Fradrag for tapsavsetninger
Overligningsnemnda ved SFS fattet nylig vedtak i sak nr. 2001-027 der spørsmålet var om selskap A hadde rett til inntektsfradrag for tapsavsetninger knyttet til leasingkontrakter etter skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g.
Regnskapsmessig ble leasingkontraktene behandlet som utlån, mens de skattemessig ble behandlet som utleie av driftsmidler. I tråd med sistnevnte ble driftsmidlene leasingkontraktene knyttet seg til, avskrevet etter saldosystemet. I motsetning til ligningsnemnda, kom overligningsnemnda til at selskapet hadde krav på inntektsfradrag for tapsavsetninger knyttet til leasingkontrakter.
Faktum
A er et finansieringsselskap med hovedprodukter innen leasing, factoring og bilfinansiering, der leasingporteføljen utgjør omtrent halvparten. I regnskapet blir leasingkontraktene behandlet som finansielle leieavtaler, og de føres som utlån i balansen. Selskapet anser seg dermed ikke som regnskapsmessig eier av de driftsmidlene leasingkontraktene knytter seg til. Skattemessig behandles leasingkontraktene som avtaler om utleie av driftsmidler. I motsetning til hva som gjelder regnskapsmessig, anser selskapet seg dermed skattemessig som eier av de underliggende driftsmidlene, og driftsmidlene avskrives etter saldosystemet.
Avdrag og rente
Når det gjelder leiebetalingene fra leasingkundene, splittes disse i en avdragsdel og en rentedel. Rentedelen inntektsføres som ordinære renteinntekter i resultatregnskapet, og avdragsdelen reduserer den bokførte verdien av leasingkontraktene. I og med at selskapet anses som skattemessig eier av de underliggende driftsmidlene, anses leiebetalingene fra leasingkundene som skattepliktig inntekt i sin helhet. Rentedelen inngår i det regnskapsmessige resultatet som ordinære renteinntekter, og kommer derfor til beskatning via regnskapet. Avdragsdelen kommer til beskatning ved at den reduserer den regnskapsmessige verdien av leasingkontraktene, slik at det oppstår midlertidige forskjeller som øker det beløp som inngår i skattepliktig resultat via de midlertidige forskjellene.
I henhold til tapsforskriften* Forskrift av 14. november 1991 nr. 4236 for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak og Den norske Industribank A/S om vurdering av tap på utlån, garantier m.v. § 3 første ledd, er banker og finansieringsforetak mv. forpliktet til å foreta nødvendige avsetninger til dekning av tap på sine utlåns- og garantiporteføljer. I og med at leasingkontraktene regnes som utlån regnskapsmessig, skal det foretas tapsavsetninger på disse. Tapsavsetningene føres som en egen post i balansen. Den regnskapsmessige verdien av leasingkontraktene som inngår i beregningen av de midlertidige forskjellene, påvirkes dermed ikke av tapsavsetningene. Tapsavsetningene kommer derfor til fradrag også skattemessig.
Dobbelt fradrag
Det problematiske i så henseende, er at fradrag for tapsavsetninger på leasingkontrakter kommer i tillegg til fradrag for saldoavskrivninger på gjenstandene de samme leasingkontraktene knytter seg til. Det oppstår dermed en situasjon der selskapet får dobbelt fradrag; både for tapsavsetninger og for saldoavskrivninger. Imidlertid reverseres tapsavsetningene når leasingkontrakten innfris eller ved konstatering av endelig tap, ved at tapsavsetningene inntektsføres. Det er altså ikke snakk om et endelig dobbelt fradrag, men en tidfestingsfordel. Spørsmålet i saken var om det forelå rett til inntektsfradrag for tapsavsetninger på leasingkontrakter som var behandlet som utlån regnskapsmessig og utleie av driftsmidler skattemessig, til tross for at dette medførte en tidfestingsfordel for selskapet.
