningsrevisjon av kommuner.

Forskriften fastslår at det skal velges en ansvarlig revisor for revisjon av kommunens årsregnskap. Årsregnskapet til kommunale og fylkeskommunale foretak kan revideres av en annen revisor.

Forskrift om kontrollutvalg i kommuner på høring

Forslaget til forskrift henger nøye sammen med forslaget til forskrift om revisjon av kommuner. Den dekker områder som valg og sammensetning av kontrollutvalg og kontrollutvalgets alminnelige ansvar og oppgaver. Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap blir revidert. Det skal også uttale seg om revisors beretning til kommunestyret og følge opp merknader fra revisor.

Når det gjelder forvaltningsrevisjon skal det utarbeides en plan for den minst én gang i kontrollutvalgets valgperiode. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsbetraktninger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Kontrollutvalget rapporterer tilbake til kommunestyret om resultatene av gjennomført forvaltningsrevisjon.

Revisjonsberetningen - forslag om endringer

Den internasjonale revisjonskomiteen IAASB har sendt på høring et forslag om omfattende endringer i «ISA 700 Auditors Report». Når standarden i løpet av 2004/2005 blir oversatt til norsk, vil det også medføre endringer i den norske revisjonsberetningen, antagelig med virkning for årsregnskapet for 2005.

Blant de foreslåtte endringene finner vi:

• ISA 700 vil handle om de tilfeller revisor er i stand til å avgi en ren revisjonsberetning. Det vil bli laget en ny ISA 701 som vil omhandle avvik fra ren revisjonsberetning. Et forslag til ISA 701 ventes i begynnelsen av 2005.

• En ny seksjon i ISA 700 gir rettledning om de vurderinger revisor gjør i siste fase av revisjonen når revisjonsberetningen skal avgis.

• Det foreslås endringer i ISA 200 og ISA 210 som gir revisor veiledning i hvordan revisor skal vurdere om et regnskapsrammeverk er akseptabelt. I hovedsak vil regnskapsrammeverk fastsatt av nasjonale eller internasjonale standardsettere vanligvis anses å være akseptable, mens andre rammeverk må vurderes ved hjelp av de samme kriterier som i ISAE 100.

• Det gis veiledning om hvordan revisor skal behandle informasjon i årsrapporten som ikke omfattes av revisjonsberetningen. Det må klart fremgå at slik informasjon ikke er revidert.

• Datering av revisjonsberetning skal skje når revisor har tilstrekkelig og hensiktsmessig bevis for å trekke en konklusjon om årsregnskapet. Ofte vil dette være samme dato som styret godkjenner årsregnskapet.

• ISA 700 omhandler revisors rapportering om årsregnskapet er avlagt i overensstemmelse med et akseptabelt regnskapsrammeverk. I tillegg finnes det i mange land tilleggskrav om revisors rapportering. I Norge må revisor for eksempel også uttale seg om registrering og dokumentasjon. Denne typen uttalelser skal nå komme i et eget avsnitt etter konklusjonsavsnittet om selve årsregnskapet.

• Ordlyden i revisjonsberetningen er endret mht. å klargjøre ledelsens og revisors ansvar, en oppdatert beskrivelse av revisjonsprosessen for å inkorporere de nye risikostandardene, samt en avklaring av revisors ansvar med henblikk på intern-kontroll.

• Revisjonsberetningen døpes om til Uavhengig revisors uttalelse.

Revisjonskomiteen vil vurdere å avgi høringssvar til IAASB. Når standarden vedtas i slutten av 2004 vil bearbeidelsen til norsk starte opp. Høringsforslaget finnes på www.revisornett.no

Revisjon av konsernregnskap - forslag om endringer i ISA 600

Den internasjonale revisjonskomiteen har sendt ut et forsag om omfattende endringer i «ISA 600 The Work of Related Auditors and Other Auditors in the Audit of Group Financial Statements» og en ny revisjonsuttalelse «The Audit of Group Financial Statements».

Det har lenge vært etterspørsel etter retningslinjer for revisjon av konsernregnskap. Den foreslåtte revisjonsuttalelsen gir nærmere retningslinjer for revisjon av konsernregnskap når revisor tar ansvaret for konsernregnskapet alene. Den er altså nødvendig lesning sammen med ISAen.

Det foreslås retningslinjer for

• når revisor skal vurdere å be en annen revisor å gjøre arbeid på deler av konsernregnskapet,

• hvilke kriterier som skal gjelde for å dele ansvaret for revisjonen av konsernregnskapet,

• hvilke vurderinger revisor skal gjøre når oppdrag skal aksepteres eller fortsettes,

• hvordan den andre revisorens kvalitetskontrollprosess skal vurderes,

I revisjonsuttalelsen er den nye risikomodellen reflektert. Revisjonskomiteen vil vurdere å avgi høringssvar til IAASB. Når standarden vedtas i slutten av 2004 vil bearbeidelsen til norsk starte opp. Høringsforslaget kan lastes ned fra www.revisornett.no.

Utdeling fra Finansmarkedsfondet

Finansmarkedsfondet består av vel 200 millioner kroner. Avkastningen skal deles ut til forskning, utdanning og allmennopplysning innenfor finansmarkedsområdet. Søknadsfrist for første gangs utlysning er 1. mars 2004. Enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner kan søke om midler. Et styre bestående av ni personer, ledet av Einar Forsbak, beslutter utdeling. Finansdepartementet har fastsatt vedtekter for fondet. Utdeling av midler skal skje fra fondets avkastning. Denne avkastningen vil utgjøre ca. 10 millioner kroner i året i 10 år fremover, på grunnlag av fast rente som løper i 10 år.

Det utlyses midler fra fondet første gang 19. desember 2003 med søknadsfrist 1. mars 2004 slik at første utdeling kan skje i 2004. Utlysningsteksten er gjengitt i sin helhet her. Privatpersoner, organisasjoner og ulike institusjoner kan søke om tildeling av midler til forskning, utdanning og allmennopplysning innenfor finansmarkedsspørsmål, på grunnlag av kriteriene som er fastsatt i vedtektene.

Se blant annet nettsidene til Norges forskningsråd - http: //www.forskningsradet.no - for mer informasjon.

Sarbanes-Oxley blues

Det er laget en morsom sang om Sarbanes-Oxley act. Det er vel tvilsomt om den noen gang vil nå særlig høyt på hitlistene, men den er et morsomt innspill i debatten. Sangen kan høres på: http://www.headwatersmb.com/content/audio_02.html

Høyere grenser for revisjonsplikt i England

Fra 30. januar 2004 gjelder det nye grenser for revisjonsplikt i England. Grensen for aksjeselskaper øker fra 1 million pund til 5,6 millioner pund i salgsinntekt eller tilsvarende 70 millioner kroner. Det anslås at endringen medfører at 69.000 selskaper ikke lenger trenger å få sine årsregnskaper revidert.

Leasing/Fond for fjerningsutgifter mv.

16. januar kom IASBs International Financial Reporting Interpretations Committee (IFRIC) med to nye høringsutkast.

D3 Determining whether an arrangement contains a lease (transaksjoner som inneholder leasing) gir veiledning om i hvilke tilfeller en transaksjon eller serie av transaksjoner skal regnskapsføres i samsvar med IAS 17 om leasing selv om transaksjonen(e) ikke formelt sett har form som en leieavtale. Uttalelsen omhandler hvordan en kan fastslå at transaksjon(er) er eller inneholder en lease som definert i IAS 17, når en slik vurdering eller en revurdering skal gjøres og hvis transaksjonen(e) er eller inneholder en lease, hvordan leasing betalingene skal separeres fra andre elementer i transaksjonen(e).

D4 Decommissioning, Restoration and Environmental Rehabilitation Funds (fond for fjerningsutgifter mv.) omhandler regnskapsføring når en separat enhet (et fond) tilføres midler som skal dekke fjerningsutgifter eller miljørehabiliteringsutgifter. Spørsmålene som omhandles er hvordan foretak som yter midler til fondet skal regnskapsføre sin andel i fondet og hvordan de skal regnskapsføre en eventuell forpliktelse til å yte ytterligere midler til fondet, for eksempel ved en annen deltakers konkurs.

Begge høringsutkastene har kommentarfrist 19. mars 2004. De er fritt tilgjengelige på IASBs hjemmesider www.iasb.org.uk.

Normrentesatsen for mars og april er fastsatt

Fra 2004 ble det innført nye prinsipper for fastsettelse av normrentesatsen som innebærer at rentesatsen kan bli endret inntil 6 ganger per år (hver annen måned). Normrentesatsen skal brukes ved beskatning av rimelige lån i arbeidsforhold. Normrentesatsen for mars og april fastsatt til 3,25%. Dette er den samme satsen som ble benyttet for januar og februar.

Koordinert kontroll med IFRS (enforcement)

Den europeiske revisorforeningen FEE la i begynnelsen av januar frem forslag om et europeisk organ for å koordinere kontrollen av finansiell rapportering i Europa. Formålet med en slik koordinering er å bidra til at IFRS blir brukt på en konsistent måte i Europa.

FEE uttrykker i sitt diskusjonsnotat bekymring for at målet om et felles europeisk kapitalmarked ikke kan bli nådd dersom sammenlignbarhet av finansiell informasjon ikke blir ivaretatt. Kontrollen av den finansielle rapporteringen skal skje på nasjonalt nivå. Et europeisk organ for å koordinere aktivitetene til de nasjonale kontrollorganer vil bidra til at IFRS blir praktisert på samme måte og at man blir informert om praktiseringen i 28 land.

FEE understreker at fortolkninger av IFRS fortsatt bør utgis av IFRIC (International Financial Reporting Interpretations Committee).

Endringer i regnskapsloven

Det er foretatt endringer i regnskapsloven som nødvendige EØS-tilpasninger. Samtidig er overgangsordningen for bruk av egenkapitalmetoden og bruttometoden forlenget. Endringene trådte i kraft 1. januar 2004.

Standardsetting i USA

I USA har revisjonsstandarder så langt vært laget av Auditing Standards Board (ASB) som drives av den amerikanske revisorforeningen AICPA. Etter at Sarbanes-Oxley Act ble vedtatt i USA har Public Company Accounting Oversight Board (PCAOB) overtatt standardsettingen for revisjon. De har foreløpig overtatt revisjonsstandardene fra ASB og sier at de skal gjelde i en interimsperiode. Interimsperioden vil vare til PCAOB har vurdert om de synes de eksisterende standardene kan være slik de er eller om det må foretas endringer eller skrives nye standarder. Revisjonsstandardene fra PCAOB vil gjelde børsnoterte foretak.

Hva som skal skje med ASB er foreløpig uklart. Foreløpig har ASB selv uttalt at de vil fortsette å utgi revisjonsstandarder som skal gjelde for amerikanske selskaper som ikke er børsnoterte. Dette vil i tilfelle føre til to standardsett i USA. Det virker ikke spesielt fornuftig med tanke på den globale endringen i retning av internasjonale revisjonsstandarder som pågår i øyeblikket.

Når det gjelder mulighetene for å påvirke innholdet i de amerikanske revisjonsstandardene så vil høringsrunden bli den eneste reelle muligheten. PCAOB vil ikke organisere seg med en rekke «rådgivende grupper» slik IAASB har gjort.

Omtale av likestilling i årsberetningen

I årsberetningen for 2003 skal det redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Små foretak kan normalt begrense redegjørelsen til å opplyse om andel av kvinner og menn i virksomheten fordelt på ansatte og styret, jf. NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak.

Likestillingsombud Kristin Mile sier i en kommentar blant annet at «Hensikten med likestillingslovens nye bestemmelse er å få til endringer i arbeidslivet. Redegjørelsen er bare et redskap. Den virkelige jobben er å gjøre en aktiv og målrettet innsats for å jevne ut uønskede kjønnsforskjeller. Her må bedriften ta utgangspunkt i sin egen virkelighet og i de utfordringer man selv opplever.»

Likestillingsombudet har utarbeidet veiledninger om aktivitets- og redegjørelsesplikten i offentlig og privat sektor. De kan lastes ned fra www.likestillingsombudet.no.

Endring i gebyrsatsene for registrering i Brønnøysundregistrene

Fra 1. januar 2004 er det fastsatt nye gebyrer for registrering mv. i Brønnøysundregistrene. Tidligere var gebyrsatsene knyttet opp mot størrelsen på rettsgebyret. Dette førte til at registrene gikk med et betydelig overskudd. Gebyrsatsene er nå løsrevet fra rettsgebyret og er i stedet fastsatt i en egen forskrift. Det er meningen at gebyrene ikke skal være større enn at de dekker kostnadene ved registrene.

De viktigste gebyrsatsene som gjelder fra 1. januar 2004 finnes på www.revisornett.no

Skattefri dekning av ansattes internettabonnement

Det er sterke begrensninger i adgangen til å få dekket internettabonnement skattefritt gjennom hjemme-pc ordningen, for eksempel ved at den ansatte trekkes i lønn for et ADSL-abonnement. For det første må ordningen løpe sammen med og samtidig med en hjemme-pc ordning (utlån av pc fra arbeidsgiver). Dessuten må arbeidsgiver stå som formell avtalepart med internettleverandøren.

Arbeidsgiver kan imidlertid dekke deler av arbeidstakerens egne utgifter til internett/bredbåndsabonnement uten at dette utløser skatteplikt for den ansatte eller arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver. Dette følger av en uttalelse fra Finansdepartementet den 10. november 2003. Forutsetningen er at arbeidstakeren bruker internettabonnementet også til tjenstlig bruk (arbeider en del hjemmefra).

Utgangspunktet er at bare den delen av arbeidsgivers dekning av arbeidstakers kostnader som relaterer seg til tjenstlig bruk av bredbåndsabonnementet er skattefri. Departementet ser at det kan være problematisk å fordele kostnadene mellom tjenstlig bruk og privat bruk. Man har ikke noe å bemerke til at det kan benyttes en sjablon på 50/50 på dette område, når det ikke godtgjøres at en annen fordeling gir et riktigere resultat.

Når det gjelder dekning av ansattes tjenstlige bruk av ordinært internettabonnement (ikke bredbånd/ADSL, men ordinær telefonlinje/ISDN), gjelder de ordinære reglene om dekning av ansattes telefonutgifter.