Estimat-usikkerhet (IAS 1)

Fire av elleve selskaper i Tilsynets utvalg anså klimarisiko som en viktig kilde til estimatusikkerhet. Postene som ble nevnt i forbindelse med estimatusikkerheten var varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (nedskrivningsvurderinger og levetidsestimater) og fjerningsforpliktelser. Tilsynet vurderer at klimainformasjonen som ble gitt i tilknytning til andre poster ofte var mangelfull, og angir at det er viktig å skille mellom klimainformasjon som gjelder andre relevante forhold enn estimatusikkerhet og klimainformasjon som vedrører estimatusikkerhet.

Tilsynet minner om kravene i IAS 1.125 til detaljert informasjon om regnskapspostene som er gjenstand for estimatusikkerhet, herunder postenes balanseførte beløp, og understreker at det i flere tilfeller er uklart om de opplyste balanseførte beløpene gjelder klimarisikoeksponerte poster spesielt, eller en blanding av like poster med ulik klimaeksponering.

Veiledningen i IAS 1.129 trekkes også frem. Denne veiledningen nevner informasjon om arten av estimatusikkerhet, sensitivitetsinformasjon, aktuelle utfall, og forklaring av endringer i forutsetninger som er innarbeidet i estimatene, som eksempler.

Skjønnsutøvelse og annen relevant informasjon (IAS 1)

Finanstilsynet trekker i sin rapport frem et selskap som opplyste at klimarisiko og andre klimarelaterte forhold ikke hadde vesentlig betydning for selskapets finansielle stilling og resultat. Tilsynet vurderer at denne opplysningen, en såkalt «negativ bekreftelse», kan være «gitt frivillig», eventuelt at informasjonen kan være gitt i tråd med kravet i IAS 1.122 om å opplyse om betydelig skjønnsutøvelse eller kravet i IAS 1.112(c) om å opplyse om forhold som ikke kreves i IFRS for øvrig, men som er relevant for å forstå regnskapet. Det første kan for eksempel være relevant dersom selskapet har utøvd krevende skjønn for å konkludere med at klimaeksponeringen er uvesentlig for regnskapet. IAS 1.112(c) er i prinsippet så vidtrekkende at den kan brukes som forklaring på all regnskapsinformasjon som ikke er eksplisitt påkrevd.

Tilsynet minner om at en ved vurdering av om klimaforhold er vesentlig for regnskapet må benytte en lengre tidshorisont enn de neste 12 månedene, at brukeres forventning til selskapets klimaeksponering må hensyntas og at negativ bekreftelse kan representere vesentlig informasjon.

Nedskrivninger (IAS 36)

Seks av de elleve selskapene i utvalget opplyste om klimarelaterte forhold i nedskrivningsvurderingen. Tilsynet vurderer tre av disse selskapenes opplysninger som mangelfulle, hovedsakelig fordi informasjonen var for generell, etter Tilsynets vurdering. For eksempel opplyste et av disse selskapene at klimarelaterte forhold antas å både ha negative og positive effekter i bruksverdiberegningen, uten at selskapet ga noe mer informasjon om hvilke deler av virksomheten som forventes å bli påvirket negativt og positivt. Tilsynet påpeker at denne typen informasjon ikke bare er mangelfull fordi brukeren ikke får relevant innsikt i klimapåvirkningen, men også fordi generell informasjonsgiving kan skape usikkerhet for brukerne i forhold til om selskapet faktisk er klimaeksponert, både i form av overgangsrisiko og fysisk risiko.

Flere selskaper ga informasjon om hvilke verdsettelsesforutsetninger som reflekterer klimarelaterte forhold, men uten å opplyse om hvordan klimarisikoen har påvirket de økonomiske forutsetningene. Kun to av de seks selskapene opplyste at de hadde anvendt scenarioanalyser for nedskrivningsformål. Tilsynet utfordret de øvrige selskapene under henvisning til IAS 36.30(b) som krever at en bruksverdiberegning skal reflektere forventninger om mulige variasjoner i beløp og tidsplan for fremtidige kontantstrømmer, særlig siden det heller ikke fremgikk om disse selskapene hadde innarbeidet variasjonsusikkerheten i diskonteringsrenten.

Flere av selskapene ga sensitivitetsanalyser som reflekterte usikkerheten i de ulike nedskrivningsforutsetningene, enkelte av dem konkret i forhold til ulike klimascenarioer. To av selskapene ga ingen sensitivitetsanalyse – noe som Tilsynet reiser spørsmål ved, særlig siden begge hadde oppgitt klimarelaterte forhold som kilde til betydelig estimatusikkerhet.

Tilsynet påpeker også at flere av selskapene utenfor regnskapet oppgir at det planlegges investeringer i anlegg og andre eiendeler for å redusere fremtidige utslipp, uten at det gis noe informasjon i regnskapet om hvordan utgående kontantstrømmer til planlagte investeringer er reflektert i nedskrivningsvurderingene.

Tilsvarende var det et selskap som opplyste utenfor regnskapet at det anså det som sannsynlig med inntektsbortfall i et segment som en konsekvens av stor klimarisikoeksponering, men som likevel la til grunn en positiv vekstrate i halen av prognoseperioden ved vurdering av goodwill allokert til samme segment.

Varige driftsmidler og
immaterielle eiendeler
(IAS 16 og IAS 38)

I utvalget var det kun henholdsvis ett og tre selskaper som opplyste at klimarisiko var vurdert ved fastsettelse av utnyttbar levetid på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. To av disse hadde samtidig opplyst at det var betydelig estimatusikkerhet knyttet til utnyttbar levetid som et resultat av klimarisiko, men uten å gi ytterligere informasjon om usikkerheten, som for eksempel informasjon om de klimarelaterte forutsetningene og sensitiviteter. De øvrige selskapene, de som ikke tok opp klimarisiko som viktig element i vurderingen utnyttbar levetid, hadde alle gitt informasjon utenfor regnskapet som tilsa at de anså klimarelaterte forhold som et viktig område, og flere av dem hadde utenfor regnskapet gitt informasjon som tilsa at utnyttbar levetid kan være påvirket av klimarisiko.

Finanstilsynet vurderer at konsistensen mellom informasjonen som gis utenfor og i regnskapet om utnyttbar levetid til dels er mangelfull. Tilsvarende opplyste flere av selskapene i utvalget at de forventet investeringer i ny teknologi for å tilpasse virksomheten til klimautfordringene utenfor regnskapet, men under halvparten av dem oppfylte minimumskravet i IAS 38.126 til å opplyse om kostnadsført FoU i perioden.

Driftsinntekter og
segmentrapportering
(IFRS 15 og IFRS 8)

IFRS 15.114 stiller krav om inndeling av kundekontraktinntekter i ulike kategorier. Ingen av selskapene i utvalget gjorde noen form for klimarelatert inndeling av driftsinntekter, som for eksempel inntekter fra lavutslippsaktiviteter adskilt fra inntekter fra andre aktiviteter. Tilsynet minner om at inndeling mellom inntektsstrømmer med ulikt klimaavtrykk kan være nødvendig for en brukers forståelse av et selskaps inntjeningspotensial.

Et av selskapene i utvalget hadde imidlertid tilpasset segmentrapporteringen sin slik at aktiviteter med ulik klimarisikoeksponering sammenlignet med selskapets øvrige aktiviteter ble rapportert som et eget segment. Andre selskaper kommuniserte et tilsvarende skille utenfor regnskapet uten at det hadde fått konsekvenser for segmentrapporteringen i regnskapet. Tilsynet reiser i rapporten spørsmål ved om et eller flere av disse selskapenes segmentrapportering er i samsvar med kravene i IFRS 8.

Andre forhold

Finanstilsynet kommenterer i rapporten at selskapene i liten grad omtaler grønn finansiering i regnskapet selv om det er omtalt utenfor regnskapet. Videre fremkommer det at Tilsynet også vurderte andre områder som fortsatt drift-opplysninger (IAS 1), beholdninger (IAS 2), virkelig verdi-måling (IFRS 13), restverdi (IAS 16), avsetninger og betingede forpliktelser (IAS 37) og utsatt skattefordel (IAS 12), uten at utbredte mangler ble identifisert.