- begynner en ny tid?
De endrede versjonene av IAS 32 Financial Instruments: Disclosure and Presentation og IAS 39 Financial Instruments: Recognition and Measurement skal tas i bruk i forbindelse med implementering av IFRS i 2005. Forutsetningen er at de godkjennes av EU.* Porteføljesikring av renterisiko er omhandlet i eget høringsutkast, og vil ikke foreligge som standard før i mars 2004.
Spesielt IAS 39 har vært omdiskutert, og mange har ventet i spenning på hvilke endringer som ville bli gjort i denne standarden. I forbindelse med forslag til endringer i IAS 39 mottok nemlig IASB mange høringssvar. Flere av høringssvarene foreslo endringer i kriteriene for sikringsføring, og selv om den endrede versjonen av IAS 39 har hensyntatt enkelte av høringskommentarene, vil nok de fleste regnskapsprodusenter fremdeles oppfatte IAS 39 som en regelbasert standard som ikke hensyntar metodikken og systemene som benyttes i foretakenes risikostyring. For eksempel er kravene til dokumentasjon og testing av sikringseffektivitet både tids- og ressurskrevende, siden de må tilfredsstilles for hvert sikringsforhold som foreligger.
Uensartet praksis
Norsk regnskapspraksis vedrørende finansielle instrumenter har vært uensartet. På sentrale områder som regnskapsmessig behandling av derivater, sikringsbokføring og verdsettelse av finansielle instrumenter har mangelen på klare og entydige regler ført til at det har utviklet seg en praksis som både er uklar og vanskelig å få innsikt i. Det som følge av mangel på tilleggsinformasjon. For regnskapsbrukerne vil en mer konsistent behandling av slike forhold i foretakenes regnskaper kunne bidra til økt sammenlignbarhet, og kanskje vil IAS 39 bidra til dette.
Fra 2005 må som kjent børsnoterte foretak i Europa benytte IAS/IFRS i konsernregnskapet. Det vil innebære at flere norske børsnoterte foretak må foreta betydelige endringer i sin regnskapsmessige håndtering av finansielle instrumenter. Jeg skal i det følgende kort gjennomgå enkelte forhold:
Sikringsføring
For at sikring skal kunne benyttes regnskapsmessig er det en rekke stringente krav som må tilfredsstilles. Enkelte av disse kan medføre system- og prosedyremessige endringer (dokumentasjon, testing av sikringseffektivitet), mens andre kan medføre at flere sikringrelasjoner som foreligger i norske foretak i dag ikke vil kvalifisere som sikringsforhold etter IAS 39. Kravet om at sikringen ved start av sikringsforholdet må forventes å være svært effektiv* Det foreligger to krav til sikringseffektivitet; (i) prospektiv sikringseffektivitet; dvs. at sikringsforholdet må, for at det skal kvalifisere som sikring, forventes å være svært effektivt, (ii) retrospektiv sikringseffektivitet; dvs. at ved etterfølgende måling (minst ved hver regnskapsavleggelse) må sikringseffektiviteten være innenfor et intervall på 80-125 %. Regelen for prospektiv sikringseffektivitet har vært foreslått endret, men på styremøtet i oktober 2003 besluttet IASB at det skulle være strengere krav til forventet sikringseffektivitet ved start av sikringsforholdet enn reglene om 80-125 % som benyttes ved senere testing av faktisk effektivitet. (tilnærmet 100 prosent effektiv) har medført at flere foretak må endre på sin sikringsstrategi fordi gjeldende praksis ikke vil klare å møte dette kriteriet. Et annet forhold som det er viktig å være klar over for norske foretak er at dersom et valutalån benyttes som sikringsinstrument i en sikringsrelasjon, så må det utpekes som sikringsinstrument i hele perioden lånet er utestående.
Verdsettelse
Alle derivater måles til virkelig verdi, uavhengig av om de benyttes som sikringsinstrument eller ikke. Alle aksjeposter som ikke er regnskapsført som datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet skal også måles til virkelig verdi. I tillegg vil foretakene ha en «fair value measurement option», dvs. at de kan, hvis ønskelig, velge å verdsette hvilket som helst finansielt instrument til virkelig verdi. IAS 39 inneholder også et verdsettingshierarki som må følges i vurderingen av hva som er virkelig verdi. Skjønnsmessige vurderinger vedrørende verdien av langsiktige plasseringer vil ikke kunne benyttes regnskapsmessig, med mindre de er i overensstemmelse med observerbare markedspriser eller anerkjente verdsettelsesmodeller (hvis ikke observerbare markedspriser forefinnes).
Innebygde derivater* Et «embedded derivative» kan noe forenklet forklares som et derivat som er innebygd i en kontrakt eller lignende og som påvirker kontantstrømmene fra eller verdien på kontrakten på samme måte som et frittstående derivat ville kunne gjort.skal i betydelig større grad enn gjeldende norsk regnskapspraksis skilles ut og måles til virkelig verdi.
Tilleggsopplysninger
Ved implementering av IAS 32 og IAS 39 for norske foretak vil en av de mest synlige effektene av dette være den økte mengden av tilleggsinformasjon.
Dette er bare eksempler på forhold som viser de utfordringer regnskapsprodusentene står ovenfor. IASB har for øvrig vedtatt at foretak som utarbeider IFRS-regnskap for første gang i 2005 ikke behøver å innarbeide effektene av IAS 32 og IAS 39 om finansielle instrumenter fra 1. januar 2004 (sammenligningstall), men kan vente til 1. januar 2005.
