Forenklinger for små foretak
Formålet med forenklinger for små foretak er å redusere disse foretakenes ressursbruk til utarbeidelse av årsregnskap. Det er således en målsetting at forenklinger tillates innenfor det som er forsvarlig ut fra brukernes informasjonsbehov. Utvalget går inn for en videreføring av regnskapslovens system med forenklinger og unntak for små foretak.
Det er utvalgets inntrykk at overgangen fra små til øvrige foretak er byrdefull, og medfører ekstra kostnader for regnskapsprodusentene. Det foreslås derfor regler som forenkler overgang fra små foretak til øvrige foretak. Forenklingene knytter seg primært til unntak fra kravene om fullt ut sammenlignbare tall. Videre gis det for enkelte nye regnskapsoppstillinger og noter mulighet for å unnlate å utarbeide sammenligningstall i det hele tatt.
Utvalgets forslag til nye unntak og forenklinger er dels reelt sett nye forenklinger, og dels forenklinger som primært skyldes endringer eller innstramminger i hovedreglene. Det foreslås blant annet:
Små foretak skal alltid kunne velge kontinuitet ved fisjon. Dette er en reell ny forenkling og representerer en endring som har vært etterlyst i mange høringskommentarer og innspill. Etter gjeldende regler kan fusjon av små foretak alltid gjennomføres til regnskapsmessig kontinuitet og det er vanskelig å finne en god begrunnelse for at ikke tilsvarende unntak skal kunne gjelde også for fisjon.
En presisering i § 4-1 om at små foretak kan unnlate å ta hensyn til sikring. Bakgrunnen er at det forventes at regnskapspraksis knyttet til sikringsføring vil måtte strammes inn i Norge, i tråd med det som gjelder etter IAS/IFRS, hvilket ytterligere vil kunne komplisere de vurderinger som gjennomføres, og videre medføre at det i enda færre tilfeller kan være mulighet for små foretak å benytte sikringsføring.
Små foretak, uavhengig av endringer i reglene for øvrige foretak, kan fortsatt velge å foreta ordinære avskrivninger av goodwill, unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning og velge mellom kostnadsføring eller balanseføring av utgifter til utvikling. For alle disse tre områdene forventes det endringer og innstramminger i hovedreglene, primært gjennom standardsetting.
Utvalget legger opp til en videreføring av at små foretak kan vurdere finansielle instrumenter og varebaserte kontrakter med finansielt oppgjør i henhold til generelle vurderingsregler. Hovedreglene vil her tilsi at finansielle instrumenter mv. skal måles til virkelig verdi, forutsatt at virkelig verdi kan måles pålitelig.
Når det gjelder notekravene og årsberetning til små foretak, foreslås det også enkelte ytterligere forenklinger. Det foreslås i utgangspunktet å oppheve de krav som ikke følger av direktivene, men i noen få tilfeller er det av ulike hensyn likevel valgt å beholde slike krav.
Utvalgsflertallet er kommet til at små foretak bør kunne anvende reglene for øvrige foretak og børsnoterte foretak delvis eller fullt ut. Slike valg må gjøres innen rammen av regnskapsloven og være systematiske, dvs. at små foretak som velger å anvende reglene i en IAS/IFRS-standard ikke vil ha anledning til å velge ut deler av eller enkeltløsninger innenfor en standard.
I en særmerknad fra fire medlemmer er lovens struktur kommentert spesielt. Det prinsipielle utgangspunkt er at loven bør utformes med utgangspunkt i kravene for små foretak.
Foreninger, stiftelser mv. - regnskapspliktige uten økonomisk formål
Innenfor kategorien organisasjoner uten økonomisk formål, utgjør de ikke-økonomiske foreningene og de ikke-næringsdrivende stiftelsene den alt overveiende delen.
Sammenlignet med regnskapspliktige med økonomisk formål er brukerne av organisasjoners regnskap noe annerledes sammensatt, og har et noe annet informasjonsbehov. Informasjon om hvordan anskaffede midler blir benyttet, måloppnåelse og effektivitet er ofte sentral. Regnskapsbrukerne vil i mindre grad vektlegge informasjon om inntjening/resultat og egenkapital.
Flere av de problemene som er notert gjennom erfaring med gjeldende regnskapslov og mottatte innspill knytter seg til de grunnleggende prinsipper som er fastsatt i regnskapsloven, og hvordan disse skal og kan forstås for organisasjoner. Utvalget foreslår derfor at regnskapspliktige organisasjoner kan fravike de grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling, når dette kan anses som god regnskapsskikk for regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål.
I tillegg foreslår utvalget et unntak som vil kunne åpne for at en aktivitetsbasert oppstillingsplan kan benyttes for resultatregnskapet. Organisasjoner foreslås videre å kunne gjøre ytterligere avvik fra oppstillingsplanene i regnskapsloven, når dette kan anses som god regnskapsskikk for regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål.
Utvalget ser på flere områder behov for veiledning i god regnskapsskikk i en egen standard for regnskapspliktige uten økonomisk formål. En slik standard er videre en forutsetning for å gi de foreslåtte unntak et reelt og konkret innhold. Standardsetter oppfordres derfor å gi utvikling av en egen regnskapsstandard for regnskapspliktige uten økonomisk formål høy prioritet.
