Adgangen til å endre selvangivelse når utbytte utløser korreksjonskatt

AF Ragnar Evensen AS som er et datterselskap av AF-Gruppen ASA hadde i 1999 et regnskapsmessig overskudd på kr 22 700 238. Av dette ble det avsatt og utbetalt et utbytte på kr 20 mill. Beløpet ble imidlertid ikke overført selvangivelsens post 350 for beregning av korreksjonsinntekt, og selskapet ble først klar over at utbytteutdelingen ville utløse korreksjonsskatt etter at de mottok varsel fra Oslo ligningskontor 7.6.2000. Korreksjonskatten ble beregnet til kr 7 777 777.

I ekstraordinær generalforsamling 31.7 2000 ble det besluttet å gjøre om disposisjonen og overskuddet ble i samsvar med styrets nye forslag vedtatt overført til annen egenkapital. For utbetalingen på kr 20 mill til AF-Gruppen ASA ble det opprettet en låneavtale. Omgjøringen ble fulgt opp regnskapsmessig i mor- og datterselskapet og ny korrigert selvangivelse ble sendt inn 31.7.2000.

Ved ordinær ligning fastholdt imidlertid Oslo ligningskontor at opprinnelig selvangivelse måtte legges til grunn. Foruten en mindre reduksjon av beregnet korreksjonsskatt, fastholdt ligningsnemnda ligningen. Samtidig som selskapet påklaget saken til overligningsnemnda, tok selskapet ut stevning. Klagen ble derfor ikke behandlet.

Tingretten fastholdt ligningen og la til grunn at tre forutsetninger må være oppfylt dersom endringsadgang skal kunne innrømmes. Det må for det første foreligge en selskapsrettslig omgjøringsadgang. Det må videre foreligge en skatterettslig omgjøringsadgang, og for det tredje må avgjørelsen ikke høre inn under forvaltningens frie skjønn. Tingretten kom frem til at det verken forelå selskapsrettslig eller skatterettslig omgjøringsadgang og gikk derfor ikke inn på om avgjørelsen hørte inn under forvaltingens frie skjønn.

Lagmannsretten vurderte først om omgjøring var forenlig med selskapsrettlige regler. Retten viste til at aksjeloven § 3-7 kun fastslår plikt til tilbakeføring hvis utbytte er ulovlig utdelt. Når mottaker imidlertid hadde godtatt reverseringen og alle formalia for øvrig var fulgt i forbindelse med den nye beslutningen, la lagmannsretten til grunn at det selskapsrettslig var adgang til å omgjøre.

Det neste spørsmål lagmannsretten tok stilling til var om omgjøringen skulle få skattemessig virkning. Ved vurderingen stod det skattemessig innvinningsbegrep sentralt:

«En eventuell tilbakeføring kan skattemessig bare ses som en ny og selvstendig disposisjon mellom partene, og lagmannsretten er ikke enig med den ankende part i at en «innvunnet» fordel også må kunne «avvinnes» med virkning for beskatningen.»

Og videre hitsettes:

«Det legges til grunn at AF-Gruppen ASA pr. 6 mars 2000 hadde innvunnet aksjeutbyttet på to millioner (feilskrift for 20 mill) på slik måte at det ikke var adgang til for mor- og datterselskap til å reversere beslutningen med virkning for beskatningen. Den ankende part kunne følgelig ikke kreve å få lagt sin korrigerte selvangivelse til grunn ved ligningen, likesom Oslo likningskontor heller ikke hadde noen fakultativ adgang til å godta omgjøringen. Spørsmålet var ikke underlagt ligningsmyndighetenes skjønn, og det blir da ikke nødvendig for lagmannsretten å gå inn i partenes subsidiære betraktninger omkring domstolens prøvelsesrett vedrørende dette.»

Tingrettens dom ble stadfestet og i tillegg ble selskapet også dømt til å betale saksomkostningene for tingretten.