AKSJONÆRENES VIKTIGSTE RETTIGHETER
Artikkelen er en oppfølgning og utdyping av oversiktsartikkelen “Aksjonærenes viktigste rettigheter” i Revisjon og Regnskap nr. 5 2003, skrevet av advokatene Koll Lunde og Nymoen, samt statsautorisert revisor Frode Svaboe, alle fra KPMG.
Artikkelen kommenterer og utdyper oversiktsartikkelen, med fokus på sentrale punkter knyttet til aksjonærenes rettigheter, spesielt der det er standpunkter i oversiktsartikkelen som kan diskuteres. Med dette utgangspunkt omhandles enkelte sentrale sider ved aksjonærenes tilsynsrettigheter, utøvelse av forkjøpsrett, kapitalforhøyelse ved tingsinnskudd, særlige flertallskrav ved fisjon og fusjon, samt minoritetsproblemer ved utdeling av konsernbidrag.
1 Kort om forholdet mellom aksjelov, vedtekter og aksjonæravtale
Ved vurderingen av rettsforholdet mellom aksjonærene må man nødvendigvis ta utgangspunkt i aksjeloven (asl) og allmennaksjeloven (asal), men begge lover åpner for en stor grad av egen tilpasning gjennom vedtekter eller aksjonæravtale. På en del punkter er imidlertid aksjelovene ufravikelige. En vesentlig begrensning i avtalefriheten vedrørende aksjonærenes rettigheter finner man i asl/asal § 5-3 annet ledd. Bestemmelsen er et ufravikelig hinder for gyldigheten av vedtektsbestemmelser som fastsetter stemmerettsbegrensninger som begrenser rekkevidden av aksjelovenes bestemmelser som gir minimumsrettigheter til en aksjonær eller gruppe av aksjonærer som representerer en nærmere angitt del av aksjekapitalen.
For aksjonæravtaler gjelder ikke begrensningen i asl/asal § 5-3 annet ledd, men bestemmelser i en aksjonæravtale som vesentlig tilsidesetter minoritetsvernet, kan tenkes tilsidesatt eller lempet etter avtalelovens § 36. I fortsettelsen av dette oppstår spørsmålet om det får selskapsrettslige konsekvenser dersom en aksjonæravtale med slike bestemmelser ikke overholdes.
Når aksjelovenes regler om aksjonærrettigheter vurderes, bør man se disse i sammenheng med selskapets stilling, styrets ansvar og plikter, aksjonærenes rettigheter enkeltvis og aksjonærfellesskapet under ett, samt forholdet til selskapets kreditorer og offentlige myndigheter. I tillegg kommer skatte- og regnskapsmessige regler. Et område som klart viser sammenhengen mellom de ulike vinklingene og behovet for å se sammenhengen i regelverket, er minoritetsaksjonærenes krav på utbytte ved utdeling av konsernbidrag.
