Spesifikasjon av revisors honorar

Bakgrunnen for diskusjonen om spesifikasjon av revisors honorar er kravene til revisors uavhengighet som har gitt seg utslag med en bestemmelse i regnskapsloven §§ 7-31 og 7-44, begges første ledd annet punktum med krav om spesifikasjon av revisors honorar i henholdsvis revisjon og andre tjenester.

Revisorloven § 4-7 med forskrifter sier at samarbeidende selskaper skal sees under ett med revisjonsselskapet i forhold til bestemmelsene i uavhengighetskapitlet. Det innebærer at honorar fra samarbeidende selskaper skal inngå i det honoraret som skal angis, både for revisjon og honorar for andre tjenester. Opplysningsplikten innebærer, for konsernregnskapet, at revisjonshonoraret for revisjon av alle datterselskaper skal med, uansett om de revideres av konsernrevisor eller ikke. Videre må «andre tjenester» som leveres av disse revisorene eller selskaper de samarbeider med, også tas med.

I DnRs sirkulære 2003-179 er det drøftet hvordan revisors honorar bør spesifiseres i notene til årsregnskapet, og det konkluderes med at honoraret minst bør spesifiseres i to kategorier:

1. honorar for revisjon

2. honorar for øvrige tjenester

Det er ikke noe i veien for å foreta en ytterligere oppsplitting dersom det oppfattes som mer hensiktsmessig i det enkelte tilfelle. Det naturlige vil da være å anvende gruppene fra EUs rekommendasjon om uavhengighet, som er: revisjonstjenester, andre attestasjonstjenester, skatterådgivning og andre ikke-revisjonstjenester. Noen av de tjenestene som ellers klassifiseres som revisjonstjenester vil da kunne falle i gruppen «andre attestasjonstjenester».